Hopp til innhold

Respektløst: Professor Berit Bae mener massekartlegging kan føre til en pedagogisk kultur hvor man først og fremst leter etter mangler hos barn tidlig i livet. 

Foto: Istockphoto

Kritiseres for massekartlegging av barn

Bergen bruker kartleggingsverktøy til å språkteste alle barn i barnehagene.

Av: Frode Antonsen
20.02.2015

Siden i fjor har Bergen kommune kartlagt språkutviklingen til alle barn i kommunale barnehager med verktøyet Tras — et standardisert verktøy som skal hjelpe barnehagelærere å oppdage barn som sliter med å tilegne seg språk.

Barnehagebyråd Jana Midelfart Hoff (H) mener det blir mindre stigmatiserende å bli kartlagt, dersom alle barn blir det.

– Ved å observere alle barn på denne måten, klarer vi i større grad å fange opp alle som trenger ekstra hjelp. Det er dumt å være på hælene ved skolestart, sier Jana Midelfart Hoff til Bergens Tidende.

Kritisk

Høyskolelektor Vigdis Foss ved Høgskolen i Bergen mener det er et åpenbart brudd på barnehagens lovverk når eiere pålegger barnehager å drive massekartlegging av barn.

I rammeplanen heter at «Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier» — og Foss mener at massekartlegging derfor er lovstridig på et prinsipielt grunnlag. Hun mener dessuten at det å kartlegge alle barn i en barnehage ikke kan forsvares, verken etisk eller faglig.

– Barnehagelærere må gjøre sin vurdering ut fra sin kunnskap om hvert enkelt barn, og den konteksten barnet befinner seg i. Det er vanskelig om du bruker et standardisert kartleggingsverktøy, som du ikke engang har valgt selv. Vi kan bruke oss selv som målestokk her. Voksne ville protestert på å bli stykket opp og vurdert ut fra en standardisert manual. Vi ville ikke synes at det ga et riktig bilde, sier Foss til Bergens Tidende.

Respektløst

Foss får støtte av professor Berit Bae ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun mener massekartlegging er en «uhyre tvilsom tilnærming til tidlig innsats» — og at barn ikke møtes med tillit og respekt for sitt menneskeverd når de blir utsatt for det samme programmet, som er bestemt ovenfra.

– Bruk av slike verktøy gjør at kommuner og andre eiere får god samvittighet, og kan vise til at de setter i gang tiltak og er aktive. Men det vi kan risikere er at vi får en pedagogisk kultur hvor vi først og fremst leter etter mangler og tilkortkomminger hos barn tidlig i livet. Etter mitt skjønn er ikke det å vise barn den respekten de har krav på, sier Bae til avisen.

Gode erfaringer

Barnehagebyråden sier erfaringene så langt er gode, og at mange barnehagelærere har gitt uttrykk for at de synes dette er nyttig.

– Per nå tror jeg dette er en av de beste mulighetene vi har til å fange opp barn som sliter. Det virker som fordelene veier opp for ulempene her, sier Hoff til avisen.

comments powered by Disqus

På forsiden