Hopp til innhold

Et magisk øyeblikk

Slik kan påloggende, tilstedeværende voksne skape hverdagsmagi sammen med barna. 

Av: Hilde Skjør, pedagogisk leder i Kirkestallen barnehage
16.09.2015

Høsten 2014:

Vi har snakket litt, og så vidt blitt kjent med Alf Prøysens «Nøtteliten». Ved vårt faste tursted er det en liten skog, og i den skogen er det en del spor etter ekorn. Vi har derfor konkludert med at «Nøtteliten» bor i denne skogen.

En dag er vi på tur med fire- og femåringene, og vi går inn i denne skogen. Mens vi går, ser vi flere spor etter «Nøtteliten»; avspiste kongler og nøtter over hele skogbunnen vitner om at han har vært her. Kanskje han spiste konglefrø på vei til skolen? «Mammaen hans sa jo at han ikke skulle spise på veien! Han skulle jo dra rett til skolen!», utbryter ett av barna. For en luring «Nøtteliten» er!

Vi har en fin samtale om «Nøtteliten», og noen mener til og med at de ser ham der mellom trærne. Vi finner til og med hulen hans – i bunnen av et tre, der det går et hull dypt ned i bakken. «Men bor ikke han i toppen av treet da?» Ja – hvem vet? Dette undrer vi oss over mens vi går videre mot leirplassen. Vi er blitt en liten gruppe på to til tre barn som går bakerst – de andre er allerede kommet frem til leirplassen. Vi ser at de står samlet rundt noe som ligger på bakken. Vi går bort for å se hva det er…

Vi blir helt stille alle sammen. Vi får nærmest et lite sjokk.

Der – på bakken – ligger et ekorn. Dødt. Hårene reiser seg i nakken. Ja, hva skal man si? Vi venter spent på hvem som bryter stillheten.

Og til slutt er det en jente som har funnet forklaringen på det alle undrer seg over: «Det kan jo ikke være Nøtteliten; han så vi jo nettopp der nede. Dette er Bestemora! Og hun var skikkelig gammel, derfor døde hun».

Våren 2015:

Vi går tur til den samme plassen. En av de voksne har litt tidligere på turen sett et ekorn som hoppet rundt på skogbunnen her. Det måtte være «Nøtteliten», sa barna! Vi begynte å tenke på bestemoren til «Nøtteliten» som døde i høst. Hvor ble hun av? «Vi la henne pent under et tre, husker dere?», sier den voksne. Mon tro om vi husker hvilket tre det var?

Vi undersøker. Leter. Og finner! «Her er hun!» roper den voksne, med begeistring i stemmen. Så sannelig! Her ligger skjelettet etter bestemora til Nøtteliten. Vi plukker det forsiktig opp og studerer. «Se! Der er tennene! Og ryggraden!».

Vi snakker om livet – og om døden. Og om hva som skjer med ekorn når de ligger ute et halvt år.

Vil du dele en historie med oss? Da kan du sende den til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden