Hopp til innhold
Yaymikro

- En dårlig dag for private barnehager

STATSBUDSJETTET 2016: Regjeringen mener budsjettet representerer en historisk satsing på kvalitet i barnehagene. PBL mener det er det dårligste barnehagebudsjettet på mange år.

Av: Silje Wiken Sandgrind
07.10.2015

Finansminister Siv Jensen presenterte onsdag regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.

Der foreslår regjeringen blant annet å bruke 440 millioner kroner for å styrke kvaliteten i barnehagene. De vil også bevilge 180 millioner kroner for å fjerne forskjellen i finansieringen mellom private og kommunale barnehager, slik at tilskuddet til de private barnehagene økes fra 98 til 100 prosent av det de kommunale barnehagene får.

– Regjeringen bygger kunnskapssamfunnet, og det arbeidet starter allerede i barnehagen. Derfor øker vi satsingen på trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Vi vil legge til rette for at alle barn skal få en god start i livet, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Dårligste barnehagebudsjettet siden barnehageforliket

Mens Kunnskapsdepartementet (KD) presenterer budsjettet som historisk barnehagevennlig, er PBL av en helt annen oppfatning.

Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.
PBL

PBL har i en årrekke kjempet for likebehandling av private og kommunale barnehager. Administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, mener det er en milepæl at private og kommunale barnehager fra 2016 skal likebehandles. Han klarer likevel ikke å glede seg så veldig over dette gjennomslaget ettersom regjeringen velger å dekke inn den siste opptrappingen på to prosent ved å gjøre betydelige kutt i finansieringen av pensjonskostnadene.

– Dette er det dårligste barnehagebudsjettet siden barnehageforliket i 2003 og samlet en veldig dårlig dag for private barnehager. Dette handler om private barnehagers daglige drift og mulighet for å levere et basistilbud med høy kvalitet, kommenterer Olsen på pbl.no.

Kutter tilskuddet til private barnehager med 158 millioner

De 180 millionene som skal brukes for å oppnå likebehandling mellom private og kommunale barnehager skal nemlig finansieres ved å endre systemet for dekning av pensjons- og kapitalkostnader i private barnehager.

Ifølge regjeringens forslag skal de private barnehagene få et flatt påslag for pensjon på 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Private barnehager med særlig høye pensjonsutgifter skal få dekket disse etter søknad.

Nye regler for dekning av kapitalkostnader innebærer at kapitaltilskudd vil bli differensiert slik at nye barnehager med høye kapitalkostnader vil få høyere kapitaltilskudd enn eldre barnehager.

KD skriver i en pressemelding at: «Endringene som gjelder pensjon innebærer isolert sett en reduksjon i overføringene til de private barnehagene. Men omleggingen blir kombinert med at en øker tilskuddet til private barnehager fra 98 til 100 prosent av det de kommunale barnehagene får. Samlet sett kommer derfor private barnehager ut omtrent i null som følge av endringene.»

PBL er uenig i dette regnestykket.

– Det er gått snart 12 år siden ett samlet Storting lovet reell likebehandling. Regjeringen bruker 180 millioner kroner på å gå fra 98 til 100 % likebehandling. Samtidig tar regjeringen 338 millioner kroner som følge av nye regler for dekning av pensjons- og kapitalkostnader. 158 millioner kroner blir dermed dratt inn fra private barnehager. Dette rammer de enkeltstående og minste private barnehagene hardest, sier Arild M. Olsen.

Venter fortsatt på avgjørelse om finansieringsmodell

Endringene som foreslås i statsbudsjettet for «Økonomiske rammevilkår for barnehagene» - går kun på pensjons- og kapitaltilskuddsdekning.

Følgende valg gjenstår for regjeringen:

  • Valg av ny finansieringsmodell med nasjonal sats med lokaljustering for bemanning og pedagogtetthet
  • Eller videreføring av dagens modell som baserer seg på innhenting av alle kostnadene i kommunale barnehager for å beregne driftstilskudd

Regjeringen har ikke sagt noe om når avgjørelsen om fremtidig finansieringsmodell for private barnehager skal fattes. PBL mener imidlertid det haster med en avgjørelse ettersom det nye systemet skal tre i kraft 1. januar 2016.

– PBLs håp er at regjeringen nå velger ny finansieringsmodell som gir forenkling, forutsigbarhet og tilskudd regnet ut i fra bemanning, sier Olsen.

Han påpeker at 85 prosent av høringsinstansene i høringen om fremtidig finansiering av private barnehager, ønsker en ny modell.

– Hvis regjeringen velger å videreføre dagens kompliserte modell, blir dette det verste statsbudsjettet for barnehager siden barnehageforliket, legger Olsen til.

Her er flere punkter i barnehagebudsjettet 2016:

Regjeringen foreslår å:

  • Bevilge 440 millioner kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. 160 millioner mer enn i fjor.
  • Bevilge 400 millioner kroner til kommunene som skal gi flere barnehageplasser og et mer fleksibelt barnehageopptak.
  • Videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling på samme reelle nivå som i 2015, samt videreføre ordningen med gratis kjernetid for alle fire- og femåringer fra familier med lav inntekt.
  • Regjeringen vil gi flere assistenter som allerede jobber i barnehagen mulighet til å ta et fagbrev eller barnehagelærerutdanning. Regjeringen foreslår også tiltak for å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen, som for eksempel lederutdanning for styrere.

Regjeringen vil også bevilge ti millioner kroner til informasjons- og rekrutteringsarbeid for å heve barnehagedeltakelsen blant ressurssvake familier og familier med minoritetsspråklig bakgrunn.

− Vi vil fortelle hvor viktig det er at barna lærer godt norsk. De barna som lærer språket godt i barnehagen får det enklere når de starter på skolen, sier Torbjørn Røe Isaksen.

comments powered by Disqus

På forsiden