Hopp til innhold

Foto: Istock

Barnehagesektoren i full spagat – på bekostning av kvalitet?

– Hvordan ble forskjellene i norske barnehager så enormt store? spør Royne K. Berget.

Av: Royne K. Berget, daglig leder i Smedhusåsen barnehage på Rygge
19.06.2015
Daglig leder i Smedhusåsen Barnehage, Royne K. Berget.
Trine Jonassen

Læringsbegrepet er i vinden og mange spør seg om femåringene blir godt nok forberedt til skolen. Andre brennhete temaer for tiden, er bemanningsnorm og finansiering. For oss som jobber i og med barnehagene, er det som å være under et konstant press fra alle kanter uten at vi på noen som helst måte vet hva som dukker opp rundt neste sving.

Hvilken kunnskap har beslutningstakerne egentlig om det som foregår i og rundt barnehagene? Kan vi virkelig stole på at de som bestemmer tar de riktige valgene? Hvem representerer lobbyistene som påvirker beslutningstakerne og hvor stor makt har de?

I en ideell verden skulle foreldrene vært helt trygge på at alle barnehager gir et like godt tilbud, og at barnet deres blir ivaretatt like godt uansett hvor de velger å ha barnet sitt. Foreldrene burde absolutt slippe å måtte velge mellom barnehager fordi det kan være store forskjeller i tilbudet de vil motta. Det er i utgangspunktet en selvfølge at ledelsen i den enkelte barnehage skal sørge for at bedriften gjennomsyres av kvalitet. De enkle fakta er sånn at lederskap, ansvarlighet, arbeidsmiljø og kvalitet på tilbudet henger tett sammen. Akkurat som det gjør på de fleste andre arbeidsplasser.

I barnehagene kan vi direkte og indirekte påføre barn psykiske og fysiske lidelser hvis vi ikke utfører en tilfredsstillende jobb, så det er en selvfølge at de ansatte er kompetente, motiverte og interesserte i å utføre arbeidet sitt. Vi kan ikke gamble med barnas ve og vel. Men slik er dessverre ikke virkeligheten. Det er ikke like kompetente styrere, lederteam og pedagogiske ledere i alle barnehager og det er stor forskjell på antall barn per ansatt fra enhet til enhet.

I noen barnehager er det et minimum med pedagoger og et lite fagmiljø, mens i andre er halvparten av bemanningen barnehagelærere, med et utviklende og godt fagmiljø. I tillegg blir det flere steder konstituert over en lav sko i stedet for å skaffe erstattere med utdanning og riktig kompetanse, da det er enklere enn å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Min egen erfaring med konstituering førte ikke til økt kvalitet, i tillegg til at arbeidssituasjonen ble mer problematisk for både den konstituerte og de andre i personalgruppa. Billigere er det, men ikke så bra.

Så har du selvfølgelig de stedene der det er vanskelig eller umulig å få tak i barnehagelærere. Der blir spriket i kvaliteten enda mer tilfeldig og større. Beklager å si det, men barnehagesektoren har store utfordringer. Det er vanskelig å si til en som søker barnehageplass, at det er det samme hvor du søker inn barnet ditt, fordi det gis et like bra tilbud over alt. Skal jeg juge, skal jeg si ingen kommentar eller skal jeg oppfattes som en illojal sviker som sier sannheten? Den sliter jeg med, må jeg innrømme.

Hvorfor er forskjellene så store? Hvordan er det i det hele tatt mulig når det jevnlig skal utføres tilsyn? Er noen av tilsynsmyndighetene for sløve, er det for tilfeldig hvordan tilsynet gjennomføres fra kommune til kommune, eller er noen av dem til og med inhabile? Eller blir tilsynspersonene rett og slett ført bak lyset enkelte steder? Tja, kanskje er det for vage retningslinjer som kan tolkes i det vide og brede som er selve problemet?

Eller så er utfordringen at hele sektoren spriker i fryktelig mange retninger. Det finnes mange forskjellige aktører med ulike hensikter og agendaer. Til og med kommunen kan være sin egen største fiende mot å drive gode barnehager. Det er enkelt å skylde på myndighetene, for det er de som legger føringene, men jammen er mye opp til hver kommune, eierne og hver enkelt barnehage også.

Til syvende og sist er det den enkelte leder, lederteam og ansatte som i stor grad avgjør hvor god barnehagen er og blir driftet. Så lenge vi får tilstrekkelig tilskudd til å drifte forsvarlig. Og det kan være en utfordring, hvis kommunen kutter så godt de bare klarer i egen barnehage, for å gi mindre til de private.

Fagmiljøer, forskere, politikere og organisasjoner diskuterer utallige områder i barnehagesektoren parallelt, og en kan spørre seg om hva som er viktigst å få på plass først? Hvor det «brenner mest»? Finansieringsmodell, bemanningsnorm, utdanning av flere barnehagelærere, kartlegging, metodefrihet, pedagogiske verktøy, antall opptak i året, ny rammeplan og barnehagelov, barnehagelærerens profesjon, barnehagens innhold, felles nasjonal brukerundersøkelse, læring kontra lek, læring via lek og PISA-undersøkelsen. You name it! Hvor skal vi begynne og hva kan vi enes om?

Jeg er usikker på hvor enige vi er innad i fagmiljøet også, og da får jeg en vond magefølelse på at noen av de viktigste fanesakene, som for eksempel bemanningsnorm, vil lide ved at vi ikke kommer noen vei. Det blir luftet mange meninger ut fra gode intensjoner, men hva kommer ut av det til slutt? Hvem drar saken videre og hvem bremser eller villeder prosessene? Vil alle ha bemanningsnorm? Jeg er ikke så sikker. Her håper jeg virkelig at jeg tar feil.

Meningsutveksling, uenighet og refleksjoner i åpne dialoger er et sunnhetstegn når det føres i konstruktive diskusjoner, men vi har et stort problem dersom enkeltindivider eller aktører motarbeider eller saboterer innenfor de områdene som er viktig å få på plass i sektoren.

Den siste tiden har kunnskapsministeren snakket mye om kvalitet. Han påpeker også at forskjellene er for store mellom barnehagene. Hva blir så tiltakene for å heve kvaliteten? Blir det økt satsning på organisert arbeid med realfag og en tilnærming til skolens måte å lære bort fag på, eller blir det systematisk språktesting på alle barn? Hvis det skulle være tilfelle er det tragisk. Røe Isaksen har understreket at han ikke ønsker at barnehagene skal bli «skole light», men hva blir tiltakene for å heve kvaliteten?

Barnehagene opplever stadig flere krav og forventninger utenfra. Delvis fordi vi klarer å innfri mye av det vi blir pålagt, men ressurser eller midler følger sjelden med. Jeg innrømmer at jeg er skeptisk og på vakt. Samtidig er jeg glad for at fokuset er i ferd med å dreies fra temaene full barnehagedekning og barnehagen som oppbevaringssted og nødvendig onde, til å handle om barnehagens innhold, fordi gode barnehager faktisk er positivt for barns utvikling. Det blir derfor opp til oss som jobber i barnehagene å påvirke i de foraene vi har mulighet til å bli hørt i. Jeg ser ingen grunn til ta det knusende med ro og tenke at alt ordner seg av seg selv.

Eksperter innenfor barnehagefeltet må kjenne sin besøkelsestid og mate beslutningstakerne med relevant fakta. Nemlig hva som er en god barnehage og hva som gir barna de beste forutsetningene for å klare seg videre i livet. Ordet kvalitet kan fylles med så mangt, derfor er det viktig at kvalitetsbegrepet ikke misbrukes, utvannes, eller defineres med et innhold vi ikke kan stå inne for overfor barn, foreldre og ansatte. Vi trenger absolutt ikke en «skole light»-barnehagesektor! Graden av opplevd kvalitet skapes først og fremst av de som arbeider i barnehagen. Derfor hjelper det lite å ha fokus på all verdens satsningsområder og verktøy, dersom ikke de riktige personene er på plass først.

Regional konferanse for lokale vurderings- og kvalitetsverktøy i Tønsberg i fjor konkluderte med at det er store kvalitetsmessige forskjeller mellom barnehager, noe som medfører store konsekvenser for barna. Kvaliteten ligger i relasjonene, og det er den enkelte ansatte det kommer an på.

Det stiller jeg meg ett hundre prosent bak, og jeg har ikke gjort store forskningen for å finne ut akkurat det. Det jeg derimot har gjort, er å jobbe i barnehagen i 18 år, og i løpet av de årene har jeg erfart akkurat dette. Ikke minst fra egen praksis, der vi innimellom har gått ned i mørke bølgedaler. Heldigvis har jeg lært litt underveis, og bølgedalene skyldes nesten uten unntak hvordan ting fungerer og blir håndtert i personalgruppa. Som leder må du faktisk gjøre noen grep. Hvem som helst skal ikke jobbe i barnehage eller med barn! Det er absolutt ikke alle som egner seg!

Hvorfor i all verden er det da slik at forskjellene kan være så store fra barnehage til barnehage? Blir barnehageansatte fredet fra å bli stilt rimelige ansvarskrav til på grunn av feige ledere? Barna blir taperne, og det er alt annet enn riktig!

Det er vår plikt å sørge for at barna i barnehagen får et godt tilbud i form av trygge rammer, omsorg og læring gjennom lek og samhandling.  Da må vi som jobber i barnehagen være vårt ansvar bevisst. Jeg skjønner at det høres ut som et slitent mantra når jeg om og om igjen gnåler om de voksnes engasjement og kompetanse som selve definisjonen på hva kvalitet er for noe. Allikevel kommer jeg til å fortsette å trykke på repeatknappen, for jeg er ikke i tvil om at det er helt riktig.

Dette må være det viktigste budskapet vi selger inn til politikerne og beslutningstakerne. Vi må ha dyktige, omsorgsfulle og engasjerte ansatte i barnehagene våre! Vi må ha en bemanningsnorm som sikrer at det er godt med ansatte tilstede i barnehagen! Du må gjøre deg fortjent til å arbeide i barnehage. Barnehagefolk skal arbeide til barnas beste, så enkelt er det!

comments powered by Disqus

På forsiden