Hopp til innhold
– Da jeg observerte barns medvirkning i lek, så jeg at barn i høy grad får velge aktiviteter selv, innenfor en gitt ramme. Og at de da er mer dedikert i leken. De holder også på lengre med en aktivitet ute enn inne. Og de får lov å bli skitne, ler Danielle Tornay fra Equador.
Iris Lyngmo

Frie barn og hellig rammeplan

Norske barn er frie og skitne og rammeplanen er barnehagens hellige gral. Dette er internasjonale studenters konklusjon etter å ha vært i praksis i norske barnehager.

Av: Trine Jonassen
10.06.2013

– I den norske barnehagen virker det som deling av kunnskap og kompetanse fremmer profesjonaliteten hos personalet, sier serbiske Olivera Kamenarac.

Olivera Kamenarac.
Trine Jonassen

Hun er en av seks internasjonale barnehagelærerstudenter som har vært i praksis i norske barnehager. Hennes mastergradsemne er profesjonalitet i barnehagen.

Hun oppdaget snart at det er et problem at barnehageansattes syn på egen profesjonalitet ikke når ut i samfunnet.

– Det norske samfunnet ser til en viss grad fremdeles på barnehageansatte som omsorgspersoner som vasker, lager mat og tar vare på barna, framfor utdannede personer med kompetanse. Dette er noe de jobber hardt for å forandre, sier mastergradsstudenten.

Høy arbeidsledighet

– Hva vil du si er de største forskjellene mellom norsk og serbisk barnehagesektor?

– I Norge er profesjonalitet en kvalitet som er oppnåelig via delt kompetanse og kunnskap, uavhengig av utdannelse. I Serbia kan du ikke jobbe i barnehage uten relevant utdannelse. Der handler profesjonalitet om ren kunnskap. I Norge må du vise at du kan legge fram og dele kunnskapen og kompetansen. Ellers betyr ikke graden din noe. Og rammeplanen gir dere stor frihet til å forme den enkelte barnehage, sier Kamenarac.

Hun mener likevel at norske barnehageansatte nyter høyrere status enn serbiske.

– Vi har overflod av overutdannede pedagoger. Men de får ikke jobb. I Norge, derimot, sliter utdanningene med å utdanne nok pedagoger. Jeg mener derfor at statusen ved yrket er høyre her. Dere er mer verdsatte for jobben og kompetansen dere innehar, mener den serbiske pedagogen.

Elsker rammeplanen

Maretha Kartika Sari.
Trine Jonassen

Og norske pedagoger har et svært godt forhold til rammeplanen, oppdaget indonesiske Maretha Kartika Sari under sin praksis og mastergradsarbeid.

– Personalet ser på seg selv som moralske rollemodeller. Både individuelt og i grupper. Det er ingen som forteller barna hva moral er. De bare gjør det, sier den indonesiske studenten.

– Og alle roser de rammeplanen! Det overrasket meg at pedagogene er så kollektivt positive til rammeplanen.

Studiekompis Danielle Tornay fra Equador, ble midlertid overrasket over å se at barns frihet står så sterkt i norske barnehager.

– Da jeg observerte barns medvirkning i lek, så jeg at barn i høy grad får velge aktiviteter selv, innenfor en gitt ramme. Og at de da er mer dedikert i leken. De holder også på lengre med en aktivitet ute enn inne. Og de får lov å bli skitne, ler hun.

Ingen frihet

– Hvilke forskjeller ser du mellom barnehagen i Norge og Equador?

Daniela Tornay.
Trine Jonassen

– I Equador er vi inne når det regner. Og barnehagen handler i stor grad om skoleforberedelse. Barna skal kartlegges og inneha et minimum av kunnskap når de begynner på skolen i fireårsalderen. Og vi har ikke friheten som deres rammeplan gir. I Equador må vi gjøre som vi spesifikt får beskjed om, sier Tornay.

Ghanesiske Linda Addo-Akomah vektlegger at barn i Norge får opplæring i demokrati via medvirkning fra det ganske så små.

– Dere ser på barn som fulle kopper. Som kompetente, hele mennesker. Dette er noe norske barnehageansatte ikke viker ved, sier Addo-Akomah.

Linda Addo-Akomah.
Trine Jonassen

Den ghanesiske mastergradstudenten ble positivt overrasket over hvordan barnehagelærerne i praksisbarnehagen hun var i, fulgte opp leken med åpne spørsmål.

– Dere gir barna valg og lar det være rom for refleksjon. Det er betryggende for det norske land at det er disse barna som skal ut og praktisere demokratiet når de blir store. Da har de allerede fått lov til å ta valg og blitt opplært til å delta aktiv fra de er små, konkluderer Addo-Akomah.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden