Hopp til innhold

– Vær bevisst på at barn er en viktig del av samspill i naturen. Ungene kan være en ressurs. Fortell dem at de er en viktig del som skal til for at dette skal fungere, oppfordrer Meerke Bientie.

Foto: Trine Jonassen

Slik bruker du samisk kultur i rammeplanen

– Bor du i nord, bor du i en samisk kultur. Enten du vil det eller ikke.

Av: Trine Jonassen
05.02.2016

Meerke Bientie nynner lavt. Øynene er lukket og forsamlingen er helt stille. Hun hever stemmen og lar vindens sang skylle inn over salen. Det er så man kan se det for seg, vinden som leker med bladene i trærne. Så åpner hun øynene og høster sin applaus.

Men egentlig er hun ikke her for å synge, men for å fortelle og opplyse om det sørsamiske naturlandskapet og hvordan barnehagen kan bruke det som læringsarena for tradisjonskunnskap og dannelse. Ikke bare på Samefolkets dag 6. februar eller når barnehagene arrangerer samisk uke uka før. Men hele året, gjennom alle åtte årstidene.

Bientie er same og jobber som språkstimulator for sørsamiske barn. Hun har selv vokst opp i den sørsamiske kulturen og har fem barn som hun oppdrar på samme vis, nært og i naturen.

- Samisk kultur er økologisk, bærekraftig og miljøvennlig, sier Meerke Bientie.

Rik kultur

Denne dagen er Meerke på Nord Universitet i Nord-Trøndelag for å forelese ut i fra sitt yrkesliv og sine egne erfaringer på barnehagekonferansen «Realfag på barnehagevis».

– Buerie biejjie! God dag. Eller God sol, hilser Bientie, vel vitende om at selv samer kan ha problemer med å forstå henne.

For samisk kultur er rik på språk, og det er ingen selvfølge at de forskjellige samiske folkegruppene forstår hverandre. Så for å ta i bruk samisk kultur og nærhistorie i din barnehage, er det viktig å vite i hvilket samisk område barnehagen ligger (se bilde).

De ni samiske språkområdene.
Ill Ningyou, Drieakko.

En del av samfunnet

Rammeplanen kap 1.10 Barnehager for samiske barn, står det:

Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn og synliggjøre mangfoldet, frodigheten og variasjonene i det samiske samfunnet.

– Hva er et samisk samfunn? Vi er i et samisk distrikt og en del av det samiske samfunnet i nord. Enten vi vil det eller ei, påpeker Bientie.

Derfor bør samisk kultur ha en like naturlig del i barnehagens pedagogiske hverdag, som alt annet.

Still de rette spørsmålene

– En integrert del av samfunnet, står det. Det er store ord. Så hvordan gjør vi det? For eksempel kan vi starte med menneskets samspill i naturen. Tegnene etter samisk kultur er over alt, om vi bare ser etter dem.

– Drømmen er at vi fjerner ordet «samisk» og likevel er sikker på at det samiske kommer inn i alle fagområdene i rammeplanen, sier Bientie.

Så hvordan gjør vi det?

– Hvordan synliggjør vi mangfoldet og frodigheten, som det står i rammeplanen? Dette er noe mange barnehager ser med skrekk på. Da er det vel bare å markere Samefolkets dag 6. februar og krysse ut det punktet? Det kan gjøres på en mer naturlig måte enn det. Og samisk er en naturalistisk kultur, så her får vi mye gratis.

Åtte årstider. Det samiske årshjulet.
Tre stammers møte

Åtte årstider

For eksempel markerer samisk kultur åtte årstider. Der er det en rekke temaer barnehagen kan jobbe med. For hver av de åtte årstidene har egne arbeidsoppgaver knyttet til de ulike årstidene.

Et reindriftssamisk år ser slik ut:

  • Desember til februar: Vinter - Reinen er på vinterbeite, slakting for salg og vår/sommerforsyning, tilsyn av reinflokken året rundt, duodjiarbeid.
  • Februar til mars: Vår-vinter - Samling av reinflokken, tørking av reinkjøtt (Finnmark), duodji (kunsthåndverk og husflid).
  • April til mai: Vår- Vårflytting til kysten (spes. Finnmark), reinen kalver, distriktsmøter, tørking av reinkjøtt (Troms), isfiske.
  • Mai til juni: Vår-sommer - Reinen kalver, merking av kalver, ferskvannsfiskefiske, duodji, garving av skinn.
  • Juni til august: Sommer- Kalvemerking, innsjøfiske, pesk/skinn av kalvene tas, duodji, garving av skinn, duodji-salg ved veien, ferskvannsfiske, bærplukking.
  • August til september: Høst-sommer - Reinmerking, slakting, gjelling av okserein, skilling av rein, sennagress skjæres, vedhogst.
  • Oktober til november: Høst - Parringstid for rein, høstflytting, duodji.
  • November til desember: Høst-vinter - Slakting, duodji, distriktsmøter.

Joik et fjell

I tillegg kan joik legges inn i sangstundene, og det trengs ingen forhåndskunnskaper for å joike.

– Har du en stemme, så kan du joike. La det inspirere av naturen! Vi joiker mennesker, dyr og naturfenomener. Og det har alle tilgang til! Ta haren, for eksempel. Når vi joiker haren, er det fengende og ungene er umiddelbart med. Du trenger ingen instrumenter, det er du som er ressursen. Og ungene kan selv skape joik. Det er en kunstform, sier Bientie, og demonstrerer en joik som er lystig med naturlige pauser.

Det er da haren stopper og ser seg omkring.

Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan barnehagen fint kan flette samisk kultur inn i barnehagen.

Naturfolk

Bienties familie tilbringer deler av året i en jordgamme. Likesom hun gjorde da hun var lita. Det er «hytta» deres og der bor de alle sju. Ikke helt som andre familier, altså.

– Vi drar hundre år tilbake i tid. Bort fra duppedingser og moderne liv. Vi lever i pakt med naturen og høster av den. Gammen er bygd på nedarvet kunnskap, kledd med never utenpå reisverket. Deretter stein og torv. Så jobber hele familien med kalvemerking, fra liten til stor. Deretter har vi tid. Tid til å være i naturen og rom for å ta inn over oss det mysteriet som naturen er, sier Bientie filosofisk mens hun viser bilder.

Der henger minstejenta i en komse i et tre. Komsa er laget av tre og kledd i skinn. Det er økologisk, bærekraftig og miljøvennlig.

Trygg ramme

I den sirkelformede gammen har alt en fast og trygg ramme. Matstedet er innerst, der ingen går. Ildstedet er i midten og ungene lærer tidlig å ha respekt for ilden. De får kunnskap om hvilken ved som brenner godt og alle har sin faste plass. De vet hvordan man oppfører seg i en gamme og i hvilken rekkefølge ting skjer.

– Alt dette kan overføres til barnehagen, for eksempel i en lavvo. Når man sitter i sirkel, skjer det noe med dialogen, alle er likeverdige og deler kunnskap og informasjon.

Det er en naturreligion. Og ikke helt unyttig i dagens materialistiske kjøp- og kastesamfunn. Og i samisk kultur, er barnet en helt nødvendig ressurs. Der får ungene tildelt en kniv nesten før de kan gå.

– Den subber i bakken nå de går, ler Bientie.

Erfaringsbasert kunnskap

– Man gir barn tillit. Kunnskapen kommer på en naturlig måte og de får respekt via den håndlagde kniven. Jeg fikk tidlig ansvar og tillit som barn. Bekreftelse på at jeg behersket oppgavene. I samisk kultur leker ikke de voksne med ungene, men ungene deltar i de voksnes aktiviteter. For eksempel er det vanlig i norsk kultur å kjøpe lekekjøkken til ungene. Deretter leker ungene kjøkken. Ikke hos oss. Der tar vi dem med i matlagingen, slik at de får erfaringsbasert kunnskap og lærer å ta konsekvensene av egne handlinger tidlig, sier Bientie.

Og de små ser på de eldre og lærer av dem. Et litt eldre barn kan være en like god læremester som oss voksne.

– Vær bevisst på at barn er en viktig del av samspill i naturen. Ungene kan være en ressurs. Fortell dem at de er en viktig del som skal til for at dette skal fungere. Gi barna tillit og oppgaver. Ta dem med i alt dere gjør. Tradisjonelt i samisk kultur er det learning by doing som gjelder. Ungene må få ta del i gjøremål for å kunne bruke naturen som en ressurs, sier Bientie og forteller at sønnen brukte tre år på å sette en snare før han klarte å fange sin første rype.

Dermed gjorde han unna alle de viktige feilene og kan i en alder av fire år, fange sin egen mat. Nå er det ikke nødvendig for barnehagebarn å gå på jakt, men de kan bruke den samme oppmerksomheten, for eksempel ved å ha som mål å være oppmerksomme på insekt.

For alt må ikke være gjennomtenkt og planlagt. Hvor ofte vandrer vi egentlig bare litt rundt. Planen kan med fordel legges igjen i barnehagen. I samisk kultur blir turen til mens de går. Noen ganger holder det å gå utenfor gjerdet. Og bare være der, i naturen.

Her kan du lese mer om samiske ressurser til bruk i barnehagen.

Om samefolkets dag:

Samenes nasjonaldag (sørsamisk: Saemiej åålmegebiejjie, nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi) er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.

I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».

comments powered by Disqus

På forsiden