Hopp til innhold

I ett med alt

Åtte barn og to voksne sitter i ring rundt et rundt teppe formet som jordkloden. Øynene er lukket og pusten jevn. Fokuset er kjærlighet. Det er samlingsstund i Neo-Humanistisk barnehage i Oslo.

Av: Trine Jonassen
12.09.2013

Neo-Humanistisk filosofi handler om å lære barna å ta vare på alle og alt rundt seg. At alt rundt dem har en eksistensiell verdi, samtidig som det har en bruksverdi.

Styrer i Neo-Humanistisk barnehage i Oslo, Carolina Fossum forklarer hvordan det hele starter inni barnet, at klisjeen «Du må elske deg selv først» får et eget liv i hvert enkelt barn.

– Vår filosofi er å formidle kjærlighet og harmoni til alt i og rundt oss. Til oss selv, mennesker, planter og dyr. Når vi lærer å elske oss selv fra vi er små, ønsker vi også å spise sunn mat som er bra for oss, leve på en frisk jord og ha gode relasjoner. Slik stråler kjærligheten ut fra barnet og videre ut i verden og gjør den til et bedre sted, smiler Fossum.

Hun stryker lett på barna som slapper av på matta. De har fått nok ro og vil røre på seg.

Det er tid for yoga.

Fem år gamle Francesca leder an og bøyer seg i en smidig bro. De andre barna lager egne versjoner av øvelsen.

Det strekkes, tøyes og pustes, knises og knuffes. Fossum ler.

– Jeg tror de trenger å løpe litt.

Gamle verdier

Neo-humanismen er både ny og gammel. Ny fordi den ble introdusert i 1982 av den indiske filosofen Prabhat Rainjan Sarkar (1921-1990) i hans bok «Liberation of Intellect – Neohumanism». Gammel fordi den bygger på verdier som omsorg, kjærlighet og respekt for mennesker, dyr og planter.

Målet med neo-humanistisk pedagogikk er selvutvikling på alle plan – fysisk, mentalt, spirituelt og sosialt. Filosofien er ikke så stor, og på verdensbasis praktiserer rundt 800 skoler og barnehager neo-humanistisk pedagogikk.

I Norge er det to neo-humanistiske barnehager, begge i Oslo, hvor enkel meditasjon, yoga og massasje er en del av pedagogikken.

I samlingsrommet hyler ungene frydefullt over å få løpe i ring rundt verdensteppet. Svette og smilende detter de om hverandre. Fossum ler.

– Det er viktig med balanse. Når vi har meditert og gjort yoga, har de mye energi. Da er det viktig å få utløp for den.

Samlingsstunden avsluttes med dans og selvmassasje. Ungene masserer armer, kinn og panne.

Fossum tenner et fuglelys i midten av gruppa, og sammen med ungene synger hun kjærlighet ut i universet.

Sånt blir man sulten av og ungene klapper begeistret i hendene når Fossum annonserer at nå er det tid for mat.

Gjør det selv

Samlingsstunden avsluttes alltid med et vegetarisk, økologisk måltid, og i dag er det smoothie. Og det beste med smoothie, er at ungene får lage den selv.

Juicepressen blir hentet fram, og ungene får selv velge hvilke frukter og grønnsaker som skal være med. Smoothien blir rosa og fin, og går ned på høykant akkompagnert av høytlesning fra en bok.

Det er de store tankene, som skiller neo-humanismens filosofi fra andre måter å drive barnehage på. For Fossum, handler det om å roe helt ned og kjenne på seg selv.

– Vi ser at samfunnet har endret seg. Alle har det så travelt. Hverdagen til både voksne og barn er stressende og preget av dårlig tid og kjøpepress. Vi må hjelpe til å snu denne negative energien, sier Fossum og gestikulerer med armene.

Hun er ingen amatør når det kommer til neo-humanisme. Fossum har vært praktiserende neo-humanist i godt over 20 år og er inspirert av ideene til den indiske filosofen Prabhat Rainjan Sarkar. Hun er utdannet pedagog og har drevet barnehage siden 1991 — og gjennom den delt filosofiens verdier med barna.

– Det handler om å danne en plattform som er basert på kjærlighet, frihet, trygghet og fritt valg. Jeg ønsker å dele den positive energien jeg har og få barna til å utvikle seg maksimalt i forhold til de indre verdiene.

Dette skjer blant annet i stillestunden når barna vender seg innover.

– Det er vanskelig for enkelte å sitte lenge i ro, så det forlanger vi ikke. De sitter med øynene lukket så lenge det føles naturlig, og oppmuntres til å fortelle om opplevelsen etterpå. Vi avslutter med å gjenta mantraet «Baba Nam Kevelam», som betyr «Alt er kjærlighet». Stillestunden er en øvelse i avslapning og selvdisiplin, på barnas premisser, og er et av de viktigste elementene i den neo-humanistiske filosofien, forklarer Fossum.

Hun forteller at barn som var urolige da de startet i barnehagen, snart finner seg til rette og finner sin indre ro.

– Det ser vi om og om igjen og får ofte høre fra foreldrene at de ser positive endringer i barnet.

Hun benekter at neo-humanismen har noe med religion å gjøre. Det er en ideologi.

– Vi tror på en høyere bevissthet, en kosmisk energi. Vi er ikke bare en kropp og et sinn, men også en sjel. For å forstå sjelen er meditasjon viktig. Neo-humanisme er materialismens motstykke. Det er de voksnes oppgave å hjelpe barna til å bli trygge voksne med tro på seg selv og evnen til å uttrykkes seg, sier en smilende Carolina Fossum.

Hensikt og mål med Neo-humanistisk utdannelse er å lære barna:

  • Selvutvikling i alle livets aspekter: Fysisk, mentalt, åndelig og sosialt.
  • Å bygge opp barnas karakter og oppmuntre dem til å tenke positivt, som gir et godt selvbilde, selvtillit, mental harmoni, rasjonell tankegang, og moral styrke.
  • Å identifisere med den positive kraften (kjærligheten) de bære i seg, og å utvikle eksistensiell bevissthet.
  • Å forstå viktigheten av å dele med andre og å tenke universelt.
  • Å lære om den eksistensielle verdi som alt og alle på jorden har, og å oppmuntre dem til å utvikle kjærlighet og respekt for alt og alle.
  • Å ta ansvar for sin egen og andres velvære.
  • Økologisk bevissthet.  Barna lærer å holde naturen ren og spare naturens resurser.
  • Å leve sunt og naturlig.
  • Å inspirere barna til å bli selvstendige.
  • Inspirere barna til å utvikle positive sunne vaner, og positiv sosial atferd.
  • Oppmuntre barna til å være spontane og utrykke sine følelser.
  • Å inspirere barna til å utrykke sin kreativitet på alle mulige måter.
  • Å lære praktiske og akademiske ferdigheter på en kreativ måte.
  • Bli bevisste på at det viktigste i livet er hvem de er, og ikke hva de kan eller hva de har.
comments powered by Disqus

På forsiden