Hopp til innhold

Ida Brandzæg, psykologspesialist for Circle of Security, presenterte metoden foran 600 barnehagefolk på barnehagekonferansen Nordiske Impulser i Oslo .

Foto: Trine Jonassen

Den trygge sirkelen

Moderne tilknytningspsykologi handler om å se barnet innenfra. – Bruk trygghetssirkelen for å forstå barnet bedre, sier psykolog Ida Brandtzæg.

Av: Trine Jonassen
12.05.2016

Circle of security – eller trygghetsstirkelen – er en tilknytningsmodell som lærer deg å se barnet innenfra og forstå barnets signaler bedre. (Se bilde nederst i saken).

Ida Brandzæg, psykologspesialist for Circle of Security, presenterte metoden foran 600 barnehagefolk på barnehagekonferansen Nordiske Impulser i Oslo nylig.

– Du som jobber i barnehagen er en god nummer to for barna. En av verdens mest høythengende andreplasser, faktisk!  Og barnehage er helsepolitikk. Barnehagen må, i likhet med skolen, sees i et psykisk helseperspektiv, sier Brandtzæg.

Moderne tilknytningspsykologi handler om å se barnet innenfra. Det handler om barns sosiale og emosjonelle utvikling, stressregulering, psykologisk immunforsvar og psykisk og fysisk helse. Tilknytning henger nemlig sammen med alle disse.

Se animasjonsvideo om Circle of security her.

Se barnet innenfra

Sammen med psykolog, spesialist i barne- og ungdomspsykologi, Stig Torsteinson og psykolog og spesialist i voksenpsykologi, Guro Øiestad, har Brandtzæg skrevet boka «Se barnet innenfra», som beskriver tilknytningsmodellen. Målet med boka er å fremme mentalisering av barnet og dermed skape grunnlag for trygg tilknytning.

I stedet for å bli irritert eller flau fordi barnet ikke oppfører seg slik vi ønsker, bør i vi i følge metoden snu og heller spørre oss selv; hva er det barnet prøver å fortelle meg? Finnes det måter å håndtere situasjonen på, som er utviklingsfremmende for barnet?

– Det du legger inn av omsorg, trøst, ømhet, glede og latter kommer ut igjen som psykisk helse og mestring hos barna du jobber med. Hvert øyeblikk er en byggekloss, sier Brandtzæg.

En dypfølt forbindelse

Så hva er egentlig tilknytning? Kort forklart er det en dypfølt forbindelse som en person danner til en annen bestemt person slik at de kan være forente over avstand og tid.

– Når den type følelser er etablert vil det hjelpe barnet med stress og andre følelser. Man blir mer rolig av å holde en kjent hånd enn en ukjent hånd i en fremmed situasjon. Det demper stress. Kanskje er kjærlighet for mye å be om av en barnehageansatt, men varme følelser kan man forvente og det merker barna. Dere i barnehagen har mange barn dere skal bli glade i, det vi kaller den profesjonelle kjærligheten, sier Brandtzæg.

– Om barna ser at dere blir glade, forbinder de det med kjærlighet.  Dere er et støpsel for barna, sier hun og demonstrerer hvordan trygghetssirkelen fungerer i praksis, der hender er den trygge ladestasjonen hvor barna kan komme inn, lade batteriene og dra ut i leken igjen, full av energi.

Tegn på trygg tilknytning

– Barna er laget for å utforske verden. Så kan det skje noe slik at det faller ned på sirkelen. De blir trøtte, redd eller har slått seg. Da er det tilkytningsbehovet som melder seg. Men barnet har også relasjonelle behov øverst på sirkelen og behov for kontakt mens det utforsker, forklarer Brandtzæg.

Det er to enkle kjennetegn på trygg tilknytning; at barnet søker trøst hos voksne og tar i mot trøst og at barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent. Metoden kan brukes til å identifisere barnets behov ved å plassere det i sirkelen. Bråker et barn og plager andre? Ikke kjeft, men forstå at barnet har et ladebehov.

– Vi må vise barna at vi klarer å være sammen med dem i ulike følelser. Vi er modulatorer for barnet og kan skru barnets følelser opp eller ned. Vi speiler barnets følelser. Og bruker du litt tid, vil barnet kjenne hva det føler og oppleve at den voksne tåler det barnet føler. Du kan ikke ta bort savnet etter foreldrene, men du kan tilby å være i følelsene sammen med barnet. Det gjør det lettere for barnet å tåle savnet.

Hører du haimusikk?

Brandtzæg tar også opp et begrep hun kaller haimusikk og hvordan dette kan påvirke hvordan vi ser barnet.

– Når vi er slitne ser vi gjerne barnet med haimusikken spillende i hodet. Da må vi vite hva som skjer og skru av musikken. Vi må se at det bråkete barnet trenger kontakt, ikke irettesettelse. Nå haimusikken spiller ser vi negative egenskaper hos barnet. Det er krevende, manipulerende og bare ute etter oppmerksomhet. Haimusikk kan gjøre oss fjerne, irriterte og passive. Vi ser noe i barnet vi ikke hadde trengt å se. Vi har for eksempel dårlig erfaring med sinne og skyver barnet bort når det er sint. Eller blir sint selv. Vi voksne kjefter for eksempel sjelden på hverandre, og grunnen til det er at vi er opptatt av hvordan vi blir oppfattet. Men sammen med barn glemmer vi lett hvordan vi virker inn på de andre – altså barna. De tåler det langt dårligere enn voksne, så det er et paradoks, minner Brandtzæg om.

Å jobbe med relasjoner og egen haimusikk, er krevende arbeid som krever at det er trygt og godt miljø i barnehagen, også for de voksne.

– Å forstå barnet er avgjørende. Vi må ikke glemme at barnehagen er en arena for psykisk helse siden nær alle barn er å finne der, avslutter Ida Brandtzæg.

Circle of Security.
Circle of Security
comments powered by Disqus

På forsiden