Hopp til innhold

Åpnet sitt eget «mikrobibliotek» i barnehagen

I Vikkilen Barnehage i Grimstad kan foreldrene låne bøker med seg hjem når de henter barna i barnehagen.

Av: Silje Wiken Sandgrind
04.04.2016

Det er midt på formiddagen i Vikkilen Barnehage og de minste barna har samlet seg i lesekroken for å ha boksamlingsstund. I midten sitter Camilla Rom som er bibliotekmedarbeider i barneavdelingen ved Grimstad bibliotek. Hun leser fra «De tre bukkene Bruse». Barna følger spent med.

De faste boksamlingsstundene er en del av samarbeidet Fire Årstiders to barnehager i Grimstad, Vikkilen og Fjære, nylig har inngått med byens bibliotek.

– To ganger i måneden kommer en bibliotekar og har lesestund, én gang for de store barna og én gang for de små, forteller pedagogisk leder i Vikkilen Barnehage, Maren Bang Torgersen.

På besøk i barnehagen denne formiddagen er også Olaug Øveland Sætren, som er leder ved Grimstad biblioteks barneavdeling. Hun har nettopp fylt på bøker i barnehagens nye storsatsing: Mikrobiblioteket som ble åpnet 3. februar.

– Vi skifter ut bøker jevnlig og har vel vært oppe i 600 bøker til sammen, fordelt på de to barnehagene som er med i prosjektet, opplyser bibliotekaren.

Ville gjøre det enklere for foreldrene å låne bøker

Det var daglig leder i Vikkilen og Fjære Barnehager, Svein Helge Grødem, som foreslo et samarbeid med Grimstad bibliotek, for å øke bruken av bildebøker i arbeidet med å fremme leselysten. Ideen var å gjøre det å låne bøker så enkelt for foreldrene at de ikke kunne la være. Da han i fjor høst presenterte ideen for biblioteket, var de snare til å si ja.

Pedagogisk leder Maren Bang Torgersen (til venstre) og leder for barneavdelingen på Grimstad bibliotek, Olaug Øveland Sætren. 
Silje Wiken Sandgrind

– Vi hadde lenge ønsket et samarbeid med barnehager i en eller annen form, så da vi fikk høre om denne ideen ble vi veldig glade. Det var ikke vanskelig å si ja, forteller Øveland Sætren ved Grimstad bibliotek.

Sammen utviklet de mikrobibliotek i barnehagenes tre avdelinger. Disse er lokalisert i garderobene og fungerer som vanlige bibliotek. Her kan barn og foreldre i samarbeid finne de bøkene de ønsker å låne med seg hjem. Alt foreldrene trenger å gjøre er å skrive ned dato, tittel på boken og navn på barnet.

– Det skal være lett for barna å kunne si; «kan vi ikke bare ta med en bok da!», og samtidig være lett for foreldrene å si ja fordi det går så fort, sier pedagogisk leder i Vikkilen Barnehage, Maren Bang Torgersen.

De to barnehagene har språk og tekst som satsingsområde dette barnehageåret og ønsker med mikrobiblioteket å sikre at dette arbeidet forsetter i fremtiden.

På Grimstad bibliotek håper og tror de at mikrobibliotekene i barnehagene også vil gi fremtidige bibliotekbrukere.

– Fordelen med å låne bøker er at man kan ta med deg et lite utvalg, og så kan man kjenne på hva man har lyst til å lese. Når du har kjøpt boken er det investert litt penger i den og da føler man at man må lese boken ferdig, men når den er lånt koster det deg ingenting. Fenger ikke boken kan du bare legge den vekk, ta neste bok og se om den fenger, påpeker Øveland Sætren.

– Hjemmet den viktigste arenaen

Hovedmålet for samarbeidsprosjektet er altså å legge til rette for gode leseopplevelser for barn og foreldre.

En studie utført i forbindelse med forskningsprosjektet På Sporet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, viser at det er lesekulturen i hjemmet som har aller størst innflytelse på barns leselyst, og denne har igjen avgjørende betydning for språk- og leseutviklingen senere.

Plasseringen av mikrobibliotekene i barnehagenes garderober er derfor ikke tilfeldig. I garderoben foregår det meste av foreldresamarbeidet og det er et sted det er lett å komme i snakk, også om bøker.

– Hvis bøkene står inne på avdelingen blir de mer tilgjengelige for barna, men mindre tilgjengelige for foreldrene. Foreldrene er de viktigste forbildene for barna når det gjelder å lese, så vi synes det er viktig at de kan låne med seg bøker hjem og være leseforbilder for barna sine hjemme, sier Bang Torgersen.

Pappa et viktig leseforbilde

Ifølge Øveland Sætren ved Grimstad bibliotek er det særlig viktig at fedre viser seg som lesere hjemme for å bidra til økt leseglede blant guttene.

– Forskning har vist at pappa er det viktigste forbildet for sønnene når det gjelder lesing. Det er viktig at guttene har et mannlig forbilde som identifiseres som en leser, slik at det å lese fremstår som noe også gutter og menn kan holde på med, sier Øveland Sætren.

– På et foredrag jeg har for førsteklasseforeldre pleier jeg å si til fedrene, at når middagen og oppvasken er ferdig, skal de sette seg ned og lese for å vise sine sønner at de er en leser. I tillegg er det viktig at fedrene leser på sengen, slik at dette ikke er en ting bare mamma gjør, men at også fedrene deler sin leseglede med sønnene sine, legger hun til.

Bibliotekaren påpeker at det også er viktig å respektere guttenes lesevalg. Vil de for eksempel bare lese Kaptein Sabeltann, bør man godta det.

Gir økt ordforråd

– Det som er flott med dette prosjektet er nettopp det at barnehagen ansvarliggjør foreldrene og oppfordrer dem til å lese hjemme, sier Øveland Sætren.

Bibliotekaren påpeker at høytlesing har mange positive effekter:

1. Det er hyggelig å lese sammen. Høytlesing er noe som tiltrekker barns oppmerksomhet, og det oppstår ofte en nærhet og styrker båndene mellom den som leser og den som blir lest for. En kan også skape felles opplevelser gjennom lesestunder. (Drugli: «Liten i barnehagen», Cappelen Damm forlag).

2. Barn kan lære seg empati gjennom bøker. I bøkene kan en få forståelse for hvordan andre kan oppleve livet og situasjoner. Boka kan åpne for gode samtaler mellom barn og voksne. (Udir)

3. Høytlesing gir økt konsentrasjon og stimulerer fantasien.
(Inger-Lise Køltzow; «Tiden med barn – Fra spedbarn til tenåring», Figenschou forlag).

4. Lesing gir økt ordforråd. Forskning viser at barn som har blitt lest for i barnehagealder får en bedre start på lese- og skriveopplæringen enn barn som mangler denne erfaringen. Høytlesing gir økt ordforråd og det er lettere å lese ord du kan fremfor ukjente ord. (Regjeringen.no: Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen).

5. Høytlesing legger et godt grunnlag for leseopplæringen i skolen. I boken «Litterær forståelse», skriver Åsmund Henning at gjennom høytlesing blir «barna litteraturkjennere før de selv lærer å lese». Barna vil få kjennskap til de ulike delene av lesehandlingen og gå inn i rollen som leser med den voksne som rollemodell.

Økt interesse for bøker

Ifølge Maren Bang Torgersen har bibliotektilbudet blitt godt mottatt av både barn og foreldre. I løpet av de første to ukene etter åpningen av mikrobibliotekene i de to barnehagene, lånte barna i snitt med seg fire bøker hver hjem.

– Har dere merket noen forskjell i barnas interesse for bøker etter prosjektoppstart?

– Vi har noen barn som alltid har vært glade i bøker, men nå har vi fått noen flere som er veldig opptatt av å gå ut i biblioteket og finne en bok vi kan lese, forteller den pedagogiske lederen.

Barnehagene bruker selv biblioteksbøkene svært aktivt i hverdagen, og er opptatt av å legge til rette for at barna kan prate om boken de har lånt når de har den med seg tilbake til barnehagen igjen. Dette for å bygge en bro mellom hjem og barnehage og skape en felles interesse for boken.

Flere ganger har Bang Torgersen fått spørsmål fra småbarnsforeldre om når de kan begynne å lese for sine barn. På dette spørsmålet svarer den pedagogiske lederen følgende:

– Det er aldri for tidlig å begynne å lese for barn. Det er bare å begynne når de er bitte små! oppfordrer hun.

comments powered by Disqus

På forsiden