Hopp til innhold

Likestilt som atskilt

I denne barnehagen går jenter og gutter i atskilte avdelinger. Det skal gi dem lik læring, god disiplin og bli mer likestilte som voksne.

Av: Iris Lyngmo
29.11.2013

Bakken barnehage i Skien jobber etter den islandske pedagogikken Hjalli (uttales Kjattli) og er foreløpig den eneste i Norge som så helhetlig bruker likestillingspedagogikken.

– Det er mange barnehager som har tatt med seg noen ideer og elementer fra Hjalli, men det er ingen andre rene Hjalli-barnehager i Norge, sier styrer Lisbeth Kristiansen.

Disiplin med varmt hjerte

Lisbeth Kristiansen, styrer i Bakken barnehage. 
Iris Lyngmo

Det er to ting som kort kan oppsummere Hjalli-modellen. Fokuset på likestilling og disiplin. Barna har sine faste rutiner og sine faste plasser og de fire R-ene (rad, rekke, regler og rutine) er svært fremtredende i barnehagen.

– Barna får blant annet utdelt et nummer ved barnehageoppstart. Dette tallet følger de gjennom hele året, forklarer Kristiansen og Erik viser hvor hans faste plass i samlingsstunden befinner seg på nummer 12.

Rundt omkring i barnehagen er områder tegnet inn for ulike aktiviteter og stjerner i gulvet markerer hvor ungene skal stille seg på rekke for å vente på tur. Enten det er for å gå ut, få noe å drikke eller vente på tur for å vaske hendene.

– Å lære å dele, vente på tur og forholde seg til regler må vi alle sammen. Her prøver vi å gjøre reglene så synlige at barn klarer å forholde seg til dem på en måte der de trenger stadig mindre voksenhjelp og blir selvhjulpne. Det viktigste er den nære, varme måten personalet veileder barn på. Her utøves grensesetting med bevisste voksne som prøver å skjerme barn fra offentlig irettesettelse. Det betyr at vi må jobbe tett på barn og ha med mye nestekjærlighet i alt vi gjør. Vi vil ikke ha sinte voksenstemmer som roper til barn.

Og det er merkbart stille i barnehagen. Her er det ingen som løper rundt i lokalene eller snakker i munnen på hverandre. I overgangssituasjoner hvor det ofte kan bli støy, som når ungene skal kle på seg for å gå ut, hersker det ro og alle barna venter på tur på sin henviste plass. Selv ute i barnehagen venter barna høflig på tur. Ingen krangler om å bruke syklene. De stiller seg i kø og vet at den ene dagen er det jentene som har førsterett. Den neste dagen er det guttene. For det skal være likt for begge kjønnene.

– Vi har noen få regler som vi holder ved, slik at barna og alle ansatte vet hva som gjelder. Dette er med å gi barn trygghet. Med trygge rammer ser vi at barn blir rask kjente og trygge i barnehagen og kan bruke sin energi på å leke, lære og være med vennene sine. Man kan si vi har streng disiplin med et varmt hjerte, sier Kristiansen.

Tilfeldig møte

At det ble islandsk pedagogikk er litt tilfeldig. Lisbeth Kristiansen var engasjert i det som da het Norsk lærerlag. Da laget ble oppløst og en del av Utdanningsforbundet, skulle de reise på studietur til Island. Under denne reisen stiftet Bakken-styreren for første gang bekjentskap med Hjalli-pedagogikken.

– I begynnelsen var det mye jeg var skeptisk til. Det måtte modnes litt hos meg. Men personalet var mer entusiastisk og vi begynte å se på hvordan vi drev barnehagen den gangen.

Da Bakken barnehage begynte å snuse på den islandske pedagogikken var det lekemateriellet de først så på. De fikk seg en vekker.

– Vi så at vi hadde mye dårlige og ødelagte leker. Barna fikk på den tiden lov å ha med seg egne leker og vi oppdaget at de brukte lekene sine til å skaffe seg venner. De barna som hadde de mest populære lekene fikk være med de mest populære barna, beskriver hun.

Alle de gamle, utslitte lekene ble kastet og i april 2002 ble det forbudt å ha med egne leker i barnehagen. Der og da begynte Bakken barnehage sin tilnærming mot Hjalli.

– Vi ble bevisste hva vi tok inn i barnehagen. Vi skulle ha gode leker som kunne brukes til mange ting og helst leker som barna kunne bruke fantasien til å lage egne leker av i stedet for det ferdiglagde, forklarer Kristiansen og ramser opp byggeklosser og andre konstruksjonsleker, gjenbruksmateriell og ulike formingsaktiviteter.

I tillegg har barnehagen mye puter, tepper, pledd og lommelykter som inviterer til fri lek og i utkledningskassen finnes helt nøytrale klær som ungene kan bruke fantasien til å lage hva de vil av.

Også uteområdet er bygd opp etter Hjalli-tankegangen og huskestativet med to husker er erstattet med en stor hindreløype som kan brukes av flere enn to barn på samme tid.

Likestilling

Det kanskje mest oppsiktsvekkende sett med norske øyne er at barnehagen har delt jentene og guttene på ulike avdelinger fra de starter i barnehagen – og til de går over i skolen.

– Poenget med denne delingen er at jenter og gutter i utgangspunktet er svært forskjellige og de har ulike områder de trenger å trene på. Mens jenter trenger å øve på konstruksjonsleker, er ikke guttene like flinke til å tegne. Når guttene er plassert for seg selv og tegner sammen, blir det morsommere og de blir ikke så fort lei, som når de tegner sammen med jenter som vanligvis har en bedre finmotorikk på dette området.

– Det samme gjelder i væremåten generelt. Jentene har større problemer med å snakke i forsamlinger, snakke direkte og ta ordet. Guttene trenger å øve på omsorg og omtanke for andre og ta ordet etter tur. Det gjør vi inne på avdelingene, forklarer Kristiansen.

Men hun understreker at barna også er mye sammen. Hver dag treffes guttene og jentene i egne vennskapsgrupper hvor de leker på tvers av kjønnene.

– Her blir samarbeid, vennskap og respekt for kjønnene praktisert regelmessig. Og når barna er ute og leker, er de alltid sammen, påpeker hun.

Prinsesseklærne til livs

Et annet grep barnehagen har gjort, er å ha et bevisst forhold til klær. I fjor fikk alle barna hver sin t-skjorte som barna oppfordres til å bruke hver dag.

– Det er et enormt fokus på klær og foreldrene skal gjerne vise sin status gjennom klær. Barna tar etter og vi ser at mange barn er opptatt av hva de har på seg og hvilke farger som er in. Det er ikke alltid disse klærne er like gode å ha på seg i barnehagen. Vi ønsker å få bort typiske jente- og gutteklær med Hello Kitty og Spiderman, med mer kjønnsnøytrale klær. Med like t-skjorter har alle barna samme forutsetning for å bli sett – både av andre barn og de voksne.

Men noe forbud mot enkelte klær har de ikke innført. Fortsatt har enkelte barn Superman-genser eller prinsessekjole på seg.

– Men vi prøver å få en bevisstgjøring rundt klær, både blant foreldre og barna. Og enkelte av barna bruker t-skjortene sine hver dag. Andre gjør det ikke.

Tett kontakt

For å holde seg oppdatert på Hjalli-pedagogikken har Bakken barnehage tett kontakt med sine Islandske venner. Så ofte som mulig reiser to og to av de ansatte til Saga-øya for å holde seg oppdatert på utviklingen. For selv om det er 11 år siden Bakken barnehage begynte å se til Island, mener Kristiansen at de ennå ikke er helt i mål der de skal være.

– Pedagogikken utvikler seg hele tiden som alt annet i samfunnet. Det er derfor viktig at vi følger med hva som skjer. Men det koster penger å reise, så vi jobber mye dugnad for å få penger til kassa.

I tillegg har interessen for Hjalli blitt sterkt økende i Norge og styreren i Bakken barnehage blir leid inn til å holde mange foredrag om pedagogikken.

– Jeg ønsker at modellen skal bli kjent, så vi prøver å delta der vi kan. Pengene som kommer inn på foredragene går til «Islandkassen», sier hun med et smil.

Om Lisbeth Kristiansen var skeptisk til Hjalli og kjønnsdeling av avdelingene, så har også foreldrene vært det. Men hun mener det har vært en sunn skepsis med mange gode debatter. Bakken-styreren ser store forskjeller i barnas læring og utvikling etter at de innførte kjønnsdelingen.

– Det vi ser i dag er at skolen gir tilbakemelding på at barna som har gått i Bakken er mer omsorgsfulle, viser mer respekt og har mindre støy med seg enn andre barn. Samtidig ser vi stor forskjell i utviklingen hos hvert enkelt barn og ikke minst samholdet mellom barna både gjennom arbeidet med likestilling og disiplin, sier Kristiansen.

Kristiansen registrer også at de som søker seg til barnehagen gjør det fordi de har hørt om og liker pedagogikken. Det tar hun som et godt tegn.

Fakta om Hjalli-modellen:

• Utviklet av pedagogen Margrét Pála Ólafsdottir M. Ed og ble brukt i barnehagen Hjalli i Hafnarfjörour, like sør for Rekjavik.

• En islandsk arbeidsmodell for barnehager og grunnskole. Mest kjent for sitt pionerarbeid innenfor likestilling mellom kjønnene.

• Mye fokus på disiplin og positivitet.

• Kort forklart er Hjalli-pedagogikkem delt inn i seks områder: Barn, ansatte, miljø, materiell, natur og samfunn.

comments powered by Disqus

På forsiden