Hopp til innhold

Forskerspirer i fri utfoldelse

I denne barnehagen får barns nysgjerrighet spire og gro i deres eget laboratorium.

Av: Iris Lyngmo
14.11.2013

Ungene i Espira Spirea på Økern i Oslo elsker å ta på seg sine hvite labfrakker og jobbe inne i barnehagens laboratorium. Her forsker de på alt mulig mellom himmel og jord og får svar på ting de måtte undre på i løpet av barnehagedagen. barnehage.no fikk være med da skolespirene William, Andreas, Mikkel, Edin, Sarah og Lea hadde ukens forskerøkt på laben. Utstyrt med petriskåler, vernebriller, pinsett, Objektglass, forstørrelsesglass, begerglass og mikroskop skal de blant annet få svar på hvor mye vann det går i en beholder og hva som er størst og minst av ulike enheter. Hvordan smaker salt eller søtt og hvor blir det egentlig av tisset i en bleie?

– Det er mye læring gjennom leken og vi ser allerede nå at de trekker til seg mye lærdom om blant annet volum og mengde gjennom de undersøkelsene vi gjør på laben. Det skal være morsomt for barna å forske og de synes det er kjempespennende å være på laben, sier styrer Ida Gulliksen.

Og det er det skal vi tro de fem skolespirene som sitter rundt bordet med hvite frakker og smaker på ulike prøver i petitbegrene som Gulliksen har satt fram.

Samarbeid med Forskerfabrikken

Oslos første Espira-barnehage – Spirea – åpnet i høst på Økern og har inngått et samarbeid med Forskerfabrikken. Barnehagen har etablert et laboratorium og har tett oppfølging og dialog med Forskerfabrikken som bistår med veiledning og oppfølging. Minst en gang i uka skal barna få være i den velutstyrte laben for å pirre sin nysgjerrighet.

– Er ungene nysgjerrige eller finner for eksempel et objekt ute i naturen som de ønsker å undersøke nærmere, så er veien til laben kort. Målet er at vi skal vekke nysgjerrigheten hos barna og gjennom lek gi dem læring, sier Gullaksen.

Gøy å forske

Målet er at barna helt ned i toårsalderen skal få prøve seg på laben etter hvert, men Gullaksen understreker at prosjektet er ferskt og de ansatte må få prøve seg fram til hva som egner seg best til de ulike aldersgruppene. Tilbakemeldingen fra skolespirene tyder på at forskning er noe de vil gjøre mer av.

– Det er kjempegøy å forske. Vi får se i mikroskopet og finnet ut masse rart, sier Mikael mens han studerer petriskålen med kunstig snø.

Det stoffet er en av favorittene til ungene å undersøke.

– For da kan vi lage snø og hvis vi lager masse snø så kan vi kanskje ta den med oss ut, forteller Sarah entusiastisk.    

Hun har nettopp fått utdelt en klump med stoffet og beskjed om å helle på vann for å se hva som skjer.

­– Hvordan er det å ta på, spør Ida Gulleksen.

– Det er mykt og godt.

– Hvilken sans bruker dere når dere tar på snøen?

– Fingrene. Vi føler på det.

– Husker dere hva dette stoffet brukes til?

– Det brukes i bleier, svarer ungene i kor.

Så heller hun rød saft i vannet og finner fram en bleie.

– Bleien blir rød, sier Andreas storøyd.

– Husker dere sist vi helte vann i en bleie. Hvor mye vann måtte vi helle oppi før det ble fullt?

– 12 beger og det var veldig mye vann, kommer det kjapt fra Edin.

– Ja. Hva oppdaget dere skjedde med bleien når vi fylte den med vann?

– Den ble større og tyngre, sier Lea.

– Vannet blir bare borte inne i bleien, sier William og studerer den fuktige, tunge bleien på bordet.

Læring gjennom lek

Ida Gullaksen er opptatt av at forskningen ikke er læring, men først og fremst lek. Gjennom barnets nysgjerrighet og lek vil de lære både om rom, størrelse, former, jobbe med ulike sanser og lære seg hvordan ulike stoffer reagerer.

Da foreldrene ble kjent med samarbeidet var det en del skepsis ute og gikk. Skulle barna sitte på laben og lære. Nå ser de at læringen skjer på barnets premisser og gjennom lek og undring.

Gullaksen tror heller ikke det er noen ulempe at barn i tidlig alder får stifte bekjentskap med realfag.

– Forskning viser at barn lærer best i tidlig alder og vi ser at de tar enkelte ting veldig lett som det å bruke sansene. Det er morsomt for barna og samtidig ser vi at det er svært språkstimulerende å sitte på labben. De lærer mange begreper og får mange gode samtaler rundt bordet, sier hun.

Kunnskapsbarnehage

Etableringen av samarbeidet mellom Espira og Forskerfabrikken er et ledd i en større satsing på kunnskap for barnehagekjeden som har satt seg som mål å være best på kunnskap om barn, barndom og barnehage. Som et ledd i dette arbeidet har de byttet navn til Kunnskapsbarnehagen Espira.

– Vi har et eget pedagogisk konsept for barna, LekEspira og et eget akademi for de ansatte. Vi bygger vårt konsept så langt som mulig på oppdatert forskningsbasert kunnskap og kaller oss derfor Kunnskapsbarnehagen Espira, sier administrerende direktør Marit Lambrechts.

comments powered by Disqus

På forsiden