Hopp til innhold

Kunnskapsministervikar Henrik Asheim i Stortingets minglehall etter å ha presentert statsbudsjettet for 2018.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Skuffet over manglende midler til bemanningsnorm

STATSBUDSJETTET: – Det mest interessante med statsbudsjettet, er de 200 millionene til tidlig innsats i barnehagen, sier administrerende direktør i PBL, Arild Olsen på telefonen fra Stortinget.

Av: Trine Jonassen og Silje Wiken Sandgrind
12.10.2017

I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen blant annet å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehage og grunnskole, og å styrke bevilgningene til forskning, yrkesfag og fagskoler.

Regjeringen foreslår en økning på 100 millioner kroner til tidlig innsats i barnehagen og skolen. Den vil også gi kommunene 200 millioner kroner gjennom de frie inntektene til arbeidet med tidlig innsats.

Ellers er det ifølge administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen, lite å skrive hjem om.

Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.
Frode Antonsen

Nødvendig med tidlig innsats

Olsen mener at midlene til tidlig innsats er helt nødvendig, men at det også er viktig at kommunene kan dokumentere at dette brukes til nye tiltak, og ikke tiltak som allerede er satt i gang.

Midler til kompetanseheving videreføres på samme nivå som i fjor, og Olsen sier seg fornøyd med det. Dog er han i tvil om bruken av midlene.

– Vi er kritiske til bruk av ressurser på store programmer som går på organisasjon og ledelse. Vi ønsker heller å se midlene brukt kompetanseheving av assistenter, fagarbeidere og barnehagelærere som kan dokumenteres. For eksempel via studiepoeng. Tiltak som direkte øker kvaliteten i barnehagene bør hentes fra rammeplanen, for eksempel om livsmestring, sier Olsen.

Private mest innovativ

Han mener også at muligheten private barnehager har til å søke disse midlene, er for dårlig.

– Det er den private sektoren som er den mest innovative, og likevel har de ikke direkte tilgang på kompetansehevingsmidlene.

Det er første gang på mange år at denne potten ikke økes.

Øker foreldrebetalingen

Foreldrebetalingen øker med rundt fire prosent. Dagens makspris er på 2 730 kroner per måned, og totalt 30 030 kroner per år. Regjeringen foreslår å øke maksprisen for ein barnehageplass med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra 1. januar 2018.

– Når vi velger høyere foreldrebetaling, må vi også skjerme de svake i samfunnet, sier Olsen.

Den store overraskelsen og skuffelsen, er at bemanningsnormen ikke er omtalt i mer enn én setning som ikke omhandler finansiering av noe slag.

Satser ikke på bemanningsnorm

– Bemanningsnormen skal gjelde fra neste år, og det bekymrer oss at det ikke er sagt noe om hvordan dette skal gjennomføres. Her må Stortinget på banen, mener PBL-direktøren.

Det står kun at bemanningsnormen er sendt til høring. Høringsfristen er fredag 13. oktober.

Olsen mener at problemene med dagens finansieringsmodell blir tydeligere i budsjettet som nå er lagt fram. Da spesielt for private barnehager.

– Ikke underfinansiering

– Bemanningsnormen er i liten grad nevnt i budsjettforslaget. Vil den komme neste år? 

– Høringsfristen går ut i morgen og vi skal jobbe grundig med dette. Vi tar sikte på at både bemanningsnorm og pedagognormen trer i kraft 1. august 2018, sier konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) til barnehage.no.

– Dere har fått kritikk for å underfinansiere de nye normene, blant annet fra KS. Hvordan stiller du deg til dette?

– Vi mener at dette ikke er tilfellet. Bemanningsnormen har vært varslet lenge, og fra 2017 fikk kommunene penger til flere barnehagelærere.  Kommuner som ikke har prioritert nok voksne og nok barnehagelærere tidligere vil få en større regning nå. Kommuner som har vært flinke til å prioritere det over tid vil ha ekstra frie inntekter til å prioritere andre ting. Jeg mener dette er en helt riktig måte å finansiere det på. Vi mener det er fullfinansiert, sier Asheim.

Kompetansemidler på samme nivå som i fjor

– Kompetansemidlene videreføres på samme nivå som i fjor. Hva er grunnen til at dere har lagt dere på samme nivå?

– Vi mener at det var et høyt nivå i fjor og vil videreføre det. Nå gjør vi ganske mye med barnehagefeltet på en gang. Vi øker pedagogtettheten og bevilger midler slik at flere barnehagelærere kan få videreutdanning innen språkutvikling, og vi innfører en plikt for kommunene til å sørge for informasjonsflyt mellom barnehage og skole. Vi gjør mange små og store ting som jeg i sum tror kommer til å øke kvaliteten i barnehagene, sier den vikarierende kunnskapsministeren.

– Hvordan vil dere kontrollere at kompetansemidlene brukes til det de skal?

– Gjennom Utdanningsdirektorat og fylkesmennene har vi et godt system for både å dele ut penger til prioriterte tiltak, og følge opp at pengene blir brukt til det de skal, sier Asheim.

– Foreldrebetalingen øker med rundt fire prosent neste år. Hva med familier med lav inntekt?

– De blir ivaretatt gjennom skjermingsordningen vi allerede har, som sier at ingen skal betale mer enn seks prosent av inntektene sine i året til barnehageutgifter. Med vår politikk har også en del av dem med svakest økonomi fått gratis kjernetid i barnehagen. Vi gjør også noen viktige grep, for eksempel at to- og treåringer i asylmottak får gratis kjernetid i barnehagen, sier statsråden.

Flere minoritetsbarn

– Vi legger fram et budsjett som vil gi alle barn en god start i barnehagen og en utdannings- og forskningssektor som skaper flere framtidsrettede jobber fremover, sier kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også 40 millioner kroner til tiltak i barnehagen. Bevilgningen skal gå til en tilskuddsordning for å styrke arbeidet i kommunene med å få flere minoritetsspråklige barn til å gå i barnehage, og til å innføre en plikt til samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere i kommunene.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Tidlig innsats starter allerede i barnehagen. Der utvikler barna språket og vennskap. Derfor vil vi at flere minoritetsspråklige barn går i barnehage, og at skolene er kjente med hvilke erfaringer barna har med seg. Da får de en god start på skolegangen, sier Asheim.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med 600 millioner kroner i 2018.

Regjeringen viderefører satsingen på yrkesrettede utdanninger i statsbudsjettet for 2018. De foreslår 32 millioner kroner til 638 nye studieplasser ved fagskoler. De foreslår også i overkant av 40 millioner kroner til å føre videre satsinga på yrkesfag.

Les mer om budsjettet her.

comments powered by Disqus

På forsiden