Hopp til innhold

Psykolog, forfatter og sjef for Dansk Center for International Child Development Program (ICDP), Anne Linder på barnehagekonferansen Nordiske Impulser.

Foto: Trine Jonassen

Hvordan få til det gode samspillet?

Hvordan utøver vi profesjonell relasjonskompetanse? – Jo, ved å være glad i barnet og vise det, sier psykolog Anne Linder.

Av: Trine Jonassen
11.05.2016

Barns utvikling og læring er i stor grad avhengig av kvaliteten på den relasjonelle kontakten de tilbys, sier psykolog, forfatter og sjef for Dansk Center for International Child Development Program (ICDP), Anne Linder.

Hun var nylig i Oslo for å presentere opplegget «Det gode samspill» foran 600 barnehagefolk under barnehagekonferansen Nordiske Impulser.

«Det gode samspill» viser hva som er profesjonell relasjonskompetanse og gir barnehageansatte verktøy som kan brukes i barnehagen for dem som vil arbeide systematisk med relasjoner og samspill.

Derfor ekskluderer voksne enkelte barn

Linder ber alle som jobber med barn om å begynne med seg selv; å identifisere og fjerne sin negative, sosiale arv som påvirker hvordan du ser barnet.

– Barnehageansattes individperspektiv er en av hovedårsakene til at voksne ekskluderer barn. Har du et barn i barnehagen som du ofte ser på som slitsomt eller bråkete, kan du ikke løse problemet med å ha fokus på individet. Da reduserer vi barns livssjanser og gjør livet i barnehagen reduserende i stedet for berikende, forklarer Linder.

Hun skynder seg å legge til at det ikke jobber onde mennesker i barnehagen som går på jobb for å bevisst ødelegge dagen til enkeltbarn. Det er bare det at de ikke vet bedre.

Viktig å bli møtt av positive voksne

– Vi skal ikke jobbe med enkeltbarnet, men med faktorene rundt det. Da ser vi at mistrivsel i barnehagen kan skyldes omgivelsene. Kanskje barnet ikke trives i gruppen eller med den voksne?

En god pedagog klarer å stå i barnegruppa med begge bena. De klarer å gi enkeltbarnet det som det trenger der og da og samtidig ta hensyn til resten av gruppa. Når barn ble spurt om hva som var viktig for å ha et godt liv, svarte de å bli møtt av positive voksne og ha minst én god kompis. Men vi trenger noen biologiske grunnvilkår for å klare å stå på to ben og håndtere situasjonen på en god måte for barna; livsglede og sunnhet.

– Vi må aldri glemme at mennesker er født med livsglede. Alle barn vil leve livet. Det er et av grunnelementene i pedagogikk. Barns glede er like rundt hjørnet til enhver tid. En sterk og god relasjon mellom barn og voksne, tar utgangspunkt i glede. Og en god relasjon gjør at vi kan håndtere forskjellighetene mellom oss bedre. Jo bedre relasjonen er, jo mer kan den tåle. Også utenfra, sier Linder.

– Ta vare på stjernestundene

Hun beskriver noe hun kaller «Stjernestunder» og ber barnehageansatte ta ekstra godt vare på disse når de kommer. Disse stundene oppstår når en av dine faglige hverdagslivdrømmer går i oppfyllelse, og gir en ekstra mulighet til å glede deg over det barn klarer å gjøre.

– For når vi setter fokus på det vi gjerne vil ha mer av, skapes det energi og handlekraft. La oss si at du har en fire år gammel gutt som strever med å spille ball med de andre. Men han vil gjerne. Så trener du barnet i å fortelle sine venner at han gjerne vil være med. Ikke at han bare skal ta ballen. Så gjør han det plutselig, han går bort til kompisene og spør om å få spille ball. Da hopper du av glede og roper at du må jammen være norgesmester i pedagogikk! sier Anne Linder entusiastisk.

Disse stundene må du samle på. Det er gylne øyeblikk. For kroppen må minnes på når du er på rett spor.

– Stjernestunder er ressurser. En hjelpekilde.

ICPD har utarbeidet åtte huskeregler – en oppskrift om du vil - for det gode samspillet og på hjemmesiden dere kan du lese mer og skrive ut oversikten.

Den følelsesmessige dialogen:

1. Vis at du er glad i barnet.

Hold et øye med kollegene dine og gjør smiletegnet til dem om de glemmer å smile til barna. For glede inviterer til samspill og smilet er et signal om at du er tilgjengelig og åpen. Får vi ikke smil og glede, begynner vårt alarmsystem og gå. Da er den gode relasjonen under press. Og du skal også smile til dem du ikke har lyst å smile til. Også kolleger. Da må du finne noe du liker ved den personen.

2. Se barnets initiativ- justér deg.

Hvis ikke relasjonen er god, vil du ikke se barns initiativ. Barn har to strategier. De tar for mange initiativ i håp om at du skal se et av dem. Eller de tar ingen. Når et barn kommer med et surt ansikt, hermer du og sier å, så lei du ser ut. Vi speiler barnets reaksjon. Når barnet kommer hoppende inn, kan det ikke vente med å få kontakt med deg. Speil barnet. Jeg kan se at du er fylt med glede eller er trist. Barnet som opplever at den voksne justerer seg, føler seg forstått av de voksne.

3. Inviter barnet til samspill. Lytt og svar.

Synkroniser samspillet. Å være synkron i dans er en fantastisk følelse. Men når vi ikke finner rytmen sammen, blir vi flaue. Barn trenger synkronisering. Noen barn utfordrer oss veldig på synkronisering. Når vi sier nå skal vi ha samling, er det gjerne et barn som ikke kjenner denne formen for synkronisering. Så få han eller hun ikke være med fordi de ødelegger samlingen Men det er jo i samlingen de skal lære synkronisering i samspill med andre.

4 vis anerkjennelse ovenfor det barnet klarer å gjøre.

Den meningsskapende/lærende dialogen:

5. Fang barnets oppmerksomhet- skap en felles opplevelse.

6. Fasthold barnets oppmerksomhet - vis følelse og engasjement.

7. Fold ut barnets opplevelse - utdyp og forklar.

Den guidende/veiledende samtalen:

8. Skap rammene. Ta barnet i hånden og guid det trinn for trinn.

– Pedagogikken kommer nå vi er i et læringsrom med barnet. Når barn peker. Da begynner barnet å interessere seg for verden utenfor forholdet. Når barn kan fastholde oppmerksomhet utenfor forholdet, kan vi starte barnets læring. Så benevner vi verden og utvider barnets univers. Hvis du ikke klarer disse punktene, har du ingenting i pedagogikken å gjøre, slår Anne Linder bestemt fast.

comments powered by Disqus

På forsiden