Hopp til innhold

For lite filosofering: En fersk undersøkelse viser at fagområdet etikk, religion og filosofi er minst prioritert. Som en god filosof ville sagt; hvorfor det?

Foto: Istockphoto

Hva er jobb, hva er lek, er en bok et bibliotek?

Barnehagene er ikke flinke nok til å gruble over de store spørsmålene sammen med barna.

Av: Frode Antonsen
04.02.2015

Hugo er en populær figur på NRK Super. Han filosoferer over store spørsmål som det kan være fint å gruble på, som for eksempel «hva er en helt?», «hva betyr det å lære noe?» og «hva betyr det å være snill?». Animasjonsserien er basert på den franske filosofen Oscar Brenifiers bok «Motsetningenes filosofi», en bok om store tanker for små hoder — og det er her spørsmålene i tittelen er hentet fra.

Og skal barna lære kunsten å filosofere, er det kanskje med Hugo de må gjøre det. For barnehagene innrømmer at de ikke prioriterer det.

Ikke overrasket

I en undersøkelse Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har gjort på vegne av Utdanningsdirektoratet, oppgir barnehagene at blant de sju fagområdene i rammeplanen er fagområdet etikk, religion og filosofi er det de jobber minst med. Kun 28 prosent av barnehagene svarer at de har jobbet ganske mye med fagområdet, mens 12 prosent svarer at de har arbeidet lite med fagområdet.

Mangler verktøyene: Filosof Øyvind Olsholt tror barnehagene nedprioriterer filosofien i fagområdet etikk, religion og filosofi fordi ansatte mangler verktøyene som trengs for å ha filosofiske samtaler med barna.  

Det overrasker ikke Øyvind Olsholt i Barne- og ungdomsfilosofene. Han er magister i filosofi, har kurset barnehageansatte i en årrekke og skrevet boken «Filosofiske samtaler i barnehagen».

– Det henger nok sammen med at barnehagelærere ikke har noe forhold til å reflektere. Det er ikke noe de har lært i utdanningen sin. Så selv om rammeplanen sier at de skal gjøre det i barnehagen, så gjør de det ikke fordi de mangler verktøyene eller praksistreningen, sier Olsholt.

Trenger trening

Egentlig synes han det er litt synd. Fordi det egentlig ikke trenger å være spesielt utfordrende når man først har fått litt trening i det. Men fordi det i tillegg til å være et eget fagområde i rammeplanen, så kan metodikken brukes på tvers av alle fagområdene.

– All filosofi handler om å stoppe opp ved undring, det å undersøke en undring og uten at de voksne gir svaret — eller at det trenger å være et riktig svar. Det er noe de fleste voksne ikke er helt fortrolig med, og man må gjennom en fase før det blir en naturlig del av barnehagearbeidet, sier Olsholt.

– Hva vil barnehagene oppnå med å ta mer tak i undringen?

– Det åpner seg raskt et helt nytt felt, hvor man sammen med barna undersøker holdninger og hvor barna ikke tar ting for gitt. Det blir en naturlig måte å forholde seg til ting som rutiner, alt vi gjør og mener. Alt dette er ting som barna kan snakke om, og slik kan barnehagen gjøre barna til medvirkende subjekter.

Slik kan det gjøres

Boken «Filosofiske samtaler i barnehagen» beskriver hvordan barnehager kan forberede og gjennomføre filosofiske samtaler, og den presenterer også et utvalg øvelser og aktiviteter.

Her er et forslag fra boken:

Bruk en barnebok som handler om vennskap. Les for eksempel «Frosken om vinteren» av Max Velthuijs, hvor frosken kan takke sine gode venner for at han redder livet. Spør barna om hvilke venner frosken har, og hvordan frosken vet at de er vennene hans. Hvilke egenskaper har en venn?

Flere spørsmål til samtalen kan være:
• Hva er en venn? Hvordan vet vi at noen er en venn?
• Må vi ha venner?
• Har vi venner fordi vi trenger det?
• Velger vi hvem vi er venn med? Har du venner som du ikke har valg selv?
• Hvis noen vil ha deg som venn, mens du ikke vil være venner, hva skjer da? Hvis dere blir venner, hvorfor blir dere det?
• Er det bra å ha mange venner?
• Må man alltid hjelpe vennene sine?
• Må en venn alltid være snill?

– Det vanskeligste er hvis barna blir helt stille. Den voksne må være kreativ og stille spørsmålene på en annen måte dersom det stopper opp. Man må ikke gi seg, understreker Olsholt.

Som kjenner den franske filosofen Oscar Brenifier. Han beskriver han som en moderne Sokrates, og er glad for at animasjonsfilmen om Hugo nå er oversatt til norsk.

– Hver episode varer bare fem minutter, og de kan være et kjempegodt utgangspunkt for filosofiske samtaler i barnehagen.

comments powered by Disqus

På forsiden