Hopp til innhold

Teresa K. Aslanian har jobbet 15 år i barnehage som assistent, barnehagelærer og styrer. I dag er hun stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er aktuell med boken «Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen».

Foto: Privat

– Barn har rett til kjærlighet

– Vi kan kreve at de ansatte i barnehagen arbeider mot å bli glade i barna de jobber med, sier pedagog og forfatter Teresa K. Aslanian.

Av: Silje Wiken Sandgrind
20.07.2016

Kjærlighet er et tema som har interessert Teresa K. Aslanian helt siden hun begynte å jobbe i barnehage.

– Den første arbeidsdagen min i en barnehage la jeg merke til at barna hadde en glede som de delte med de voksne. Det slo meg at dette var et sted med kjærlighet, men det var ingen som snakket om dette aspektet ved arbeidet i barnehagen, verken på faglige møter eller i pauseromdiskusjoner. Kjærlighet var bare ikke et tema, forteller Aslanian som har jobbet 15 år i barnehage som assistent, barnehagelærer og styrer.

I dag er hun stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er aktuell med boken «Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen».

Les mer om boka her.

Kommer til uttrykk på flere måter

«Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen», av Teresa K. Aslanian.
Universitetsforlaget

Ifølge Aslanian handler kjærlighet i barnehagen først og fremst om «delt glede», og den kommer til uttrykk på flere måter.

– Det kommer til uttrykk gjennom daglig omsorg og planlegging av omsorgs- og læringsmiljøet, gjennom dagligdagse hendelser, og gjennom rett og slett det å være sammen og tilbringe dagen sammen. I boken prøver jeg å poengtere at kjærligheten kommer til uttrykk både på det personlige plan, mennesker imellom, og i hva barnehagelærerne gjør for barna gjennom planlegging og hvordan de skaper et miljø for barna, sier Aslanian som håper boken hennes vil få leserne til å reflektere over kjærlighetens rolle i barnehagen.

– Så kjærligheten gjennomsyrer på mange måter det meste av arbeidet i barnehagen?

– Det gjør den når det er et vellykket miljø. Selv om man ikke bruker dette begrepet så ofte når man snakker om kvalitet i barnehagen, faller mange av de aspektene ved kvalitet som vi setter pris på under kjærlighetens paraply. Vi snakker mye om kvalitet som handler om kjærlighet uten å nevne dette ordet, sier Aslanian.

– Bør kjærlighetsbegrepet inn i debatten om kvalitet i barnehagen?

– Ja, fordi det er så mange interesser som artikuleres veldig tydelig i politiske fora og gjennom rammeplanen og ulike stortingsmeldinger, som genererer ulike tanker om hvordan barnehagefeltet bør utvikles. Jeg mener det er viktig at vi artikulerer kjærlighetens uunnværlige og ofte uuttalte plass i barnehagepedagogikken slik at den ikke står i fare for å bli oversett, sier forfatteren.

– Kjærligheten er avhengig av at vi skaper rammebetingelser for at den kan utøves. Hvis profesjonsmandatet vårt snevres inn blir det vanskeligere å utøve kjærlighet. Det må være en viss fleksibilitet og det må være muligheter for at barnas uttrykk kan påvirke det pedagogiske arbeidet, legger hun til.

Flere typer kjærlighet

Men, skal kjærlighetsbegrepet inn i debatten om barnehagekvalitet er vi også nødt til å diskutere hva kjærlighet er, mener forfatteren.

– Noen fagfolk kan være skeptiske til å trekke inn kjærlighet fordi begrepet har en litt uprofesjonell klang, men det er mye forskning rundt kjærlighet så det går an å opparbeide et faglig forhold til begrepet og forstå hvilken plass det har i barnehagelærerens profesjonsutøvelse, sier Aslanian, som håper at de som leser boken vil sitte igjen med en forståelse av profesjonalitet som tett forbundet med kjærlighet.

Forfatteren understreker også at det finnes flere typer kjærlighet. Kjærlighet mellom foreldre og barn og mellom kjærester er noe annet enn kjærlighet mellom barnehageansatte og barnehagebarn.

– Mye av motstanden mot å snakke om kjærlighet i barnehagen kommer av at man tenker på kjærlighet som noe mellom foreldre og barn eller kjærestepar. Dette er noen typer kjærlighet, men vi opplever kjærlighet på mange flere plan enn det. I boken ser jeg på hva som kjennetegner foreldrekjærlighet og hvordan den er annerledes enn kjærligheten som utspiller seg i barnehagen, forteller Aslanian.

Varme og kjærlighet

– Kan man kreve at de ansatte i barnehagen skal vise kjærlighet overfor barna?

– Det kommer an på hvordan man forstår kjærlighet. Man kan ikke kreve hvordan de skal føle overfor barna, men man kan kreve at barnehageansatte skal jobbe for å skape et miljø der barn opplever varme og kjærlighet. FNs Barnekonvensjon sier at barn bør vokse opp i et familiemiljø med en atmosfære av glede, kjærlighet og forståelse. Når de aller fleste norske barn går i barnehage og tilbringer store deler av sin våkne tid der, mener jeg at barnehagen på en måte har blitt en del av dette familiemiljøet. Barn vokser først og fremst opp hjemme, men også i barnehagen og da bør kjærlighet forekomme der også. Jeg mener vi kan kreve at de ansatte arbeider mot å bli glade i barna de jobber med, sier Aslanian.

Måten vi blir behandlet av andre mennesker i miljøet rundt er med på å påvirke hvordan vi utvikler oss, opplyser forfatteren.

– Fysisk omsorg og det å oppleve delt glede er menneskelige behov. Når man er glad skapes det nye forbindelser i hjernen. Vi utvikler oss gjennom menneskelig kontakt og delt glede, sier Aslanian.

– Bør ha en sentral plass i utdanningen

Forfatteren påpeker at nestekjærlighet er en av grunnverdiene til den norske barnehagen og at det i Rammeplanen står at barn skal oppleve varme og kjærlighet. Hun mener derfor at kjærlighetsbegrepet bør ha en tydelig plass i utdanningen.

– Barnehagelærerne skal etterleve grunnverdiene som barnehagen tuftes på og da kan vi ikke ta det for gitt at alle har tenkt over hva grunnverdiene betyr for dem selv og andre, og har reflektert rundt hvorfor vi har disse verdiene. Dette bør diskuteres og få en tydeligere plass i utdanningen, sier Aslanian.

– Det bør ikke tas for gitt at barnehagelærere forstår viktigheten av å ha et tett samspill med barna personlig, og av at barn skal oppleve glede, noe som skjer gjennom å oppleve positive følelser sammen med sine omsorgspersoner i barnehagen og andre barn, forklarer hun.

– Er det nok kjærlighet i barnehagen i dag?

– Det er mye glede og kjærlighet, men det er også mye stress og uforutsigbarhet, og litt tilfeldig hvor mye kjærlighet barna opplever i barnehagen. Det kommer ofte an på hvilket personal som er til stede til enhver tid. Jeg mener at vi gjennom utdanningen og regelverket, kan styrke kjærlighetens vilkår i barnehagen, avslutter Aslanian.

comments powered by Disqus

På forsiden