Hopp til innhold

Ikke alle barnehagelærere får brukt seg selv og får nok tid sammen med barna fordi andre strukturelle forhold ved barnehagekvalitet som er utenfor deres kontroll, mangler.

Foto: Istock

Hjertesukk fra en småbarnspedagog

- Ikke øk barnetallet på småbarnsavdelingene! er barnehagelærer Henriette R. Oliversens bønn til landets politikere. 

Av: Henriette R. Oliversen, barnehagelærer i Hvitveisen barnehage på Hamar
02.09.2015
 Henriette R. Oliversen, barnehagelærer i Hvitveisen barnehage på Hamar

Jeg er barnehagelærer på en småbarnsavdeling (0-2 år). Barnehagen er privat og det er ni barn på avdelingen. Det er høst og oppstart. I vår «lille verden» oppholder vi oss store deler av dagen på gulvet sammen med barna. Og ofte tenker jeg - så heldige vi er, barna, foreldrene og vi som jobber her.

Vi er heldige fordi vi fortsatt har småbarnsavdeling med ni barn. Enda er det bare seks barn på avdelingen. De resterende tre barn starter i løpet av september/oktober. Vi sitter tre voksne på gulvet og rundt oss «tusler» små lubne barneføtter. De gjør seg kjent litt og litt for hver dag. Alt er nytt. Rommene, lekene, menneskene, luktene og lydene.

Vi ser stadig små tegn på at barna både søker og finner trygghet. Noen strekker armer og vil opp, noen vil sitte på et fang, mens andre betrakter oss litt på avstand. Og plutselig kjenner de på savnet etter mamma og pappa. Da er det godt at noen ser og kan gi det lille barnet trøsten som trengs der og da. Det handler om å bli sett.

Mitt ønske er at alle ett- og toåringer kunne få oppleve å være på en småbarnsavdeling med ni barn. Mange har det ikke sånn, fordi det ble bestemt en gang at antallet barn skulle økes. Den bestemmelsen ble i hvert fall ikke gjort av barnehagefolk. Jeg har selv gjennom flere år i dette yrket, snakket med mange som jobber med de minste barna, og jeg er ganske sikker på at de ville støtte meg i dette.

Det skulle rett og slett vært lovbestemt maks ni barn. Det er mer en nok relasjoner å forholde seg til. I de senere årene har det blitt gjort mye spennende forskning på de minste barna. Kunnskapen om hva som er viktig innenfor denne aldergruppa har blitt relativt stor. Vi vet blant annet at stresshormonet kortisol øker i stressede situasjoner. Vi vet at et lite barn trenger ro rundt seg for å kunne knytte gode relasjoner til de voksne, som igjen er viktig for videre læring og utvikling.

Vi vet at det handler om å se og forstå hele barnet. Vi vet at det handler om å ta «skrittene» i hverdagen sammen, uten kjas og mas. Jeg har lest at Hamar kommune har en målsetting om å redusere antall barn på småbarnsavdelinger. Det er nedfelt i strategi og utviklingsplanen. Den sier fra 14 barn til 12 innen 2015 og fra 12 barn til 9 innen 2019.

Jeg ber dere politikere ta de minste barna på alvor. Det er starten på et lite menneskes liv. Et lite barn trenger ro rundt seg for å kunne knytte gode relasjoner til de voksne.

comments powered by Disqus

På forsiden