Hopp til innhold
- Er bleieskift omsorg? Ikke hvis den psykiske delen ikke er med, sier Kristin Rydjord Tholin ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud.

– Er bleieskift omsorg?

Det er mye makt knyttet til omsorg for barn i barnehagen.

Av: Trine Jonassen
02.03.2015

Hva er egentlig omsorg? Og er det det vi tror det er?

– Barnehage og omsorg går hånd i hånd. Vi tenker at omsorg automatisk skjer i samspill med barn. Vi er sammen med dem hele dagen, mater, skifter bleie, vasker og kler på, ramser dosent ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Kristin Rydjord Tholin, opp.

Men en fysisk handling trenger ikke være omsorg – sett fra barnets ståsted.

Lite konkret innhold

– Ta bleieskift, for eksempel. Det kan være en nær stund med barnet der dere får hud- og blikk-kontakt borte fra de andre barna. Men hva om du er litt irritert? Hva om du akkurat har skiftet på dette barnet, også bæsjer det på nytt? Bevegelsene kan bli brå og blikk-kontakten uteblir gjerne. Den psykiske delen er kanskje fraværende, forklarer Tholin.

Hun mener det er problematisk at omsorg er et hverdagsbegrep tilsynelatende med lite konkret innhold. Innen barnehagesektoren burde begrepet omsorg være et fagbegrep med mer konkret innhold på linje med læring. Derfor er det sentralt at feltet utforsker og forsøker å sette ord på karakteristiske trekk ved omsorg i barnehagen. På den måten kan vi utvikle et omsorgsinnhold avgrenset og artikulert for arbeid med barn.

For omsorg er så mye mer enn fysiske handlinger. Om du ikke henger med mentalt, kan ikke en handling klassifiseres som omsorg. Rammeplan for barnehagen definerer omsorg som bestemte kvaliteter ved relasjonen mellom mennesker, slik jeg tolker samfunnsmandatet.

Objektgjør barnet

– Jeg tror vi må slutte å kalle de fysiske rutinene i barnehagen for omsorg, konstaterer Tholin, i og med at det ikke nødvendigvis inkluderer de kvalitative siden ved forholdet.

For å illustrere, snur hun handlingen fra den voksnes opplevelse til barnets.

– Du kan mene at du gir omsorg. Men hvis ikke barnet – altså mottakeren av handlingen – opplever det som omsorg, er det ikke det. Om vi ser barnet som en passiv omsorgsmottaker, objektgjør vi barnet. Det er nemlig ikke omsorg før barnet har tatt i mot det som omsorg. Sånn sett er det sentralt å tenke at omsorg består av aktive deltakere. Det å ta imot, forutsetter også aktiv handling, i alle fall en slags respons.

Tar barnet i mot?

– Hvordan vet vi da at barnet har tatt i mot?

– Blikket, kroppsspråket. Observer barnet og se etter tegn. Er det smil? Blikk-kontakt? Rekker barnet armene ut mot deg? Noen ganger er tegnene små. Vi må være der og da, konsentrert til stede i øyeblikket. Dette er barns medvirkning satt ut i praksis. Men er det krevende? Ja, helt klart. Men omsorg skal og må prege alle situasjoner i en barnehage, slik samfunnsmandatet pålegger personalet, og da må fokuset være der.

– Hvorfor tror du det snakkes så lite om omsorg i barnehagen?

– Fordi omsorg og lek er det mest selvfølgelige i verden i en barnehage. Det skjer bare. Barnehagen har gått fra sosialt foretak med omsorg og pleie som fokus mot nåtidens pedagogiske foretak med lek og læring i fokus.

Det motsatte av omsorg

- Men det betyr bare at vi må være desto mer opptatt av dette. Fordi omsorg er så selvfølgelig, og noe mange vil mene at de behersker godt. Men barn rapporterer om at personalet kjefter på dem. Det er vel det motsatte av omsorg? Så det er nødvendig at vi retter kritiske blikk mot denne siden av arbeidet. Og derfor trenger det paradoksalt nok fokus, sier Tholin.

Det er ikke til å komme fra at læringsbegrepet tar stor plass i dagens politiske barnehagedebatt. Omsorg, derimot, er det få som snakker, skriver eller forsker på få. Det vil gjerne Tholin gjøre noe med. Og ikke bare vil hun fremheve den voksnes syn på omsorg. Hun vil gjerne at vi oppgraderer barns betydning som omsorgsgivere, helt i tråd med forskning om barn.

– Det er vanlig å tro at vi gir barnet omsorg og at barnet tar i mot. Men barna er mer enn passive mottakere. De gir også en masse omsorg. Hvor ofte får vi ikke klemmer av barn, eller vi ser et barn trøste, bry seg om eller stryke et annet fordi de ser at andre trenger det?

Må ha omsorg for å lære

Det snakkes mye om tidspress i barnehagen. Ansatte blir pålagt oppgaver som ikke kommer fra profesjonen selv, men fra kommunalt og politisk hold. Det skal dokumenteres og møtes, og de ansatte løper mellom bleieskift, møter og sandkassa. Omsorgen kan skvises ut til fordel for rutiner. Men omsorg og læring henger tett sammen. For omsorg er en forutsetning for at barn lærer. Kvaliteten på samspillet barna imellom, og mellom barn og voksne, blir igjen avgjørende for kvaliteten på læringen.

– Det fortvilte er at barnehagelærerne vet og kjenner verdien av genuin omsorg. Om det så bare er i noen sekunder. De er villige, motiverte og engasjerte i det lille øyeblikket de møter akkurat det barnet. En slik tilstedeværelse er utrolig krevende. Derfor er bemanning så viktig. For uten god nok bemanning, må omsorgen vike, sier Tholin med et sukk.

– Hvordan kan barnehagen bevisst jobbe med dette? Å være sikker på at omsorg får nok plass?

– Ved å jobbe med utviklingsarbeid, prioritere og legge planer for hvordan de skal jobbe med dette og ikke minst ta i bruk praksisfortellinger. Fokuser på hvor de får til gode samspill, sett ord på dem og del dem gjerne på personalmøter. Det handler om å bli bevisst egne holdninger og handlinger gjennom undersøkende prosesser. Sett omsorg på agendaen og spør dere selv hvilke situasjoner dere strever med. Hva er godt for nettopp dette barnet?

Dette er ikke omsorg

For å illustrere hva omsorg er og ikke er, ber Tholin deg om å se for deg følgende:

Du sitter og spiser og er i ferd med å avslutte. Uten forvarsel kommer en kollega opp bak deg, holder hodet ditt fast og gnir en våt klut i ansiktet ditt. Deretter blir du fjernet fra stolen og plassert på gulvet. Uten å bli spurt om du var ferdig. Uten å se personen som utfører handlingen. Uten å bli forberedt på å gå ned fra stolen.

Er dette omsorg? Er du deltagende i handlingen eller blitt et objekt? Dessverre opplever barn at personalet agerer på slike måter. Det er en praktisk handling, men ikke omsorg. Tvert imot er det krenkende handlinger – uansett alder til den som opplever det.

I Stortingsmelding nummer 41 (2008-2009) om kvalitet i barnehagen, er omsorg nevnt 100 ganger. Læring er omtalt over 300 ganger. Politikere er generelt svært opptatte av hva barnehagen kan føre til av livskvalitet senere i livet, men det mener Tholin er for snevert fokus.

– For barna er det viktig at de har det bra nå! Ikke hva de kan prestere for samfunnet om 20 år. Derfor er omsorg i barnehagen så viktig.

Hvor mye fokus får omsorg i din barnehage? Del erfaringer i kommentarfeltet under.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden