Hopp til innhold

Ingen grenser: – Blander du de stereotype materialene skjer det noe med barna. Ikke gjør det i hemmelighet, men gjør det til en bevisst handling sammen med barna. De trenger ikke tilpasse seg en boks, men få være den de er uten begrensninger, oppfordrer Kajsa Svaleryd.

Foto: Trine Jonassen

Vi behandler jenter og gutter forskjellige selv om vi tror vi ikke gjør det

Det hevder forfatter og likestillingspedagog Kajsa Svaleryd. 

Av: Trine Jonassen
05.12.2014

Det skjer fordi vi blir matet med hva det vil si å være kjønn via media og forventninger.

– Uansett hvor flinke vi tror vi er til å behandle jenter og gutter likt, beskriver vi jenter som språklig sterke, logiske, gråtende, følsomme. Men gutter får merkelapper som aktive og temperamentsfulle. Og spør du en aktiv jente hva en jente er, vil hun likevel beskrive en som ikke er som hun selv, sier Svaleryd tørt.

Forskningen som understøtter den svenske forfatterens påstander, er nedslående. Den viser at vi ofte snakker med lys, forsiktig babystemme til jenter og med litt høy, barsk stemme til guttene. Vi reagerer dermed ut fra merkelappene i panna til barna, i stedet for personlighet.

– Våg å se!

Forskning viser også at aktive, gravide kvinner automatisk roer mer ned når de får vite at de skal ha en jente. Og skal du låne en bok på biblioteket, spør de om boka er til en gutt eller jente, i stedet for å spørre om alder eller interesser. Spør barna i barnehagen hva en gutt og en jente er, oppfordrer Svaleryd.

Svarer barna innenfor boksen, har nemlig barnehagen litt å jobbe med.

– Men svarer de for eksempel at en jente er en som er snill, sparker fotball og kan løpe fort, må dere jobbe videre med den gode utviklingen. For skal vi virkelig se barnet uavhengig av kjønn, er det viktig at jobben gjøres og at alle ansatte er involverte.

De ansatte må spørre seg selv hvilken rolle likestilling har i deres barnehage. Hvilke aktiviteter de har, hvordan de møblerer – er det en jentelekedel og en guttelekedel?

– Våg å se på dere selv og hvordan dere jobber i møtet med barn. Og film gjerne! Det er veldig avslørende, ler likestillingspedagogen.

Pip på kollegene

Svaleryd har selv gått i likestillingsbaret da hun jobbet i barnehage. De ansatte hadde gått på likestillingskurs og kom tilbake til barnehagen proppfull av ideer. Her skulle gamle kjønnsrollemønstre få snudd seg.

– Så satt jeg der da, og sang den samme sangen i samlingsstunden som vi alltid gjorde.

Svalryd synger etter minnet:

– «Og gubben kom inn i stua og ropa til frua at hun skulle koke kaffe, men hun var opptatt med å bake boller….». Jeg måtte stoppe meg selv midt i sangen og snakke med barna om hva de nettopp hørte, ler Svaleryd.

Hun vet det kan være vanskelig å si i fra til kolleger når de observerer kjønnet oppførsel, og anbefaler å bruke et pip i stedet.

– En jente kommer i barnehagen i en fin kjole og din kollega bemerker utseendet hennes. Gutten i jobbebukse får derimot ingen komplimenter. I det du går forbi sier du bare «piiiip!». Det er veldig effektivt og man stopper opp og tar seg i det. Etter hvert plukker barna det opp og piper for å varsle, de også. Dette er arbeid som krever mot og veldig mange pip, men det blir veldig morsomt også, lover forfatteren.

– Og husk at ballett er minst like tøft som fotball! Kan du stå på tåspissene? Prøv det før du kaller det en jentegreie.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden