Hopp til innhold
– Jeg ønsker å gi yrkesprofesjonen min den stolthet og verdi den fortjener. For å komme dit tror jeg vi må bli flinkere til å bruke og synliggjøre kunnskapen vår, mener Janne-Lill Laupsa. Foto: Istock.

– Det er lett å glemme

– Ikke la fagkunnskapen ligge igjen på skolebenken etter endt utdanning, skriver barnehagelærer Janne-Lill Laupsa.

Av: Barnehagelærer Janne-Lill Laupsa
05.01.2015

Når hverdagens oppgaver innhenter meg. Når lokale og sentrale myndigheter legger nye føringer på bordet, som ikke alltid går i den retningen jeg tror er til barnas beste…selv om jeg har brukt timevis på å faglig argumentere for mine erfaringer og meninger. Når dagene blir for korte og jeg føler jeg ikke strekker til for enkeltbarnet, eller medarbeiderne mine. Når jeg ikke klarer å flytte fokuset fra alt jeg burde og skulle ha gjort, eller alt som ikke ble slik jeg hadde tenkt.

Barnehagelærer og pedagogisk leder i Lindeberg FUS barnehage, Janne-Lill Laupsa. Foto: Privat

Da er det lett å glemme jeg har verdens fineste stilling og viktigste jobb. Heldigvis har jeg en dyktig og oppmerksom daglig leder og kloke og rause medarbeidere. De gir meg rom, støtte og veiledning slik at jeg kan gløde for faget mitt igjen. For selv med bøttevis av glød, vilje og entusiasme trenger jeg å gi meg selv tid, rom og mulighet til «bare» å sanse og observere. Til å være med barna uten tanke på å skulle prestere noe faglig, begrunne valgene mine, veilede eller gi råd.

For når jeg også tillater meg selv «å bare være» glemmer jeg ikke, og den indre motivasjonen våkner til liv. Tenk så heldig jeg er som kommer på jobb og blir møtt av glitrende barneøyer, barn som strekker armene mot meg, roper navnet mitt og kommer meg i møte med en stor klem. Tenk at jobben min er å gi barndommen verdi; lek og glede, hverdagsmagi og vennegaranti (FUS barnehagens visjon).

Tenk at jeg skal formidle disse verdiene til et lite menneske som er i startgropa av livet sitt.Tenk at jeg kan få være med å påvirke et barns fremtid. Gi det kompetanse, gode opplevelser og troen på seg selv. Tenk at jobben min er å undre meg sammen med barna. Jeg får lov til å bruke tid sammen med barna å drømme, skape og fantasere rundt hverdagslige ting. Ting jeg kanskje ellers hadde gått fort forbi eller tatt som en selvfølge.

Tenk at foreldre har så stor tillit til meg at de leverer det kjæreste og mest dyrebare de har i min varetekt – flere timer i døgnet.

Etter slike opplevelser og refleksjoner glemmer jeg ikke at jeg har verdens fineste og viktigste stilling! Jeg ønsker alle engasjerte, faglige og glødende kollegaer et riktig godt nytt år. Håper 2015 blir et år med spennende faglig påfyll, engasjement og utviklende refleksjoner… og at dere også gir dere selv tid, rom og lov til å fylle på den indre motivasjonen. Det trenger vi hvis vi skal gløde lenge i og for yrket vårt. Og det trenger barna!!!

comments powered by Disqus

På forsiden