Hopp til innhold

Illustrasjonsbilde.

Foto: Istock

– Statlig hvitvasking av privates utbytte?

– Etter at det statlige øremerkede tilskuddet til barnehager ble innlemmet i det generelle statstilskuddet i 2011 og private barnehager nå skal behandles økonomisk likeverdig med utgangspunkt i kostnadsnivået i kommunens egne barnehager, har det oppstått en situasjon som setter hele sektoren under press og går på kvaliteten løs, mener den pensjonerte barnehagelæreren Arne Bråten.

Av: Arne Bråten, pensjonert førskolelærer i Jessheim
06.11.2017

Tim A. Holmvik fra Høyre som er leder av Hovedutvalg for skole og barnehage i Ullensaker kommune, har i Romerikes Blad 3. november et godt innlegg om barnehagens rolle og ikke minst dens plass i det helhetlige utdanningsløpet og forsikrer om at Ullensakerbarnehagene er trygge, kompetente og en sentral del av det helhetlige læringsløpet.

Hvorfor dette kommer akkurat nå, er ikke godt å si. Men det kan være for å berolige barnehageforeldre når budsjettbehandlingen nå er i gang i den Frp- og Høyre-styrte kommunen vår etter mye turbulens i barnehagesektoren i vår.

Les saken her: Vurderer å slå sammen kommunale for å få kutte tilskudd til private. 

Denne viktige og naturlige plassen som barnehagene skal ha i utdanningsløpet er noe profesjonen i barnehagesektoren selv utrettelig har jobbet for i mange tiår. Stortingsflertallets barnehageforlik i 2003 om full barnehagedekning, likeverdig økonomisk behandling av private og offentlige barnehager og en maksimalpris var en milepæl. Dette ble på mange måter endelig stadfestet da ansvaret for barnehagene ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2005.

Dette var anerkjennelse av barnehagens viktige samfunnsoppdrag utover å være et tiltak for arbeidsmarked, likestilling eller familiepolitikk. Det var starten på å utvide og utvikle et av de viktigste samfunnsområdene til kanskje å bli den viktigste delen i et helhetlig utdanningsløp. Mye positivt har skjedd og skjer når det gjelder innhold og kompetanse. Bevisstheten om barnehagens betydning har nådd fra stortingssalen og langt ut i kommune-Norge, noe innlegget til Tim A. Holmvik vitner om.

Så trodde mange at alt lå til rette for videre samfunnsbygging tuftet på ideen om at utdanning er grunnlaget for all annen utvikling i samfunnet. Jeg er sikker på at de første pionerene som startet barneasylene i 1838, folkebarnehager på 1920-tallet og kvinnene bak Husmødrenes barnehager fra 1947 ville ha applaudert denne utviklingen. Men den videre utviklingen av området ble mye mer kronglete enn mange hadde sett for seg.

Denne anerkjennelsen av barnehagen som utdanning og Stortingets målsettinger for videre utvikling førte også til at regjeringen prøvde med ulike økonomiske tiltak og incitamenter for både å nå full utbygging og gi noenlunde like økonomiske vilkår slik Stortinget hadde vedtatt.

Mange kommuner var i godt gjenge og dette var en videre utvikling av egne planer, mens andre fikk en nesten uoverkommelig utfordring. Private, ideelle barnehager har hele veien hatt en viktig rolle og var i et visst omfang en naturlig del av kommunens barnehagetilbud. I denne fasen åpnet det seg et marked for en ny type barnehageaktører som valgte sektoren fordi det var mulig å tjene penger.

Det var ikke ukjent at store, private eiere allerede tjente penger i barnehagesektoren. Men disse nye aktørene var store konsern, og mange kommuner vendte seg til disse for å følge opp regjeringens målsettinger. Andre kommuner hadde allerede overlatt til private å bygge og drive deres barnehager fordi de ikke anså dette å være en kommunal oppgave, til tross for at var en utvikling på gang mot at barnehagene lovmessig skulle integreres i utdanningssystemet.

Etter at det statlige øremerkede tilskuddet til barnehager ble innlemmet i det generelle statstilskuddet i 2011 og private barnehager nå skal behandles økonomisk likeverdig med utgangspunkt i kostnadsnivået i kommunens egne barnehager, har det oppstått en situasjon som setter hele sektoren under press og går på kvaliteten løs. Mange kommuner ser på ulike kreative løsninger for å senke kostnadsnivået i egne barnehager for å slippe unna med utgifter til private barnehager, og det ser ikke ut til at Høyre og regjeringen og deres støttespillere vil ta grep fordi det er en villet utvikling tuftet på ideologi om økonomisk liberalisme.

Dette førte til den absurde situasjonen i Ullensaker, omtalt i media i vår, at kommunen ville utrede løsninger med blant annet å slå sammen syv kommunale barnehager til to eller fire, eller helprivatisere hele barnehagesektoren for å spare utgifter og dermed slippe å betale så mye til blant annet barnehagekonsernet Læringsverkstedet som driver åtte av de private barnehagene i Ullensaker og allerede tjener millioner.

En økning i kommunens egne driftsutgifter kunne i følge ordfører Tom Staahle (Frp) ha ført til en økning på 15-20 millioner kroner fra det ene til det andre året i tilskudd til de private eierne i kommunen. I følge Nettavisen hadde Læringsverkstedet på landsbasis en omsetning på 982,8 millioner kroner, og et overskudd på 43,6 millioner kroner bare første halvår i år.

Foreldrenes opprør stagget kommunen og formannskapet i den Frp- og Høyre-styrte kommunen vedtok å opprettholde de kommunale barnehagene. Man kan jo lure på hva slags barnehagemyndighet eller barnehageadministrasjon Ullensaker kommune ville blitt uten en eneste egen kommunal barnehage.

Høyres ideologi åpner for at ingen samfunnsområder er skånet for markedskreftene, verken infrastruktur eller for eksempel utdanning. Høyres versjon av personlige frihet og individets rett til å velge blir iscenesatt gjennom frislipp på alle områder hvor det er mulig. Dette gjøres ved at aktører slippes inn på mange forskjellige tjenesteområder for å skape en illusjon om valgfrihet, samtidig som det er fritt fram for å håve inn store overskudd.

I et slikt samfunn blir innbyggerne først og fremst oppdratt til å bli passive forbrukere som skal «shoppe» tjenester, det være seg energi til boligen, toget til Gjøvik eller en barnehageplass, i stedet for å oppdra innbyggerne til å bli aktive samfunnsborgere og viktige bidragsytere til fellesskap på viktige samfunnsområder som utdanning. Det er denne felles aktiviteten som bygger samfunnet, skaper felles arenaer og bidrar til å utvikle og styrke enkeltindividets personlige frihet og gjøre det i stand til å foreta langt viktigere valg i livet, valg som går langt ut over det å bli en god forbruker.

Hvis regjeringen ikke tar grep og ordner opp i tilskuddsordningen for barnehagene som setter kvaliteten under press, er jeg redd barnehagene ikke på noen måte klarer å oppfylle målsettingene i den nye rammeplanen. Heldigvis har det vært en høring fra Utdanningsdirektoratet om å øremerke et statstilskudd for å styrke den pedagogiske bemanningen i alle barnehagene, også de private, og det er på høring nå en styrking av grunnbemanningen i barnehagene.

Så er det kanskje ikke å forvente at Høyre skal endre ideologien som er partiets sjel, men man kan jo håpe på at det strammes inn på utbyttedansen på viktige samfunnsområder som utdanning slik at sektoren ikke må fortsette med å gi fra seg hundrevis av millioner av fellesskapets verdier som så sårt trengs for å styrke kvaliteten.

Det monner ikke for å løse det som jeg anser som et stort samfunnsproblem, å prøve slukke branner for å fjerne de grelleste flammene ved å sende inn et øremerket statstilskudd når det fortsatt sitter kyniske aktører i andre enden og tar ut uanstendige overskudd. Det smaker av statlig hvitvasking av private aktørers utbyttefest.

Har du meninger om privatisering og utbytte? Del i kommentarfeltet under eller send oss ditt debattinnlegg til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden