Hopp til innhold

Ta vare på barndommen. Den er over før du aner det.

Foto: Istock

– Omfavn barndommen!

Tusenvis av barn begynner nå i barnehagen, noe som innebærer en ny og til tider hektisk tilværelse for liten og stor. – Ta vare på denne travle, men fantastiske tiden, oppfordrer pedagog og forfatter Inger-Lise Køltzow i epilogen til boka «Tiden med barn». – Tiden går så fort og brått er det over.

Av: Inger-Lise Køltzow, pedagog og forfatter
11.08.2015
Forfatter, pedagog og litteraturviter Inger-Lise Køltzow.

Jeg sitter på sengekanten til vår eldste sønn. Han er 19 år. Han grunner på om han skal ta studieplassen i en annen by. Det innebærer at han må flytte hjemmefra. Et alvorlig valg. Nyheten om studieplassen er to dager gammel. Han tenker på andre dagen. Jeg holder meg i bakgrunnen. Dette valget må han ta selv. Men jeg er fortsatt mamma. Og han klarer ikke bestemme seg.

Brått får jeg en følelse inne i meg som kjennes riktig og uendelig trist på en gang. Jeg kjenner en liten vegring jeg må forsere. Jeg tar litt sats. Så er det som om jeg hører en annen som sier noe, men det er meg. Og jeg sier: Du vet det. At egentlig så er du klar. Du er klar til å flytte hjemmefra. Du kan vaske gulv, du kan betale regninger. Du kan vaske klær. Du kan lage uendelig med middager. Du kan handle og holde budsjett. Du klarer å prioritere studier foran spilling…

Så ser jeg på ham. Så ser jeg på ham at han bestemmer seg. Der og da. En lettelse i ansiktet hans. Det faller på plass. Han venter til dagen etterpå før han forteller oss alle at han vil flytte.

Den natten gråter jeg. Jeg ser hele livet hans passere i revy. Jeg vet at noe er over. Jeg kjenner at noe nytt og bra kommer også. Men ikke nå. Nå er det livet med eldstemann hjemme, som er slutt. Det kjennes som han alltid har vært der. Det kjennes som om jeg ikke kan livet uten han. Jeg ser ham bære fanen i 17. maitog. Jeg ser ham med hans første tohjulssykkel, øynene som stråler og hjelmen, som bestandig sitter på skjeve. Jeg husker følelsen av å sove tett med ham som baby. Jeg husker ham med uendelig mange vannkopper. Jeg husker han ville sove med bursdagskronen på.

Nå er alt det. Slutt.

Jeg sitter på sengekanten til vår eldste sønn. Brått får jeg en følelse inne i meg som kjennes riktig og uendelig trist på en gang. Jeg kjenner en liten vegring jeg må forsere. Jeg tar litt sats. Så er det som om jeg holder en fuglunge i hendene. Det kjennes godt. Fjærene er myke, jeg liker å holde fugleungen. Langsomt løfter jeg hendene og fugleungen høyere og høyere opp i luften. Så blåser jeg fugleungen lett i ryggen, mens jeg gir den et hint om å fly.

Fly gutten min, fly.

Du kan.

Epilogen er fra boken «Tiden med barn» av Inger-Lise Køltzow. Boken følger barnets livsløp fra fødsel til ung voksen. Forfatter deler grunnleggende erfaringer om hvordan vi som foreldre kan få til en god og harmonisk oppvekst for barna våre — og en enkel og lystbetont tid for oss som foreldre.

comments powered by Disqus

På forsiden