Hopp til innhold

Barnet er det viktigste for de ansatte i barnehagen.

Foto: Istock.

– Hei, pappaen til Anders!

– Jeg vet hvilken bil du kjører og at du liker å si hade til Anders i fred og ro. Jeg vet bare ikke hva du heter, sier styrer i Hannestad barnehage, Solveig Holter Tollefsen og innrømmer at det fort kan oppstå pinlige situasjoner på butikken

Av: Solveig Holter Tollefsen, styrer Hannestad barnehage
16.06.2016

En litt pinlig situasjon oppsto da jeg forleden møtte på deg og Anders i butikken. Jeg hadde med meg min egen sønn på snart fem år. Vi står og snakker i noen minutter før vi går hver vår vei inne i butikken. Men, vi er ikke lenger fra hverandre enn at vi kan fint høre hva barna våre sier. Mitt barn bestemmer seg for å spørre med høy og tydelig stemme:

«Hva heter den mannen du snakket med?»

Jeg prøver å avfeie spørsmålet hans, men han følger opp med:

«Kjenner du han?»

Jeg kan svare bekreftende at det gjør jeg. Påfølgende spørsmål var:

«Men, hvis du kjenner han så vet du vel hva han heter?»

Jeg velger denne gangen, vel vitende om at du hører oss, å svare:

«Han heter pappaen til Anders»

Fordi, kjære pappaen til Anders, det er det du heter for oss som jobber i barnehagen hvor Anders går.

La meg prøve å belyse for deg hvorfor det er slik. I en middels stor barnehage så skal vi som jobber der lære oss navnet på rundt hundre barn. Med barna følger det rundt to hundre foreldre, og like mange kjente og kjære. Dette er vanskelig! Men, barnet ditt sitt navn lærer vi oss fort, og vi lærer oss fort at du er pappaen hans.

Tross at jeg ikke kan navnet ditt, vet jeg mye om deg! La meg nevne noe:

Jeg vet hvilken bil du kjører, jeg vet at du holder med fotballaget Arsenal, jeg vet at du kjører Anders på fotballtrening hver torsdag, jeg vet at du er gift med mammaen til Anders, jeg vet at det er du som kjører Anders til barnehagen og henter, jeg vet at du foretrekker å få si hade til Anders i fred og ro, jeg vet hvor du jobber, og jeg vet hvor du bor, jeg vet at du gjerne slår av en prat når du henter Anders.

Dette er ting jeg har lært om deg, fordi jeg vet at dette har betydning for Anders. Vi blir kjent med ditt barn også ved å bli kjent med deg. Men, ikke navnet ditt.

For oss så er du pappaen til Anders. For oss er Anders den viktigste personen, og du er hans støttespiller.

Så til pappaen til Anders, og alle andre mammaer og pappaer der ute, ha oss unnskyldt for at vi ikke kan navnet ditt! Det kan faktisk hende at vi ikke lærer det heller. Vi jobber etter prinsippet «det viktigste først» og det er ditt barn!

Vil du kommentere på kronikken, er du velkommen til å gjøre det i kommentarfeltet under.

Les flere innlegg fra barnehagesektoren på Barnehagenett.no.

comments powered by Disqus

På forsiden