Hopp til innhold

Illustrasjonsfoto

Foto: Getty Images

– Selvfølgelig underviser vi i barnehagen!

– Vi må fylle undervisningsbegrepet i barnehagen selv, sier prosjektleder i Barnehagenett, Solveig H. Tollefsen.

Av: Solveig H. Tollefsen er prosjektleder er Barnehagenett
28.11.2017

Undervisning er for mange forbundet med en skolestruktur hvor lærer formidler kunnskap til barna. Hvor barna sitter på stoler og rekker opp hånda, mens læreren peker ut hvem som får svare. Det finnes kun rette og gale svar.

Et av svarene på hvorfor vi ikke bruker ordet undervisning i barnehagen er fordi skolesektoren, så langt, har hatt definisjonsmakten på dette ordet. Vi må fylle dette ordet selv, som forsker Per-Einar Sæbbe påpeker (barnehage.no). Men, det krever en bevissthet rundt selve begrepet. 

Selvfølgelig underviser vi i barnehagen. Hvordan skal vi ellers kunne kalle oss en pedagogisk institusjon, og svare på vårt pedagogiske mandat? Vi er alle klar over at vi underviser barna, vi har klare læringsmål, og vi titter dog etter tegn til læring hos barna, for å se om vi har oppnådd målene gjennom vår jobbing. Men, det finnes få tradisjoner som innebærer å snakke med barna om hva vi skal jobbe med, eller snakke med foreldrene om måla med arbeidet vårt.

Hvorfor skal vi egentlig gi ut månedsplaner og andre planer, hvis vi ikke skal fortelle hva som er målet med det, og hvordan vi har tenkt til å nå det? 

Vi som jobber i barnehage underviser annerledes enn i skolen. De som underviser er lydhøre overfor signaler fra den som undervises, og forandrer undervisningen som svar på disse signalene. Man må kunne improvisere. Det er ikke dette vi forbinder med tradisjonell undervisning i skolen. 

Vi er nok et splittet lag blant pedagoggruppen som jobber ute i barnehagene. Noen ser problematisk på det at vi skal kalle det undervisning, og mener at vi skal ivareta leken som hovedaktivitet, og la barna styre den selv. Jeg er veldig enig i at leken skal ivaretas! Men, vi må også her tenke på hvordan vi skal ivareta barns læringsrom gjennom det fysiske lekemiljøet, voksenrollen, og barns medvirkning. Man må ha klare didaktisk planer!

Hvordan skal vi klare å følge planer og improvisere samtidig? Det ligger et par oppfatninger om motsetninger der ute i praksisen vår. Det ene er barns medvirkning, det andre er planlegging. Men, dette er begrepspar som er forutsetning for god undervisning. Sannheten er at jo bedre man har planlagt, jo lettere er det å følge barnas innspill. Det er avgjørende at pedagogen har et klart læringsmål og er pålogget og møter barna der de er med deres erfaringer, slik at de kan utvikle en undervisning som svarer til barnehagens oppdrag.

God undervisning i barnehagen krever gode lyttere. Jeg kan bekrefte at det finnes mange dyktige pedagoger der ute i praksisen, som er gode til å planlegge aktiviteter som står i tråd med våre styringsdokumenter. God gjennomføring er avhengig at et vekselspill mellom de voksne og barna.

De skal veksle mellom å være initiativtakere og lyttere, og både barna og de voksne bidrar til at kommunikasjonen og samspillet utvikler seg. I dette samspillet dukker det opp spørsmål som den voksne skal undre seg over sammen med barnet, de forteller om hvorfor ting er som det er. De skal De skal underbygge fakta. De skal vise barna hva som ligger under. De skal undervise! 

Vi har ikke individuelle læringsmål i barnehagen, men det betyr ikke at barn ikke skal lære. Barna skal utvikle nysgjerrighet og forståelse for barnehagen og kulturen rundt seg. De voksne skal utfordre og støtte barna i forståelsesprosessen. Dette er undervisning i barnehagen!

Henviser til boka «Å undervise barn i barnehagen» (Doverborg, Pramling og Pramling, 2015).

Hva mener du undervisningsbegrepet i barnehagen skal bety? Si din mening i kommentarfeltet eller send oss et debattinnlegg til red@barnehage.no.

Les flere barnehageaktuelle saker på Barnehagenett sin blogg.

comments powered by Disqus

På forsiden