Hopp til innhold

Pedagog, foreleser konsulent i Kunnskapsdepartementet og forfatter Anne Schjelderup.

Foto: Frode Antonsen

Hva er danning?

I barnehageloven er oppdragelse erstattet av danning. Hva er egentlig forskjellen?

Av: Frode Antonsen
15.05.2014

For å forklare forskjellen på oppdragelse, trakk pedagog, foreleser og forfatter Anne Schjelderup følgende parallell under sitt foredrag på barnehagekonferansen barnehage2014:

Adolf Eichmann var Obersturmbannführer i SS og en av de hovedansvarlige for logistikken under nazistenes forsøk på å utrydde jødene. Han blir ofte omtalt som en «pliktoppfyllende folkemorder» og vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet og moral. Han fulgte bare ordre.

– Han hadde hatt en tilsynelatende god oppdragelse. Han fulgte spillereglene, også når de ble endret — og tilpasset seg uten å stille kritiske spørsmål, sier Schjelderup.

Tenke selv

Hun viser til at oppdragelse har til hensikt å overføre kunnskaper, verdier og holdninger til barna som om de var blanke ark.

Danning derimot, skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar.

– Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess. Ville Eichmann gjort det samme om han hadde hatt mindre oppdragelse, men mer danning? spør Schjelderup.

For å ha gode danningsprosesser i barnehager er det viktig at voksne viser respekt for den kommunikasjonen som barna har og interesse for det de sier.

– Den voksnes rolle er å bli en god samtalepartner, samhandlingspartner og veileder — og ikke minst vite når man som voksen må være tilstede. Det handler om å vise at man er interessert i å høre hva barna har å si og stille gode spørsmål, sier Schjelderup.

Selvfølelse

Hun mener noe av de viktigste i danningsprosessen er å gi barna god selvfølelse — og at de gjennom den kan forstå både seg selv og andre. Hun lister opp noen viktige momenter i barns selvfølelse:

• Jeg kjenner meg selv. Jeg får bekreftet mine tanker og følelser.

• Jeg er viktig. Andre tar meg på alvor.

• Jeg er et godt menneske. Andre viser meg tillit.

• Jeg er viktig for fellesskapet. Jeg får mulighet til å bidra.

• Jeg er kompetent. Jeg får oppgaver jeg kan mestre.

– Dette er selve grunnlaget for god selvfølelse. Derfor handler det om å skape flest mulig situasjoner hvor barna trekker disse konklusjonene om seg selv, Det kreves høy grad av tilstedeværelse og kompetanse for å møte barna på følelsene deres, sier Schjelderup.

Må utfordres

Gjennom erfaring skaper barn et indre mentalt kart, og når de leker og samhandler med andre etableres en forståelse av sammenhengen mellom erfaringene.  Et godt kart gjør det lett å forstå ting, og derved legge ny info i kartet. Men kartet er ikke perfekt, for å bli funksjonelt må det stadig justeres. For å utvikle god tenkning trenger barn å bli utfordret med informasjon og erfaringer som ikke passer med det de kan fra før. Derved får de mulighet til å forstå nye sammenhenger og, om nødvendig, justere sitt indre kart.

– De må utfordres for å komme videre. De må lære å stille spørsmål til seg selv og andre. Det handler om å gi dem litt motstand — gjerne i samtaler — slik at de også lærer å gi motstand. Og for å gi god motstand må vi være bevisst på logiske prinsipper. Det må være gyldige ting og vi må stille gode spørsmål, sier Schjelderup og legger til at denne metodikken kalles «filosofering med barn».

– Det er fint å bruke bøker for å bygge begrepsforståelse. Ved å snakke om og stille spørsmål til det man leser, får man et bredere mangfold om ting enn å bare å gripe fatt i det som skjer her og nå.

Hvordan praktiserer din barnehage danning? Del i kommentarfeltet under.

comments powered by Disqus

På forsiden