Hopp til innhold

Fra hippie til hipp

Dette er historien om hvordan en liten, foreldredrevet hippiebarnehage tuftet på ren idealisme, ble forbilde for en hel sektor.

Av: Trine Jonassen
29.11.2013

På den idylliske, danske landsbygda på Nordsjælland, ligger landsbyen Torup. Som en russisk dukke inneholder den lille byen langt mer enn første blikk tilsier. For inne i Torup, finner vi Danmarks eldste og første økosamfunn – Dyssekilde. Og går du over veien forbi Halsnæs lilleskole og gamle Dyssekilde gård, står du ved porten til Torup barnehave.

Susie Eliasson, styrer i Torup barnehage.
Trine Jonassen

Omkranset av høns, gamle trær og barnelatter, skjuler barnehagen – som resten av landsbyen – mer enn det ser ut til.

Styrer igjennom snart seks år, Susie Eliasson, stråler under den regnvåte paraplyen. Hvem trenger vel sol når man har en Susie? Styreren ler hjertelig bak duggede brilleglass og viser vei inn i barnehagebygget med det treffende navnet «Villa Ro».

Det lukter hjemmekoselig på det store kjøkkenet der barnehagelærer Tajs Køngerskov (34) akkurat har satt hjemmelagde rundtykker i ovnen. I rommet ved siden høres lyden av dansende småtroll.

Siden etableringen i 1991 har mottoet til Torup barnehage vært det samme; en god dag hver dag. Helt siden den for 22 år ble tuftet på økologisk idealisme og akutt behov for adekvat tilsyn av barn, har den lille barnehagen stått last og bram igjennom reformer og fikse, pedagogiske ideer, byråkrati og økonomisk slit.

Krever foreldresamarbeid

Nå lener barnehagevillaen seg trygt mot vinden denne første vinterdagen. Filosofien består og Torup barnehage blomstrer som aldri før. Hemmeligheten ligger dårlig skjult i barnehagens vedtekter:

«Torup barnehage skal kjennetegnes ved en høy grad av kommunikasjon personale og foreldre imellom. Dels i forhold til samværet omkring det enkelte barn og dels i forhold til de praktiske arbeidsoppgaver som knytter seg til driften av barnehagen – herunder tilsyn av barn, vedlikehold, hovedrengjøring og arrangementer/fester.

Foreldene innkalles i tilsyns- og vedlikeholdsoppgaver i det omfang den aktuelle foreldrekrets og personalet anser som nødvendig».

Foreldresamarbeid er blitt et moteord i nordisk barnehagesektor. Det arrangeres kurs, nedfelles i stadig nye rammeplaner og utgis bøker om emnet som har fått ord på seg for å være svaret på mange av barnehagens problemer.

I de fleste barnehager er dette en fin mulighet. I Torup barnehage er det et absolutt krav.

– Ja, vi er visst blitt in, smiler Susie.

Hun elsker det barnehagen og økosamfunnet står for. Filosofien, det humanistiske fokuset, det hele mennesket.

– Vi formidler naturlig respekt og den skal gå begge veier. Det er ikke basert på frykt, men en naturlig velvilje. Barna blir oppmuntret til å være den de er, men de må samtidig lære seg å verne om fellesskapet.

Barnehagen tar inn barn fra de er to år, men ser helst at de venter til de er tre. Og de siste årene, har det vært bul på dørene til «Villa Ro».

– Vi har ventelister nå, vet du. Og for første gang har vi flere barn utenfra Dyssekilde enn innenfra. Bare sju av 23 barn er fra ØD.

Rent foreldreinitiativ

Da ØD ble grunnlagt i 1990, var barnehagetilbudet spredt. De første beboerne – da kalt hippiene – hadde barna sine i barnehager litt her og litt der. Ettersom flere familier flyttet til, ble behovet så stort at noe måtte gjøres. Og slik som livet fungerer i økosamfunnet, fikser man det man trenger selv. Også barnehage.

Torup barnehage så dermed dagens lys 1. august 1991 med 12 barn i midlertidige lokaler på ærverdige Dyssekilde gård, som eies av ØD.

For egen regning satte foreldrene i stand brukte møbler og bygde lekeplass. Personalet besto av to pedagoger og en forelder og barnehagen representerte en av Danmarks første barnehager som tilhørte Puljeordningen. Nå er de en av de siste.

Den feiret sin offentlige godkjenning i januar 1992, og fikk dermed statlig tilskudd. Likevel måtte foreldrene selv sørge for husleie, strøm og andre utgifter til drift. I 1992 fikk de flytte inn i permanente lokaler i det gamle gårdshuset «Villa Ro». Foreldrene forpliktet seg til å legge ned 40 arbeidstimer for å få huset i passende barnehagestand, og bygget ikke bare sin egen barnehage – de la grunnarbeidet for den barnehagen Torup er i dag. Liten, trygg, oversiktlig, nær foreldrene og med barnet kompromissløst i sentrum.

– Det viktigste vil alltid være å velge mulighet for nærvær med barna. Om det så går på bekostning av planlagte aktiviteter, slår Susie fast.

Personlige relasjoner

For har du valgt å ha barnet ditt i Torup barnehage, ligger det gjerne et bevisst valg bak.

– Foreldrenes interesse, oppfølging og deltagelse er rett og slett det fundamentet som barnehagen er bygget på. Er du forelder i Torup barnehage, har du takket ja til en høy grad av forpliktelser og innflytelse. Ut over den enestående muligheten det er å være en tett og naturlig del av ditt barns liv i barnehagen, er det ingen hemmelighet at foreldreinvolvering også er en nødvendighet for å få dagen til å henge sammen timemessig i vår lille institusjon. Som forelder forplikter man seg til å arbeide i barnehagen to dager i året per barn, til å delta på arbeidslørdager og andre praktiske gjøremål.

– Litt utover de årlige innkallingene til dugnad, altså?

– Det handler om felles forventninger. Foreldrene forventer noe av meg, og vi forventer noe tilbake fra dem.

Hennes soleklare råd til et godt foreldresamarbeid, er å være konkret i dine tilbakemeldinger.

– Ethvert barn er en liten sol i sine foreldres liv, men vi har da altså 25 soler å ivareta, som også skal lære å støtte og fungere i fellesskapet.

Tajs Køngerskov, pedagog i Torup barnehage.
Trine Jonassen

En annen fordel ved nærhet til foreldrene, er de nære relasjonene som oppstår. Noe som den ferskeste pedagogen i barnehagen – Tajs Køngerskov – setter spesielt stor pris på.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har en personlig relasjon med hver eneste forelder og hvert eneste barn.

Han bor i ØD sammen med kone og baby. Både jobben og bostedet er perfekte valg for den lille familien.

– Jeg bor over veien der og kjenner alle i reservatet (beboernes eget kjælenavn for landsbyen. Journ anm). Jeg jobbet tidligere på SFO, men sluttet da de slo sammen to skoler slik at det ble 230 barn. Her har jeg kontakt med absolutt alle barna i løpet av en uke. Det er rolig og et lavt stressnivå for liten og stor. Foreldrene tar seg tid til en prat og setter seg gjerne ned og leser en bok. Det faller dem helt naturlig siden de er en viktig del av barnehagen, sier barnehagelæreren.

Han skyller en grov brødskive med ost ned med jus og trekker på smilebåndet. At han og kona først var skeptiske til å kjøpe seg inn i et bofelleskap sammen med «hippier», er nå et fjernt minne. Som en av 120 voksne og 60 barn, kan han ikke trives bedre. Og det er klart at hans egen ni måneder gamle sønn Jack, skal bli et barn av «Villa Ro» når den tid kommer.

Bestemmer alt selv

I et energibesparende murhus med taket dekket av solcellepanel, sitter trebarnsmamma Rikke Hansen (42) og ammer. Hun møter blikket til fire måneder Carla Simone som ligger rolig ved mammas pupp. Livet i økosamfunnet er for henne og mannen Kristoffer Kjeir (41) en naturlig forlengelse av tilværelsen i Christiania i København. Hennes to eldste jenter – Fredrikke (6) og Smilla (3) – tilbringer dagen i Torup barnehage, mens bonusbarnet Lucias (17) gjør skolearbeid i en annen del av huset.

Familien har bodd her siden 2004 og elsker friheten som samfunnet tilbyr. En type frihet som det følger en god del ansvar med.

– Det er så god energi. Her finner vi vår egen vei. Vi har ingen egen hage der vi stenger ute naboene med gjerder og hekker. Og vi har ingen naboer vi ikke kjenner. Det vi har, er et felleskap som vi alle forholder oss til slik vi velger. Regelen er at ingenting skjer om vi ikke gjør noe selv, sier Rikke og knepper igjen.

En tilfreds baby smiler mot mamma. For Rikke er det en fremmed tanke å levere barna fra seg i timevis uten å være involvert i dagen deres.

– Vi må investere noe i barna våre. Det er viktig for meg å ha innflytelse på hverdagen til mine små, og det er en holdning som gjelder i hele landsbyen vår, så vel som i barnehagen.

Hun pakker Carla Simone inn i en dyne og viser vei ut i hagen der skydekket truer med å falle ned over mønet. Det er snart på tide å hente jentene i barnehage og skole, som kun ligger et trygt steinkast unna.

En selvfølge

Da ØD ble grunnlagt av det samfunnet rundt skeptisk omtalte som «barføtte hippier», var ikke innbyggerne videre populære. Folk ville ha seg frabedt skrullete vegetarianere som tråkket rundt i potetåkeren. Fløyta har nå fått en annen lyd, og uteboer Anni-Louise Sylvest (38) kan ikke drømme om noen annen barnehage til sine fire barn.

– Torup barnehage ligger utenfor allfarvei, og det ville vært lettere å levere barna i en annen barnehage på vei til jobb, sier firebarnsmammaen.

Eldstemann Sofus (6) går på kommunal skole med 700 elever, og kontrasten fra den lille, foreldrenære barnehagen var stor. Litt for stor, synes mamma.

Minstemann Villius (fem måneder) har akkurat våknet og gjør seg til kjenne. I tillegg til Thilde (3), Oline (5) og storebror, deler han mammas oppmerksomhet med to katter pluss avkom, to hunder og 38 islandshester.

– Vi hadde to kaniner, men dem har moder natur krevd tilbake. Vi ser dem av og til, smiler Anni-Louise.

For henne og mannen Bjørn var den kommunale barnehagen ved skolen aldri et alternativ, selv om de ikke er en del av økosamfunnet.

– I Torup barnehage ser de hvert enkelt barn, hvert enkelt individ. De er ikke gruppe rød, grønn eller gul. De er Thilde og Oline. Det er et grunnsyn som vi som foreldre absolutt deler.

Hun lar seg også begeistre av den korte beslutningsprosessen helt rensket for byråkrati.

– Jeg syntes de kunne gå mere tur utenfor barnehagen og foreslo det. Så la de inn en ekstra turdag, sånn helt uten videre. Det er en fantastisk følelse å bli hørt og sett av barnehagen, både for oss og barna våre.

Gode dager

– Det er bare skryt alle veier, Susie Eliasson? Er det ingen foreldre som klager på mas og kjas fra barnehagens side?

– Nei. Og mye av æren går selvfølgelig til et fantastisk personale , smiler styreren.

Til sammen er de fire ansatte, i tillegg til Susie. Alle med faglig bakgrunn. Etter en kommunesammenslåing i 2007, har også økonomien blitt mye bedre. Susie skryter av det gode forholdet de har til Halsnæs kommune.

– Vi har i dag en utmerket avtale med kommunen og det er en lettelse at tiden med presset økonomi er over, slik at alt fokus kan være der det skal; på barna.

Etter å ha tenkt og praktisert etter samme tanker og filosofi i 22 år, er Torup barnehage blitt moderne og gjenstand for gledelig interesse fra verden utenfor deres lille, økologiske samfunn. Uten at det forandrer noe.

– Hver dag har vi et kort morgenmøte hvor vi planlegger dagen ut fra de konkrete ressursene vi har akkurat den dagen. Slik får vi en god dag – hver dag! stråler styrer Susie Eliasson.

comments powered by Disqus

På forsiden