Hopp til innhold

– Vi må ikke glemme de helt enkle barndomsminnene som skapes i barnehagen. Alt som kreves er voksne som bryr seg på ekte, som selv synes det er kjekt å finne på noe spontant og hyggelig for barna, skriver Erle Sellevåg.

Foto: Istock

– Vi må ikke glemme de enkle barndomsminnene som skapes i barnehagen

– Det kommer dager hvor man kan bestemme seg for å bare være ute å nyte, eller man kan ta en spontan tur. Det er i sånne øyeblikk jeg kjenner at jeg er med på å skape barndomsminner, skriver Erle Sellevåg.

Av: Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør
18.05.2016
Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør.

Vi er opptatt av rutiner, regler, forutsigbarhet, trygghet. Alt dette er viktige elementer i en barnehagehverdag. Barn har godt av at det samme skjer hver dag, helst en dagtavle som forteller dem hva som skal skje. Dette sikrer at alle barn har de beste forutsetninger til å mestre hverdagen i et stort fellesskap.

Men. Så kommer våren og sommeren. Den snikende varmen, blomstene, jakke og sko. Man legger bak seg en lang og kanskje tung høst og vinter. Årstider hvor man er avhengig av den veldig forutsigbare hverdagen; inne før lunsj, ute etter lunsj, inn igjen til frukt og så videre. Pauser, møter, kalde voksne, kalde barn, vått regntøy, tørkeskap, puh!

Men hva skjer med oss når vi opplever sommervarme, som mange har gjort i disse dager? Jo, vi mykner til alle man alle. Glade barn som kan løpe ut uten å bruke en halvtime i garderoben. Vi er fri, vi kan puste igjen! Kan vi innrømme at det føles litt sånn?

For min del er det herlig å bli frigjort fra den veldig regulerte hverdagen. Det kommer dager hvor man kan bestemme seg for å bare være ute å nyte, eller man kan ta en spontan tur. Man kan ta med seg to barn utenfor gjerdet for å plukke blomster. De må ikke gå på rekke akkurat da, heller ikke holde hender. Vi kan bare gå sammen å nyte det fri. Det er i sånne øyeblikk jeg kjenner at jeg er med på å skape barndomsminner og det er noe som gjør at man blir utrolig ydmyk sin jobb.

For du kan tro at om barna som går i barnehage nå som tenåringer blir spurt om hva de husker best fra barnehagen, så er det nok når de fikk is på en sommerdag. Eller når de gikk på langtur og fikk sette bare ben i grønt gress. Eller når vi hørte på musikk og danset og tegnet med kritt på bakken. Selv om vi voksne i barnehagen vet at den viktige jobben med relasjonen året igjennom samt det faglige som vi tilbyr, er blant våre hovedoppgaver.

Men vi må ikke glemme de helt enkle barndomsminnene som skapes i barnehagen. Alt som kreves er voksne som bryr seg på ekte, som selv synes det er kjekt å finne på noe spontant og hyggelig for barna. Som kjenner på viktigheten av friheten til barna. For barna kjenner det. De kjenner når en aktivitet er påført en voksen gjennom en ukeplan, som den voksne ikke egentlig synes er noe kjekk å gjennomføre. De har i det øyeblikk gjort seg uinteressante for barna og gått glipp av å få være med å skape barndomsminner. Barna husker gjerne ikke akkurat deg, det er ikke viktig, men de husker en følelse du har gitt dem. Enten det er glede, trygghet, varme eller lignende.

Det er som klisjeen sier; barn vil bare være sammen med deg, uavhengig av hva dere gjør, så lenge dere har det kjekt sammen på ekte.

comments powered by Disqus

På forsiden