Hopp til innhold

Private barnehager kritiseres ofte for å ta ut utbytte.

Foto: Istock.

Mener rammefinansiering er best

Mens store deler av barnehagesektoren med PBL i spissen, raser mot Kunnskapsdempartementets valg av finansieringsmodell for barnehager, er det én organisasjon som er strålende fornøyd med ordningen. Nemlig KS.

Av: Trine Jonassen
14.10.2015

– KS er fornøyd med at den nye finansieringsmodellen ivaretar at kommunene har ulike forutsetninger for drift av barnehager, og at inntektsgrunnlaget i kommunene er forskjellig, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS i en pressemelding.

Han er glad for at KS ble hørt i høringsrunden og mener det er viktig at sektoren drives etter den samme lokaldemokratiske prioriteringen som andre sektorer.

– Da må prinsippet om rammefinansiering gjelde også for denne sektoren, sier Eide.

Helge Eide, direktør for interessepolitisk i KS.

– Overfinansiert

Han mener at en videreføring av rammefinansiering sikrer et levende lokaldemokrati, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet.

– Denne ordningen sikrer at alle barnehagene i samme kommune får samme økonomiske vilkår. KS er også tilfreds med at utgifter til pensjon trekkes ut av driftstilskuddet. Private barnehager har i mange år blitt overfinansiert fordi de har lavere pensjonsutgifter enn kommunale barnehager. For å oppnå en mer treffsikker beregning av påslaget, er det imidlertid viktig med en årlig beregning, sier Eide.

Han frykter ikke at det økonomiske rotet i sektoren når det gjelder beregning av tilskudd, vil fortsette. For nå har jo kommunene fått den erfaringen og kompetansen de trenger, sammen med veilederen fra KS og PBL. KS mener også at overgangen fra budsjett til regnskap har bidratt til en forenkling av beregningen og en større forutsigbarhet for private barnehager. Dette har i sum ført til færre klagesaker og et bedre samarbeidsklima mellom kommunene og de private barnehagene.

– For å sikre gode vilkår for barnehagedrift håper vi det gode samarbeidsklimaet kan fortsette også i tiden fremover, sier Eide.

Torgeir K. Fylkesnes, familepolitisk talsperson for SV.

– Ikke godt nok

Blant den politiske opposisjonen får høyrestyrte KD noe overraskende krass kritikk fra Sosialistisk Venstreparti.  De mener at videreføring av rammefinansiering er et slag i baugen for kvalitet i private barnehager og ikke likebehandling av alle barn, uavhengig av privat eller kommunal barnehage.

Familiepolitisk talsperson for SV, Torgeir Knag Fylkesnes antyder til barnehage.no at siste ord ikke er sagt i saken.

– Rammefinansieringen var utdatert og laget for en annen tid. Vi støtter PBLs forslag til ny modell og mener det er på høy tid å få dette på plass nå sammen med annen satsing på kvalitet, sier Fylkesnes.

Den nye modellen som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, med justering for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i den enkelte kommune, ville gitt bedre kvalitet i barnehagen i form av bedre bemanning og forutsigbar økonomi, mener Fylkesnes.

– Her hadde KD en unik mulighet til å legge til rette for økt kvalitet i barnehagen, men de sviktet. De gikk i mot flertallet i høringen og det er forståelig av barnehagene er skuffet.

Fylkesnes sier at de vil komme tilbake til emnet i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet som er varslet til våren.

– Dette er ikke likebehandling av barn, avslutter Torgeir Knag Fylkesnes.

Virkes samfunnspolitiske direktør Harald J. Andersen

– Regjeringens løper fra sine egne løfter

Også Virkes samfunnspolitiske direktør Harald J. Andersen, er overrasket og skuffet over regjeringens vedtak, og mener det strider mot regjeringserklæringen der man tok til orde for økt likebehandling og forenkling.

– Gjennom regjeringserklæringen forpliktet Høyre og Frp seg til å forenkle finansieringsordningen og løfte kvaliteten i barnehagene. Et overveldende flertall på 85 prosent av de mottatte høringssvarene i anledning saken, peker på en nasjonal sats som den beste løsningen for å bidra til økt likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager.  Når regjeringen nå likevel velger å videreføre dagens finansieringsmodell, er det både overraskende og svært skuffende på vegne av alle ikke-kommunale barnehager, sier Andersen.

Virke organiserer store deler av de private barnehagene som er tilknyttet studentsamskipnader, ideelle stiftelser og lignende. Flere av disse har gitt tydelig uttrykk for at dagens finansieringsmodell skaper store utfordringer med å kontrollere og etterberegne om tilskuddene som gis fra kommunene er riktig beregnet. Det medfører i seg selv liten grad av forutsigbarhet. I tillegg påfører dette de ikke-kommunale barnehagene store merkostnader.

Vil følge nøye med

– De eneste som har grunn til å juble er konsulenter, advokater og andre som bistår de ikke-kommunale barnehagene i forbindelse med kontroll- og klageprosesser på mottatte tilskudd. Regjeringens vedtak i denne saken står i direkte motstrid med målet om å fornye, forenkle og forbedre, og er langt unna målet om å gjøre hverdagen enklere for tilskuddsyter- og mottaker, sier Andersen.

Regjeringen varsler også i sitt forslag til ny finansieringsmodell at det vil bli innført et flatt tillegg for pensjon som samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene for barnehagene. Det åpnes i tillegg for at private barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter, vil kunne søke om å få ekstra tilskudd. Dette klinger dårlig i Andersens ører.

– Virke har vært opptatt av at de ikke-kommunale barnehagenes faktiske pensjonsutgifter må dekkes fullt ut. Disse utgiftene består både av direkte utgifter som må betales fra år til år, og endringer i kostnadene knyttet til oppregulering av de historiske pensjonsforpliktelsene. Vi er tilfreds med at regjeringen sørger for at barnehager som har særlig høye utgifter kan bli kompensert for disse, men vil følge nøye med på hvordan ordningen innrettes for å unngå at enkelte kostnader blir holdt utenfor, sier Andersen.

Fagforbundet ønsker gammel modell

Mens Unio og Utdanningsforbundet stilte seg bak ny modell, gikk Fagforbundet i motsatt retning. I høringssvaret heter det at:

«Dersom departementet likevel skulle ønske å innføre en av de to foreslåtte finansieringsmodellene allerede i 2016, anbefaler Fagforbundet at en velger modellen med kommunale tilskuddssatser basert på utgiftene i den enkelte kommunes barnehager.»

Unio og Utdanningsforbundet tok til tale for ny modell.

Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann

– Valgte modellen vi mener er best for alle

Arbeiderpartiet sier derimot lite om hva de mener om KDs valg, men sender følgende uttalelse i en epost til barnehage.no:

«Arbeiderpartiets syn på finansieringsordning dreier seg først og fremst om at likeverdig tilskudd må innebære likeverdig tilbud. At beregning av pensjonsutgifter er ett eksempel på urimelig skjevfordeling av økonomisk støtte og at mulighetene til å kunne stille krav fra kommunenes side må ivaretas, slik at et helhetlig tilbud med lokalpolitiske mål for barnehagene kan realiseres.»

– Finansieringssystemet har stor betydning for barnehageeiere, barn og småbarnsforeldre og for samfunnet som helhet.  Vi vil også derfor etterlyse Stortingets mulighet til å kunne drøfte dette, sier Solveig Torsvik ifamilie- og kulturkomiteen i Ap.

KD registrerer reaksjonene som nå strømmer inn, men fastholder på at modellen de har valgt er til det beste for alle.

– Vi har valgt den modellen som vi mener er best. Den skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. I tillegg beholder kommunene fortsatt mulighet til å gjøre lokale prioriteringer og ivareta en helhetlig barnehagepolitikk i egen kommune, sier statssekretær i KD, Birgitte Jordahl.

– Det kom inn 1170 høringssvar, og 85 prosent av disse var fra private barnehager som jo ønsker en annen finansieringsmodell. KS og majoriteten av de kommunale barnehagene ønsket seg den løsningen regjeringen valgte, sier Jordahl.

To modeller på høring

Det var Utdanningsdirektoratet som på oppdrag for KD utredet to modeller for finansiering av private barnehager, som så ble sendt ut på høring i vår.

* Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell, og den modellen som KD anbefaler etter endt høringsrunde.

* Den andre modellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift, og er den modellen som fikk flest høringssvar.

Har du reaksjoner på valg av finansiering av barnehager? Send dem gjerne på epost til red@barnehage.no eller kommenter i feltet under.

comments powered by Disqus

På forsiden