Hopp til innhold

Viktig lek: Dersom man visste at barnets «borte-tittei-lek» er viktig for språkutviklingen, ville forhåpentlig ressursene kunne brukes på noe viktigere enn kartleggingsskjemaer! Det mener pedagogisk leder Lena Moe.

Foto: Istockphoto

Undervurder ikke lekens betydning for læring i barnehagen

Pedagogisk leder Lena Moe slår et slag for den gode gamle "tittei-borte"-leken.

Av: Lena Moe
22.10.2014

Det er et økende fokus på læring i barnehagen. Forståelig nok siden barnehagen ble lagt inn under samme politiske departement som skolen i 2006 og regnes fra da av som en del av livslang læring. Økende læringstrykk i barnehagen henger sammen med utfordringer som den norske skole står overfor; blant annet lav score på PISA-tester og frafallet i videregående skole.

«Man må starte tidlig med læringen slik at vi oppnår de resultatene som er ønskelig i skolen», kan virke som er et tankesett som styrer politikeres oppfatning av barnehagen. Slike utsagn bygger på manglende kunnskap om lekens betydning for utvikling av hjernen og hvordan barn tilegner seg læring i barnehagen.

Læring i barnehagen? Selvfølgelig: Pedagogisk leder Lena Moe i Fager Skog FUS barnehage på Nesodden. Hun slår et slag for læring i lek
Privat

Oslo-barnehagene har nå storsatsing på arbeid med språk hos alle barn. Kartlegging og opplæring er stikkord vi stadig hører om. Men dersom man visste at ettåringens «borte-tittei-lek» er viktig for språkutviklingen, ville forhåpentlig ressursene kunne brukes på noe viktigere enn kartleggingsskjemaer!

Hjernen består av ulike områder som styrer ulike funksjoner. Mellom områdene må det være god kontakt, rask og god kobling. 12 til 15 prosent av disse koblingene er på plass ved fødsel, resten må stimuleres for å kunne ta til seg læring optimalt senere. Ved å leke blant annet «borte-tittei» stimuleres koblingene. Ved å gjøre dette ofte, blir det sterkere og raskere kobling mellom sentrene, noe som igjen er viktig for videre utvikling av hjernen, og faktisk er «borte-tittei» av betydning for å knekke lesekoden senere!

Dette er læring på høyt nivå!

Hjernens vekt firedobles fra fødsel til tidlig voksen alder. Hvor er barna når dette skjer?? Den perioden hvor hjernen er i størst utvikling er mens barna er i barnehagen. Studier viser fysiske forskjeller på hjerner som er godt stimulert i forhold til de som er understimulert.

I lek hvor barna tar ulike roller og spiller dem ut sammen med andre, hvor de «later som om», ligger det enorme læringsmuligheter for god kommunikasjon og samspill. Slik rollelek øver opp en del mentale og sosiale egenskaper hos barna som kalles egenledelse. Når det gjelder lesing, skriving og matematikk i skolen, viser forskning at det er viktigere med gode egenledelsesfunksjoner enn intelligens og sosioøkonomisk bakgrunn!

Gjennom rollelek lærer barna blant annet: turtaking, følge spilleregler, lære sosiale koder, ta i mot beskjeder, gi beskjeder, lytte, bli lyttet til, lære å løse konflikter, lærer å forhandle og fordele roller, lærer om fleksibilitet, lærer seg å regulere atferd, ta initiativ, bearbeider vanskelig følelser, utvikler empati, prøve ut roller, prøve og feile, oppleve mestring, oppøve konsentrasjon og oppmerksomhet, tilegne seg kunnskap, bruke fantasien, ha det gøy! for å nevne noe.

Dette er læring på høyt nivå!

Lek og læring er to sider av samme sak i barnehagen! Vi barnehagelærere vet dette. Vi har gjennom vår utdannelse fått spisskompetanse på lek! Men vi er nødt til å ha tid og rom, være både fysisk og mentalt tilstedeværende for barna der hvor barna er for å kunne støtte barnas læring gjennom lek. Vi opplever stadig at vi ikke får brukt denne kompetansen vår. Hvordan skal vi få mulighet til dette når vi stadig opplever personalmangel? Når vi som barnehagelærere må bruke tid på opplæring av ufaglærte og vikarer (dersom budsjettet rekker til det)?

Vi pålegges stadig flere administrative oppgaver og i tillegg truer kartleggings- og skjemaveldet over oss. Hvordan skal vi da kunne være tilstede fysisk og mentalt for å støtte barna i deres læring? Hvilket fokus skal vi ha?

Det er ingen selvfølge at barn kan organisere leken selv. Lekekodene må læres, språket må av og til støttes for at barnet kan gjøre seg forstått av de andre, kunnskap om hva man leker må av og til erfares før man kan kaste seg ut i leken. Noen ganger utvikler leken seg i retning av mobbing. Dette har ikke barna grunnlag for å håndtere selv!

Det er vi voksne som har ansvaret!

Det kreves nærværende voksne med kompetanse på lek og barns utvikling for å ivareta og videreutvikle den gode leken for alle barn. Vi trenger midler til å ha nok bemanning, et større vikarbudsjett, nok pedagoger med spisskompetanse på lek slik at vi kan sørge for at barna får optimale læringsforhold gjennom leken.

Vi vil ha læring på høyt nivå! Vi vil ha læring i barnehagen! For å få til dette, må politikerne overføre ord til handling, sette seg inn i hvordan barn i barnehagen lærer best og øke midler til økt bemanning og høyere pedagogtetthet!

For alles beste, nå og i framtiden, er vi nødt til å ha politikere som satser på kvalitet framfor kvantitet!

Lena Moe, barnehagelærer og pedagogisk leder i Fager Skog FUS barnehage, Nesodden.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden