Hopp til innhold

Svar på tiltale. Stereotypiene sitter godt fast i samfunnet og en enkel sak som rosa på en gutt, skaper gjerne reaksjoner.

Foto: Ill. fra «Gi barnet 100 muligheter i stedet for 2»

Da Barbie reddet verden

Johan (3) danser rundt i sommerfuglvinger og rosa kjole. For da han fikk velge mellom alle dyrene i verden til barnehagens årlige forestilling, var det rosa sommerfugl han helst ville være.

Av: Trine Jonassen
18.10.2012

Det er alltid en overraskelse for foreldrene hvilket dyr ungene deres har valgt å forestille under Sentrum barnehage sitt årlige foreldreshow. Enkelte foreldre blir mer overrasket enn andre.

Hevede pappaøyebryn henter seg raskt inn igjen og Johans portrett av en sommerfugl blir behørig applaudert. Daglig leder i Sentrum barnehage i Kvinesdal kommune, Bente Ingebretsen, berømmer sine flotte barnehageforeldre, som støtter fullt opp om barnehagens forhold til likestilling blant barna.

– Slikt kan jo være litt vanskelig å svelge for en pappa, men det er friheten til å velge som er viktig for oss og ikke minst barna, sier Ingebretsen.

Det som startet som et litt interessant prosjekt for egentlig å få bekreftet at Sentrum barnehage jo kan dette med likestilling, ble raskt en heltidsgeskjeft.

– Likestillingsprosjektet gjelder for alle kvinesdalbarnehagene. Dette er noe vi har jobbet med siden 2008, sier Ingebretsen.

Det er ikke snakk om de store bevegelsene heller. Små justeringer og endringer har ført til store forskjeller i hvordan personalet møter mødre, fedre og ikke minst barna.

– Vi har ikke fjernet noe, bare blitt mer bevisst på å la barna få tilgang til alle aktiviteter og farger. Vi er også bevisste på hvilke bøker vi presenterer for barna, og vi har en likestillingskasse som vi bruker i samlingsstundene, sier Ingebretsen.

– Likestillingskasse?

– Ja. Alle barnehagene i kommunen har den. Der har vi ting som omtaler begge kjønn likt. For eksempel kort med både politidame- og mann.

– Ikke flinke

Et team fra Senter for kunnskap og likestilling (KUN) kom for å filme. Målet var å se hvordan det sto til med kjønnssensitiviteten i barnehagen. De ansatte fryktet ingenting. Dette kunne de.

Det kunne de ikke.

– Vi var ikke flinke i det hele tatt! Vi filmet hvordan vi møtte foreldrene ved henting, og det viste seg at vi ga mødrene den «seriøse» informasjonen, mens vi spøkte og lo mer med fedrene. Ikke bra, sier styreren tørt.

– Én gang i uka har vi fritt valg av aktiviteter, hvor spa er en av dem. For fire år siden valgte ingen gutter dette. Det gjør de nå. De får litt massasje, fotbad og får velge om de vil ha neglelakk eller ikke.

– Velger de neglelakk, da?

– Ja, noen gjør det. Mens andre sier nei, fordi de har hørt andre steder at slikt gjør ikke gutter. Men det går framover, da.

Bevisstgjøring

Utfordringen ligger i å klare balansekunsten det er å gi barna like valg. Det er ikke slik at de ikke skal være gutter eller jenter, ei heller at de skal være like. Det er snakk om å la barna være de personene de er, framfor stereotype kjønn.

– Det ligger mye bevisstgjøring i det arbeidet vi gjør. Og siden det samme arbeidet gjøres i hele kommunen, vil vi se fruktene mye klarere, sier Ingebretsen.

Full likestilling. – Vi fikk oss en overraskelse da vi så hvor forskjellig vi ubevisst behandlet gutter og jenter, sier styrer i Utsikten barnehage på Ottestad, Merete Nilssen. Nå kjører de fokus på full likestilling blant både barn og voksne. – Det er vårt håp at barna tar den friheten vi gir dem med seg videre når de går ut av barnehagen, sier Nilssen.

Aha

Utsikten barnehage i Stange kommune deltar i det samme prosjektet i regi av Likestillingssenteret, og det har vært en ønsket og nødvendig prosess.

Personalet har fått opptil flere aha-opplevelser underveis. Blant annet på hva som egentlig skjer når du faktisk gir barna det valget det snakkes så mye om.

– De valgte etter hvor lekekameratene var, i stedet for type lek. Enten det nå var såkalte gutte- eller jenteleker, sier Nilssen.

I tillegg lar de barna velge aktiviteter via kort, og lekene er da helt jevnt fordelt uten tyngde på verken gutte- eller jenteleker.

– Guttene velger ofte å hjelpe til på småbarnsavdelingen eller kjøkkenet fordi de synes det er stas. Her er det faktisk overvekt av gutter. Dette er valg vi før ikke ga guttene i like stor grad, og når de står helt fritt, er det dette de velger. Tankevekkende, ikke sant? smiler styreren.

– Gir vi gutter og jenter like tilbakemeldinger? Nei, vi gjør ikke det. Guttene får høre at de er tøffe, jentene fine og flinke. Guttene får lettere skryt når de klarer noe selv, mens det er forventet av jentene. Under karnevalet hadde vi Torbjørn Egner som tema for å unngå alle superheltene og prinsessene. Da var det en gutt som var soleklar på at han skulle være tante Sofie. Og det var han. Se hva som skjer når vi fjerner markedspresset? Da kommer personen fram, sier Nilssen fornøyd.

Hun mener det er berikende for barnehagen at personalet må gå i seg selv på denne måten.

– Tror du likestillingsarbeidet utgjør en forskjell når barna skal fra barnehagen og videre ut i samfunnet der ulikhetene fremdeles er store?

– Vi håper jo det. Vi håper at vi har vært med på å gi barna flere valg, sier Nilssen.

Kjønnssensitivitet

Arbeidet med likestilling i barnehagene, kalles også kjønnssensitivitet. Det innebærer å støtte barns evne til å flytte på grensene fra kjønnstypiske og restriktive kjønnsbilder i gitte situasjoner eller over lengre faser, slik at de med vitebegjær kan følge sine ulike interesser og oppnå ulike ferdigheter.

Ifølge det europeiske likestillingsprosjektet Gender loops, er målsetningen med kjønnssensitiv praksis å stimulere barn til å oppdage det ukjente, til å fortsette å være nysgjerrige og prøve forskjellige leker og aktiviteter. På denne måten gis et verdifullt bidrag til barns personlighetsutvikling basert på person, i stedet for kjønn.

Restriktive kjønnsstereotyper kan få barn til å gi opp på veien til visse typer oppdagelse, handlinger eller eksperimenter på et tidlig stadium, eller til og med hindre dem i å prøve disse i det hele tatt. I en kjønnssensitiv praksis skal det arbeides for å hindre at så skjer.

La barna finne seg selv. – Ikke definer barna som jente eller gutt. De har et navn og er kompiser, sier forfatter og likestillingkonsulent Kristina Henkel.

Se til Sverige

Sverige har – som på så mange andre områder – kommet noen hestehoder lengre enn lillebror Norge når det gjelder likestillingsarbeid i barnehage og skole. Der har en opphetet debatt om kjønn farget nyhetsbildet det siste året. Og i orkanens øye, befinner den svenske forfatteren og likestillingskonsulenten Kristina Henkel, seg.

Hun står bak boka «Gi barnet 100 muligheter i stedet for to», som kom ut på norsk i fjor, og hva gjelder likestilling i barnehage og skole, går hun ikke stille i dørene.

– Trenger vi egentlig likestilling i barnehagen, Kristina Henkel?

Det klukkes i andre enden av telefonen. Lenge.

– Neei, det beror vel på hvilket samfunn vi ønsker? Vil vi at mamma skal fortsette å ha hovedansvaret for barna i et kjønnsdelt arbeidsmarked der kvinnene stort sett er underbetalte og overarbeidet? Der guttelek stort sett består av krigføring og at de ikke skal gråte eller ha det vondt? For da er det bare å droppe likestillingsarbeidet, sier Henkel muntert.

Tåpelige journalisten.

Ble du skutt, stakkar?

En metode Henkel er spesielt glad i, er å vise barna hvordan de føler og viser empati gjennom lek. Det handler om å legge til, ikke trekke fra.

Gutter leker krig og skyter hverandre. Så hevner de seg og alle skyter alle. Barnehageansatte tenker at «gutter er gutter» og ber dem avslutte den voldsomme leken og finne på noe annet. Der og da, fratar du guttene muligheten til å føle for andre, mener Henkel.

– Legg til noe, heller. I stedet for å lære gutter å løse problemer med vold, forklar at du blir lei deg når kompisen din blir skutt! La oss ringe ambulansen og få ham frisk! Og husk alle løse deler som armer og slikt, forklarer Henkel.

– I stedet for å dømme leken som for voldsom og plukke bort barnas følelser, tar vi den videre og avslutter med empati. Ikke fjern Barbie og Batman, men la Barbie redde verden og Batman hente batbarna i barnehagen, oppfordrer den svenske forfatteren.

Hun svarer bekreftende til spørsmålet om hun har barn, og synes det er helt unødvendig å gi ut annen informasjon enn navnene deres.

– Ved å dele barna inn i grupper på jenter og gutter, setter vi dem i en bås de ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i, sier Henkel og kommer med et eksempel;

Førskolelæreren roper at nå må alle guttene komme og vaske hendene. Men lille Adam sitter igjen. Hvorfor? Fordi i hans hode har ikke han blitt tilkalt. Han ser ikke på seg som «alle guttene», men som Adam. Og førskolelæreren har enda ikke ropt på Adam. Så får han ekstra og litt irritert tilsnakk uten at han skjønner hvorfor.

– Det er fantastisk å sette seg inn i barns perspektiv, sier en ivrig Henkel.

Fra boken «Gi barna 100 muligheter i stedet for 2». Foto: Illustrasjon

Provoserte voksne

Hun er spesielt begeistret for det nye svenske ordet «hen», som dukket opp i media for rundt ett år siden. Et tredje pronomen, rett og slett. Barna omfavner det, mens voksne blir provoserte.

– Hvorfor tror du dette ordet provoserer så voldsomt?

– Frykt for forandringer. Vi liker det trygge og har vokst opp med kjønnsrollene våre. Hva er hen, liksom? Er det ikke lengre viktig å være mann? Vi rokerer ved noe, selve maktbalansen i samfunnet. Men motstand er bra, vet du. Det betyr at noe er i ferd med å endres..

– Mange foreldre er også redde for at barnet skal bli mobbet om det skiller seg ut. Men det er ikke mulig å vaksinere et barn mot mobbing. Det vi kan gjøre, er å hjelpe barnet til å bli trygg på seg selv ved å akseptere den de er. Hjelpe dem til å bli sterke nok til å stå opp for seg selv. Hvordan gjør vi det? Jo, ved å la dem være personen de faktisk er. Uavhengig av kjønn.

Henkel ser en gledelig vilje til endring hos barnehageansatte hun kurser. Aha-opplevelser som beskrevet av daglig leder i Utsikten barnehage, er vanlige.

Bort med kjønnet – inn med barnet

– Selv små barn har fått med seg at rosa er en «jentefarge». Så tidlig dytter vi dem inn i en form de ikke vet veien ut av. Vi må slutte å gi det negative bildet av gutter som bråkmakere i arv til neste generasjon. Innen barna begynner på skolen, har jentene fått hardtrening i å sitte stille, mens guttene har fått herje rundt. Så sier vi at guttene modnes senere enn jentene, mens vi egentlig ikke har gitt barna like muligheter, sier Henkel og trekker pusten.

– Slipp jentene løs på brytematta og lær dem hvor de fysiske grensene går. La guttene perle og trene opp fokuset. Og for all del, ikke gjør det i jente- og guttegrupper.

– Du mener faktisk at å betegne barn etter kjønn må utgå?

– Sjelvklart! Det skiller dem. De er kompiser og de har et navn. Da blir de automatisk lekekamerater og en kollektiv gruppe bestående av unike individer som selv velger hvem de vil være. Nettopp slik den svenske barneloven om barns rettigheter slår fast at de skal.

"Kivi och monsterhund". Bokomslag.

Trenger kjønn

Pedagogisk konsulent og kjønnsforsker, Rasmus Kleppe, klarer ikke si seg enig med Henkel angående bruk av kjønn. Han er helt klar på at likestillingsarbeid så tidlig som i barnehagen er nødvendig og viktig for å motarbeide alle former for diskriminering og for å gi gutter og jenter like muligheter.

– Men kjønn er en så viktig faktor i våre liv, både biologisk og samfunnsmessig, at det vil være galt og forvirrende å frata barna muligheten til å forstå seg selv som kjønn, sier Kleppe.

– Likestillingsarbeid har til nå dreid seg i stor grad om å utforske kjønnsroller, ideer og forestillinger om kjønn. Dette er absolutt et berettiget fokus, men det blir ensidig. Kjønn er også kropp. Og det som skjer på innsiden av kroppen har faktisk en viss betydning for gutter og jenters atferd. På samme måte som vi skal utforske våre forestillinger og forventninger, skal vi utforske den kunnskapen som for eksempel finnes om effekten av testosteron og stoffskifte i barnekroppen. Et fullverdig likestillingsarbeid bør inneholde alle dimensjoner, mener Kleppe.

Han legger til at norske barnehageansatte er gode på å se hvert enkelt individ. Deri ligger paradoksalt nok også kjønnsfellene.

– Dette er en så innarbeidet holdning at vi også antar at vi ikke tenker på barnets kjønn når vi er i relasjon til barnet. Men mye tyder på at barnets kjønn faktisk styrer mye av interaksjonen med barnet. Da er det viktig at vi lærer mer om kjønn og at vi reflekterer over hvilke forventninger vi har til gutter og jenter.

Underlige fargekoder

– Markedskreftene bestemmer at kles- og lekebutikker er delt etter kjønn. Hvordan påvirker dette foreldre, barnehageansatte og barn?

– Det må være foreldrene som i utgangspunktet lar seg påvirke sterkest av dette, det er jo de som har kjøpekraften. Farge- og lekekodene påvirker selvfølgelig også barna, men det er ikke sikkert at disse kodene gjenspeiles i like stor grad i barnas selvforståelse. I masteroppgaven min, «Spidermankjole!», har jeg forsøkt å gå litt bakenfor hvordan ting ser ut, og da så jeg et langt større handlingsregister. En prinsessekjole har tradisjonelt i seg en forventning om en passiv og tekkelig jente, men jeg så like gjerne jenter i prinsessekjole i vill herjing på puterommet.

At alt av sportsutstyr for barn finnes i rosa og blått finner Kleppe ganske underlig.

– Men det signaliserer i hvert fall en forventning om at jenter skal være aktive og handlende. Jeg hører innimellom mødre som sukker lettet over at «nå er det lov til å pynte seg igjen» og doller opp døtrene sine. Dette er kanskje en misforstått motreaksjon mot feministisk likestillingskamp, men det er jo også likestillingsparadokset i Norge; frihet til å velge gir også frihet til å velge det tradisjonelle.

Regjeringen har som mål å «fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» i barnehagene. I handlingsplanen «Likestilling 2014» står det at «det synes som om det er et kunnskapshull om praktisk likestillingsarbeid i barnehagene».

I Sentrum barnehage i Kvinesdal, fader musikken ut. Barna høster massiv applaus og en liten, rosa sommerfugl flakser lykkelig ned til en stolt pappa og mamma. Treåringen vet det ikke selv, men de spede vingeslagene fra en sommerfugl i Kvinesdal, kan utløse en tornado i resten av landet.

comments powered by Disqus

På forsiden