Hopp til innhold

Torbjørn Røe Isaksen satser på realfag.

Foto: Iris Lyngmo

– Er læringsstrategier kvalitet?

Kritisk til Regjeringens nye lese- og skrivestrategi rettet mot barnehagen.

Av: Trine Jonassen
13.11.2015

– I dag er det for mange som leser og skriver for dårlig. For første gang har vi laget en strategi som ser systematisk språkarbeid i barnehage i sammenheng med lese- og skriveopplæringen i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med lanseringen i språkstrategien «Språkløyper».

Strategien følges av en språksatsing med flere praktiske verktøy som kan brukes av ansatte i barnehage og på skolen. Allerede fra i høst kan barnehager og skoler benytte seg av digitale kompetansepakker. Dette er undervisningsopplegg eller opplegg for samlingsstunder som kan brukes direkte i arbeidet i barnehage og skole.

– Språk, lese og skriveferdigheter er grunnlaget for videre læring. Regjeringen styrker arbeidet med barn og unges språk-, skrive og leseferdigheter fordi alle barn og unge skal gis gode forutsetninger for å lykkes i utdanning, arbeid og samfunnsliv, sier kunnskapsministeren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Trine Jonassen

Skal bli flinkere

Strategien har fått navnet "Språkløyper" og har en egen nettside der interesserte finner språkpakkene.

– Målet med "Språkløyper" er at alle barn og elever skal bli flinkere. Den skal hjelpe både de som har ekstra utfordringer og de som trenger ekstra utfordringer, skriver Isaksen i Språkløyper-bloggen.

Planen er at alle norske barnehager og skoler skal nås i løpet av fire år. I «Språkløyper» skal barnehagen inkluderes som en del av læringsløpet. Tiltakene omfatter stimulering av språk, lesing og skriving for alle. Fokus ligger på å nå barna og elevene som trenger ekstra hjelp, så tidlig som mulig.

– «Språkløyper» handler ikke om at Norge skal score bedre på internasjonale tester, eller at skolen skal snikinnføres i barnehagen. Det handler om å gjøre norske barn og elever i bedre stand til å oppfylle drømmene sine og utnytte potensialet sitt, skriver senterleder Åse Kari Hansen Wagner og områdeleder Margunn Mossige ved Lesesenteret i en pressemelding i forbindelse med lanseringen.

Gunn Irene Heggvold er phd. stipendiat ved DMMH/NTNU.
Privat

Kritiske til nok en ny strategi

Høgskolelektorene ved DMMH, Gunn Irene Heggvold og Mette Nygård er enige i at språkarbeid i barnehagen er viktig og helt nødvendig. De er dog kritiske til at det lanseres nok en læringsstrategi fra KD og undres på om dette er et signal om at jobben som allerede gjøres i barnehagen, ikke er god nok.

– Vi er enige om at det må jobbes med språk i barnehagen. Språk er en viktig forutsetning for samhandling med omgivelsene, sier Nygård.

Spørsmålet hun midlertid stiller, er hvordan og hvor mye plass dette skal få i barnehagen.

– Det innføres stadig nye strategier eller pedagogiske verktøy i barnehagen. Forskning fra Goban og Blikk for Barn trekker fram at samhandling og fri lek mellom barn er den beste måten å tilrettelegge for språkutvikling på. Mister vi verdifulle samhandlingssituasjoner både mellom barn- barn og barn- voksne hvis vi i stadig større grad skal orientere «den gode praksis» rundt bruk av ulike strategier? Blir det for organisert og voksenstyrt? I leken er barnet mer en likeverdig part hvor kommunikasjon og samhandling foregår mer naturlig, mener Nygård og får støtte fra kollegaen.

Mette Nygård, phd. stipendiat ved DMMH.
Privat

Voksentetthet viktigere

– Vi tror at gjøres mye godt arbeid med språkutvikling i barnehagene. Men ulike strategier og stadig nye verktøy kan gi inntrykk av at praksis ikke er «god nok».  Vi forstår at KD ønsker å kvalitetssikre arbeidet i barnehagen, spørsmålet er hvordan KD definerer kvalitet og ikke minst hvordan det tenkes at kvaliteten skal heves. Barn er en naturlig bidragsyter til samhandling med sine ulike språk. Det er imidlertid slik at språk handler om både verbal og non-verbal kommunikasjon.

For å kunne lytte til barns mangfoldige ytringer, er det helt grunnleggende med oppmerksomme og tilstedeværende voksne som har tid med barnet. Jeg tror at det er grunnleggende både med flere pedagoger i barnehagen samt større voksentetthet, og at det er viktigere å fokusere på dette framfor å kvalitetssikre gjennom stadig flere strategier eller redskaper på veien mot kvalitetsheving.

–Vi stiller spørsmål om strategier blir statiske og lite naturlige. Et godt læringsmiljø er avhengig av mange ulike faktorer, hvor personalets kompetanse er et grunnleggende element. Ikke minst er trygghet helt essensielt for barns læring og utvikling. En toåring som føler seg utrygg vil hverken utvikle eller benytte sitt verbale språk, tror Heggvold.

Kanskje handler dette om få tilgjengelige voksne eller stadig nye voksne å forholde seg til? Eller fordi det er andre forhold rundt barnets livssituasjon. Språk vil ofte ha sammenheng med mer mentale eller psykiske prosesser.

– Å ha ressurser til å ivareta barnets helhetlige utvikling, kan være av større betydning enn ulike strategier. Det finnes mye kompetanse i barnehagen når det kommer til å se barnet på en helhetlig måte. Det er viktig å bevare og støtte denne kompetansen.

Nødvendig med debatt rundt strategier

Mette Nygård er skeptisk til bruk av ord som strategi når det kommer til barnehagen, og mener at målet blir viktigere enn prosessen. Konsekvensen av dette kan kanskje være at læring ikke skjer i det hele tatt. Hva skyldes tendensen til at stadig nye strategier dukker opp?

– Hva om fokuset og økonomiske ressurser i større grad orienteres mot pedagogtetthet og bemanning? Da blir det mer tid og rom for samspill mellom barn og voksen og barn i mellom. Vi tror at dette vil skape gode, trygge rammer for barns språkutvikling, sier Nygård.

Duoen mener at nye strategier for læring i barnehagen ikke nødvendigvis skaper bedre kvalitet. Ofte krever implementering av nye arbeidsformer både tid og ressurser. Pedagogene må ofte ta ansvaret i slike prosesser. Vi ønsker at pedagogene skal ha mest mulig tid sammen med barnet.

Skal støtte barnehagens språkarbeid

Statssekretær Birgitte Jordahl i KD, presiserer at tilbudet er frivillig.

– Hensikten med Språkløyper er å støtte opp om det viktige arbeidet som allerede gjøres i barnehagene i dag. Det viktigste for barns språkutvikling er et kompetent personale, og mange barnehager jobber bra med språk og har gode rutiner for språkarbeidet. Samtidig vet vi at personalets kompetanse er varierende, og at personalet selv etterspør mer kunnskap om dette, sier Jordahl.

– Frivillighetsprinsippet ligger til grunn både for realfagsstrategien og «Språkløyper». De som ønsker det, kan benytte en eller flere pakker for kompetanseutvikling som ligger gratis på nettet.

Hun sier at «Språkløyper» først og fremst skal heve kompetansen for det generelle språkarbeidet.  Målet er å styrke barnehagens daglige arbeid med barnas språkutvikling gjennom ulike leseaktiviteter.

– Barnehagelærere må ha kunnskap om hva som er godt språkarbeid generelt for å kunne støtte de barna som trenger særlig språkstimulering. Barn som strever med språket, blir ikke alltid oppdaget tidlig nok, og det er for mange barn som starter i skolen uten å forstå innholdet i undervisningen godt nok.

Siden dette er nettbasert, vil det ikke ta tid å bruke i barnehagen.

«Språkløyper» er ikke et verktøy, men et nettbasert kompetansetilbud for alle ansatte og til bruk i lokalt utviklingsarbeid. Det er viktig med nok voksne i barnehagen, men kompetansen til personalet, blant annet i språkarbeidet, er også veldig viktig, avslutter Jordahl.

Vil du bruke et slikt tilbud i barnehagen? Del dine meninger i kommentarfeltet under.

comments powered by Disqus

På forsiden