Hopp til innhold

Ingemar Nielsen er pedagogisk leder i Hydroparken Barnehage.

Foto: Privat

– Vi må ta i bruk ny teknologi sammen med barna

– Pokémon Go kan være en fantastisk mulighet til å ta barna med ut på skattejakter, som kan lede til refleksjon og undring i en verden som består av både fiksjon og virkelighet, skriver Ingemar Nielsen. Han mener vi i større grad bør diskutere hvilke pedagogiske muligheter denne typen teknologi rommer.

Av: Ingemar Nielsen, pedagogisk leder i Hydroparken Barnehage
25.07.2016

Kjetil Røed skriver i Aftenposten at det er skremmende lite refleksjon rundt Pokémon Go og den nye teknologien som denne appen har gjort verden oppmerksom på. Jeg er helt enig i at det er lite refleksjon rundt det pedagogiske formålet med Pokémon Go, men ellers er det mye refleksjon rundt og henvisninger til problemer med appen. Blant problemstillingene som flittig tas opp i media er hvor Pokémon-figurene dukker opp og at uoppmerksomme personer tar skade av å bruke appen.

Men mine tanker går først og fremst til den pedagogiske bruken av Pokémon Go eller liknende apper som tar for seg Augmented Reality (AR), eller «utvidet virkelighet» på norsk. I AR blandes virkelighet med fiksjon og man kan få fiktive ting til å se ut som om de virkelig finnes.

Vi nærmer oss skolestart og mange barn kommer til å prate om hvilke Pokémon de har fanget i sommer, og kommer til å ville bruke mobiltelefonene sine til å lete etter Pokémon på skolens område. Det samme gjelder i barnehager. Hvor mange barn har jaktet på Pokémon med sine foreldre i ferien? Hvordan møter vi dette fenomenet i barnehagen? Og hvordan møter vi dette ut fra et pedagogisk synspunkt?

Vi må ta utgangspunkt i rammeplanen. Den sier at barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.

Så hva handler Pokémon Go om? Jo, det er en digital skattejakt der brukeren gjennom AR skal samle figurer for å få poeng så man kan kjøpe flere poke-baller. Når man ser en figur i appen skal man kaste poke-baller på figuren og fange den, for å senere kunne «krige» mot andre brukere.

Hos meg melder det seg noen spørsmål angående bruk av Pokémon Go i barnehagen og i skolen. Barnehagen har som ansvar å ruste barna for fremtiden. Hvordan viser vi barna forskjellen mellom virkelighet og fiksjon? Barnehagen bør vise hvordan digitale verktøy kan bidra til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, så hvordan fremhever vi mulighetene denne teknologien gir oss? Og hva er neste steg? Pokémon Go er bare en begynnelse.

Ansvaret for å utvikle et digitalt kompass og bygge opp et digitalt omdømme hos barna, som allerede ligger mange timer foran oss i bruken av disse teknologiene, ligger hos oss voksne og pedagoger i barnehagen. Jeg mener vi må ta i bruk disse teknologiene sammen med barna for å få en forståelse for hva de møter hver dag, og for selv å tilegne oss kunnskap som vi kan reflektere rundt.

Vi kan ikke gjemme oss og tro at ulike teknologier kommer til å forsvinne, eller at dette er en døgnflue. Dette er samfunnet vi lever i og utviklingen kommer bare til å gå raskere og raskere. Det er viktig at vi får kunnskap og erfaringer slik at vi kan reflektere rundt de møtene barna snart står overfor. En fremtid der Google og Apple jobber med briller som gjør at denne teknologien kan oppleves uten skjermer, direkte gjennom øynene våre. Det gjør at vi må gi barna våre muligheter og erfaringer som kan hjelpe dem på deres digitale reise og i oppdagelsen av sine digitale kompasser.

Vi må ta ansvar og ikke gjemme bort den teknologien som Pokémon Go er et eksempel på. Som voksne har vi et ansvar for å følge samfunnets utvikling og jeg tror ikke på å forby dette verktøyet, for barna kommer uansett til å holde på med det. Det er bedre at vi setter oss inn i hva denne teknologien er og hvilke muligheter den byr på.

Mulighetene er det som styrer meg i denne utforskingen sammen med barna, for som rammeplanen sier så bør vi vise barna hvordan digitale verktøy kan by på muligheter, og det er gjennom disse mulighetene vi kan leke oss til kunnskap og erfaringer.

Pokémon Go kan være en fantastisk mulighet til å ta barna med ut på skattejakter, som kan lede til refleksjon og undring i en verden som består av både fiksjon og virkelighet. Er ikke fiksjon og virkelighet selve grunnlaget for barns fantasi? Finnes det noe bedre grunnlag når vi skal leke, kommunisere og tilegne oss ny kunnskap sammen med barn?

Det er klart at det finnes mange ting vi voksne må reflektere over, og det er mange ting og farer som vi bør reflektere over sammen med barna, som for eksempel integritet og digital dømmekraft. Men er vi tilstedeværende voksne og anerkjenner leken som det viktigste, så er denne balansegangen noe vi må tenke igjennom.

Det er vårt ansvar som voksne å være veivisere for barna når det gjelder lek, kommunikasjon, kunnskap og dømmekraft. Jeg sier ikke at Pokémon Go skal spilles i barnehagen, men at teknologien som denne appen bruker åpner opp for mange muligheter til lek, undring og kunnskap. Derfor bør vi ikke være redde for å prøve og utforske mulighetene.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden