Hopp til innhold

Nærhet til barna og leken er viktig.

Foto: Istock

Livet i gruppe

Styrer i Hannestad barnehage, Solveig Holter Tollefsen, møter ofte forundrede foreldre som lurer på hvordan barnehagen får barnet til å gjøre alt som det nekter å gjøre hjemme. For eksempel sovne av seg selv.

Av: Styrer i Hannestad barnehage, Solveig Holter Tollefsen
27.07.2016

I dagens samfunn blir barn presentert for grupper i veldig ung alder. Noen starter allerede i timånedersalderen, mens andre venter noen år, men alle møter med sikkerhet gruppelivet ved skolestart.

Å forholde seg til en gruppe krever gode sosiale kunnskaper. Det krever å kunne utsette egne behov, det krever å bli trygg i et dynamisk miljø, det krever å forholde seg til et sett regler, det krever å forholde seg til faste rutiner, det krever å forholde seg til forskjellige mennesker, det krever forståelser for at demokratiet råder, det krever en del venting, det krever tålmodighet med andre, det krever å akseptere hverandres ulikheter, det krever å innse at det som er best for deg ikke nødvendigvis er best for alle andre, det krever å hilse velkommen til stadige nye medlemmer i gruppen, det krever kommunikasjon, det krever lydhørhet, det krever evnen til å handle autonomt, det krever å fremme egne behov, det krever å gjøre din stemme gjeldende, det krever at man stoler på andre og det krever at man kan spille på andre.

Alt dette kan barn lære seg!

Ved oppstart i barnehage møter vi i blant foreldre som naturligvis er opptatt av å formidle oss hvilke behov deres barn har. De spiser ikke brødskiver, de sovner ikke i vogn, de må ha sutt, og det må stå en voksen sammen med barnet fram til det sovner. Vi noter det som blir sagt!

Barn tilpasser seg den gruppen de kommer inn i!

Det er ikke uvanlig at vi snakker med foreldre etter noen uker, eller måneder, hvor foreldrene uttrykker forundring over at de har sett at barnet spiser brød i barnehagen, de sover i vogn i barnehagen, og de har evnen til å sovne alene i barnehagen. Hva gjør dere?

Vi handler i gruppe! Vi dekker hvert enkelt barn sitt behov, men de må tilpasses gruppa. Alle får mat, alle får stell, alle får sove, alle får omsorg, men barna må tilpasse seg et miljø med mange andre barn. Barn med de samme behov som de selv.

Dette er ikke vanskelig for barn!

Å tilhøre en gruppe er for de fleste barn en berikelse. Barnet får bekreftelse på det de gjør, de får veiledning på hva som er rett og galt, de får lære seg å bli trygge på andre, de får speilet sin adferd i andre, de får lov til å bli en venn, og de får lov til å få en venn, de opplever at andre voksne blir glad i dem, og de opplever å bli glad i andre enn mamma og pappa.

Barn er kompetente!

Alt dette klarer barn! Men, innimellom møter vi foreldre som tviler på denne evnen hos sitt eget barn. De aller fleste har ingen grunn til å tvile. Noen foreldre har, forståelig nok, en trang til å fremme sitt barns behov. Men, dere har ingen grunn til å tro at deres barn ikke klarer dette selv. Ditt barn er kompetent til å fremme seg selv. De vet selv hva de trenger, og de forstår selv hvordan de skal få det.

Les denne og flere meninger på bloggen Barnehagenett.

comments powered by Disqus

På forsiden