Hopp til innhold

Der kunst møter barnet

Edith Krohn Marleau drømte om en hage der barn fikk være barn og fantasi ble til virkelighet. Nå er eventyrhagen blitt til virkelighet.

Av: Trine Jonassen
23.09.2013
– Å jobbe i barnehage er et kreativt yrke. Men det er lett å miste kreativiteten oppe i alt annet. Det er kjempeviktig å beholden den siden ved oss og jobben i live, sier Edith Krohn Marleau som er eier av Krohnstad montessoribarnehage.
Trine Jonassen

Barnehagegründer Edith Krohn Marleau har for vane å gjøre drømmene sine om til virkelighet. Det går ikke fort og er sjelden lett. Men resultatet overgår gjerne forventningene og litt til. Det var slik hun gikk fra en liten familiebarnehage til en to-avdelings Montessoribarnehage like utenfor Molde. Og det var slik hun endte der hun er nå. Midt i en skulpturpark spesialdesignet for barn.

En eventyrhage.

Det var kunstneren, skulptøren og landskapsarkitekten Olivier Ledoux som måtte til for at hagen skulle manifestere seg. En mann som – ifølge Marleau – delte hennes visjoner om barns lek og utfoldelse.

Historien om Krohnstad Montessoribarnehages eventyrhage startet med Marleaus farmor, Amalie. For dette var hennes hage, og det var hun som anla gangstier og busker og hemmelige rom som hennes sju barn kunne leke gjemsel i. Barnebarnet har alltid sett det som sin arv å videreføre farmorens visjon om barnas park.

– Det er en rød tråd fra da til nå. Hagen er et eget rom som barna skal bli glade i. De skal lære å se og kjenne skjønnheten og blomstene. Bli glade i buskene og vite hvordan de tar vare på det grønne og levende rundt seg, smiler Marleau og fyller lungene med hagens dufter.

Nå er det like før ungene slippes ut etter maten, og stemningen i hagen går fra frodig ro til vilter lek.

Kunsten skal møte pedagogikken.

Beveger seg med landskapet

– Olivier har en enorm gjennomføringskraft og et sterkt ønske om å gjøre dette for barna, på deres premisser. I god montessoriånd. Det har vært et organisk prosjekt der vi har sett muligheter og løsninger åpne seg underveis. Olivier har bygd om hele hagen, laget tuer med labyrinter, en naturlig sandkasse under furutrærne og små hoppestener med stier rundt. Han har rullet ut gress, flyttet blomsterbed og skjært busker. Innsatsen han har gjort her er formidabel, og det har vært utrolig givende å se eventyrhagen ta form, sier Marleau.

– Hva tror du denne hagen vil bety for barna?

– Jeg er overbevist om at omgivelsene våre blir en del av vårt indre. Spesielt barn suger inntrykk til seg. Og barna har vært med på den to måneder lange prosessen og sett hagen ta form. Den har blitt deres, på en måte. Her får kunsten møte barnet. Det er jo her de er nesten hele dagen! sier Marleau med trykk på hver stavelse.

Hun har observert hvordan barna har forandret måten de leker på. At de nå beveger seg med det bølgede landskapet, gjerne i mønstre. De velger ikke rette linjer for å forflytte seg, men tar omveien over brua, via hoppestenene og gjennom labyrinten. De beveger seg i åttetallsmønstre.

– Det er fascinerende å se.

For Marleau handler det om å skape et eget uttrykk, noe som er genuint for henne, de ansatte og barna. Og det trenger ikke koste skjorta.

Den viktige kreativiteten

– Våger du å gå din egen vei, skjer det noe. Det trenger ikke være dyrt eller stort. Vi har fått til mye med lite, og se på barnas hage nå! sier en stolt eier og slår ut med hendene.

Det utspiller seg et drama på den turkise brua. Viltre barn iført fargerike toppluer har søkt tilflukt for et brølende, blondt troll som er tydelig grettent og truer med å spise både folk og fe. Brua tømmes for hylende barn i det trollet klatrer over gelenderet.

– Ha ha! Du tar ikke oss, ditt fæle troll! roper en blåkledt gutt fra toppen av tuelabyrinten. Leken er i gang. Og det løpes. Mye.

For Marleau er dette kreativitet satt i system.

– Å jobbe i barnehage, er et kreativt yrke. Men det er lett å miste kreativiteten oppe i alt annet. Men det er kjempeviktig å beholde den kreative siden ved oss og jobben i live. Det snakkes så mye om kreativitet, men så ser vi at det er det motsatte som skjer.

Edith Krohn Marleau står i farmors hage og myser mot sola og frydefulle barn som henger opp ned i trær eller gjemmer seg i et hemmelig rom i hekken.

Eventyrhagen er kreativitet satt i system. Gründeren setter seg på to delfiner som er på vei ut av et fallent tre. De to delfinene var det første Ledoux lagde til barnehagen.

Det var da treet falt at brikkene også ramlet på plass for Marleau.

– Jeg så hva han tryllet fram av en trestamme. Da visste jeg det. Dette var mannen for min barnehage.

Hun smiler lurt.

– Og dette – eventyrhagen - er bare begynnelsen, hvisker hun.

For Edith Krohn Marleau er ikke ferdigdrømt enda. På langt nær.

comments powered by Disqus

På forsiden