Hopp til innhold

Rosa barnehager: Jentene favorittfarge er rosa og det vises godt i mange barnehager. Men det er ikke alltid at prinsesseklærne er like praktiske.

Foto: Istockphoto

Gucci-barna inntar barnehagene

Presset på å være perfekt er ikke lenger forbeholdt voksne.

Av: Iris Lyngmo
18.10.2011

Butikkene bugner av kleskolleksjoner for barn og foreldrene er mer pengesterke i dag enn for noen år siden. Klessalget til barn har eksplodert og mange foreldre bruker ungene for å framheve egen status. Det skal være prinsesser. Rosa kjoler. Matchende jakker og hårpynt. 

– Det er blitt mer smykker og stæsj og ungene skryter mer i dag av hva de har hjemme enn de gjorde for noen år siden. Barna er mer opptatt av materielle ting, bekrefter styrer i Katta barnehage i Oslo, Marit Jørgensen.

Hun har selv erfart at barn i barnehagen kan være klesmobbere.

– Vi hadde tre jenter i barnehagen som pleide å avtale hva de skulle ha på seg dagen etter. Dersom en av dem ikke var likt kledd som de andre to, ble hun utestengt. Rett og slett frosset ut for hvordan hun var kledd, forteller Jørgensen.

Episoden får daglig leder i kommunikasjonsbyrået Siste Skrik, Elizabeth Hartmann til å reagere med vantro.

– Det er skremmende å høre. Når unger opptrer slik har de lært det av foreldrene. Vi må tenke over hva vi lærer ungene og hvilke verdier vi overfører til dem, sier Hartmann.

Kjønnsstyrte unger

I Flåklypa barnehage på Snarøya kommer ofte jentene i kjoler og skjørt som ikke like godt egner seg i leken. Daglig leder Randi Jacobsen ser at foreldrene ofte pynter opp ungene, men at det ikke alltid nødvendigvis er barna selv som vil pynte seg.

– Her vil ungene være mest praktisk kledd og tar ofte av seg kjolene og løper rundt i strømpebuksa, sier Jacobsen.

At foreldrene er opptatt av å kle opp ungene sine vet de store motehusene å utnytte maksimalt. Stadig flere eksklusive designere produserer barnetøy helt ned i størrelse 50 og salget av barnetøy har steget til himmels de siste årene. Klesmerkene Gant og Diesel har ifølge NRK hatt en økning på henholdsvis 81 og 30 prosent de siste årene, men også de rimeligere barneklærne ser ut til å selge stort.

Ifølge HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge handler vi mer klær til barna i dag enn for noen år siden.

– Av husholdningens totale utgifter går 14,6 prosent på klær til barn mellom 0 og 13 år. Det utgjør snaut fem milliarder. Tilbakemelding fra kjedene er at det er barn og damer som drar markedet, mens vi sparer på far, opplyser Øystein Ingdahl i HSH.   

– Vi ser hvor mye større utvalget er i dag og det lages egne kleskolleksjoner for barn. Jeg ville rope et varsku, for det er tøft nok i dag å vokse opp. Dersom idealpresset starter allerede i barnehagen er det veldig alvorlig og noe barnehagene må ta tak i sammen.

I Katta og Flåklypa er det få eller ingen ”Gucci-unger”, men mange prinsesser og Kaptein Sabeltann.  

– Det er dessverre veldig kjønnsstyrt i barnehagen. Jentene går i rosa. Guttene i blått.

Da en av guttene plutselig la sin elsk på ei rosa jakke som var gjenglemt i barnehagen, medgir Marit Jørgensen at også de voksne reagerte på denne fascinasjonen slik som ungene gjorde.

I Flåklypa barnehage har Randi Jacobsen nylig hatt en lignende sak hvor en jente ikke ville kles opp i rosa, men foreldrene motsatte seg datterens ønsker og kjøpte rosa.

– De synes sikkert klærne var fine og ønsket å kle datteren opp, men hun ville ikke gå i klærne hun fikk. Vi gikk da inn og veiledet foreldrene til å høre på datteren og la henne kle seg i de klærne hun ønsket - som var en mye røffere stil. I dag er hun mer fornøyd og klærne er ikke lenger et tema. Selv om hun ikke er "prinsesse" som mange av de andre blir hun fullt ut akseptert i barnehagen, sier Jacobsen.

Hissige mødre på nett

Mange foreldre er opptatt av hvordan de kler opp ungene.  Et søk på Internett viser at flere foreldre (i all hovedsak mødre) synes det er stas å fjolle opp barnet når det skal i barnehagen. Hårstrikkene skal matche fargen på kjolen. Det samme bør hatten og jakken gjøre.

– Jeg pynter henne ikke, men hun har gjerne matchende spenner og strikk i håret, pene og rene klær som er behagelige å gå i, men som ser bra ut! Gjerne tunika og tights, skriver moren til en 18 måneder gammel baby på et av nettstedene. 

Hun irriterer seg grønt over foreldre som sender ungene sine i utslitte klær og da spesielt joggedress.

– Det finnes da så mye pent og praktisk til barn enn en utgått joggebokse og en genser som ikke matcher.

En annen mor skriver at hun sjelden handler til seg selv, men er veldig opptatt av å handle til datteren.

"Jeg liker at jenta mi ser bra ut, hva andre gjør får være opp til dem."

En debatterende mor nekter å sende sønnen sin i barnehagen i joggedress – rett og slett fordi hun synes det er stygt.

"Jeg liker at sønnen min er velkledd og det kunne ikke falle meg inn å sende han i barnehagen i en joggedress."

For enkelte foreldre ser det ut til at pyntingen av barnet har tatt vel av. En av mødrene i nettdebattene legger ikke skjul på at hun irriterer seg over at de ansatte i barnehagen ikke kan kle opp datteren slik hun vil. 

"Jeg prøver å kle datteren min pent, men det nytter jo f... meg ikke når barnehagetantene ikke klarer å ta på henne buksa/kjolen igjen etter de har vært ute etc.. irriterer meg grenseløst. Jeg skal begynne å sende henne dit i strømpebuksa", skriver den irriterte moren.

Får kjeft

– Vi har hatt noen episoder. En gang fikk vi rett og slett kjeft av en mor fordi vi hadde rosa votter på datteren hennes som ikke matchet den røde jakken. Vi prøvde å forklare at de røde vottene var våte, men det var ikke godt nok, sier Marit Jørgensen.

Der og da ble de ansatte så paff at de ikke sa noen ting. I ettertid mener Jørgensen at de burde sagt i fra til moren at det ikke var aktuelt å kle på våte votter for at fargene skulle matche.

– Barnehager kommer nok over slike krevende foreldre hver dag. Da krever det trygghet fra de ansatte for å kunne stå i mot slike situasjoner.

Når barnehagen har "ta-med-dag" har det tidligere vært vanlig at ungene tok med seg en kosebamse eller favorittleken sin. I dag tar de gjerne med seg sminke og smykker for å pynte seg med.

– Jentene skal ikke ha lypsyl mot såre lepper, men lipgloss.

Prestasjonsangst

Elizabeth Hartmann mener foreldrene i stadig større grad bruker ungene for å framheve egen status. Mange flere foreldre har råd og mulighet og lyst til å kle opp barna ”riktig”. På den måten blir barna foreldrenes identitetsbærere.

– Er det ikke en fare for at barna blir påvirket av foreldrene?

– Jo, selvfølgelig. Når de for eksempel får høre mange nok ganger at fargene på de ulike klesplaggene de har på seg eller til og med hårstrikken må matche, så blir det en kultur barna tar med seg videre og de lærer at det de har på seg er viktig.

Marit Jørgensen i Katta barnehage frykter så små barn får prestasjonsangst når klespresset blir så stort som det til tider er i barnehagen.

– De vet ikke hva de skal ha på seg for å bli akseptert. Da skapes det et motepress. I de mest ekstreme tilfellene er barna et utstillingsvindu for foreldrenes status i samfunnet, sier hun.

Charlotte Guthaug jobbet inntil nylig i en barnehage i Harstad og mener fenomenet med oppyntede unger i barnehagen ikke bare eksisterer på Oslos vestkant.

– Det gikk i alt fra smykker til hårstrikk som skulle matche klærne de hadde på seg. Men jeg opplevde at det var foreldrene som absolutt skulle pynte opp ungene. Barna ville ikke engang ha det på, sier Gutberg.

Hun mener det rett og slett utviklet seg til en konkurranse foreldrene i mellom om å ha mest mulig klær og utstyr til ungene.

– Når det var bursdagsfeiringer tok det til slutt helt av og barnehagen måtet sette foten ned og nekte foreldrene å ta med kaker og is til feiringen.

Kjøreregler

Elizabeth Hartmann mener barnehagene må være mer bevisste på hvordan de roser barn som er pyntet i forhold barn som ikke er det.

– Det er kjempeviktig at barnehagene tar dette på alvor og samtidig får foreldrene til å reflektere over problemstillingen.

Det har de gjort både i Katta og Flåklypa.

– Vi har snakket mye om det i personalgruppa og har valgt å nedjustere det estetiske og heller fokusere på hvordan vi har det som mennesker. Det ble enda mer bevisst på da vi fikk episoden med jenta som ikke ville gå i typiske jenteklær, sier Randi Jacobsen.

– Det er så lett å gi en kommentar til ei oppynta jente om hvor fin hun var. Vi så at det var barn som aldri fikk oppmerksomhet. Hva ville ikke det gjøre med disse ungene? Vi har derfor sluttet å skryte av barna for hvordan de ser ut, men gir komplimenter til alle for deres personlige egenskaper.

Hun mener barnehagene må sette en stopper for utviklingen og slå hardt ned på de mest ekstreme foreldrene.

– Vi har unger som blir sendt i barnehagen i klær de ikke får bli møkkete i. Da må vi sette hardt mot hardt. Jeg tror det er viktig å ha med dette punktet i årsplanen i en hver barnehage og ta det opp på første foreldremøte om høsten. Det kunne kanskje vært tydeligere til og med i rammeplanen, avslutter hun.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden