Hopp til innhold

Lær barna empati gjennom trær

– Ta barna med i skogen for å klemme trær, oppfordrer styrer Hege Nordnes i Tønsåsen Naturbarnehage.

Av: Trine Jonassen
09.08.2016

Hege Nordnes er styrer i Tønsåsen Naturbarnehage på Hell i Nord-Trøndelag, og i overkant opptatt av temaet barn og natur. På Hell, som i resten av Norge, er det godt med trær. Så hvorfor ikke la barna ta dem i bruk og endog utvikle en relasjon til dem? Om det lar seg gjøre? Som sagt, så gjort, og i fjor satte hun i gang prosjektet kalt «Bærekraftig utvikling og barns relasjon til trær».

– Det handler om demokrati. Alle skal bli sett og hørt og vi trenger voksne som tør å se og utfordre for å skape økologisk, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft, sier Nordnes.

Og det starter i barnehagen.

Fugleplassen i skogen.

Ser vi trærne?

– Læring for bærekraftig utvikling handler om å overskride oppdelinger, føre sammen fagområder og skape noe annet. Vi må skape læringssituasjoner der vi åpner opp for kreativ tenking utover den oppdelingen vi er vant til å befinne oss i. Stille filosofiske spørsmål i stedet for faktaspørsmål. La ungene leve i fantasiverdenen sin, oppfordrer Nordnes.

Det er der trærne kommer inn. De er over alt, men ser vi dem egentlig? Vi vet de er levende, men har de følelser? Kan de tenke? Tønsåsen Naturbarnehage praktiserer et nært forhold til naturen, der barna lærer å ta vare på og ha respekt for alt som lever.

Men i tre-prosjektet ville Nordnes ta denne omsorgen noen skritt lengre. Så hvordan utvikles en følelse av empati og omsorg for treets liv og den forbindelsen det har til oss og sine omgivelser?

Hva trenger skogen?

– Vi måtte se nærmere på treets liv og egenskapet. Vi ville ta utgangspunkt i noe konkret. Og vi har skogen rundt oss hver dag og unger er svært opptatte av pinner og plukker dem opp over alt. For det er ikke nok å være en naturbarnehage. Du kan ikke bare være ute, men gjøre mer mens du er der. Vi ville at barna skulle se på treet som et liv, ikke bare en ting.

Så personalet spurte seg selv og ungene; hva kan vi gjøre for at treet skal ha det bra? Relasjon er en forbindelse. Og hva forbinder dere med trær? Hva trenger treet for å leve? Hva spiser treet? Hvorfor har treet røtter?

– For de fleste av oss er ikke trær bare et ord, men et begrep. Hvordan utvikles en følelse av empati og omsorg for treets liv? Vi oppdaget at de minste barna helt spontant klemte trærne uten oppfordring fra oss. Det var når vi la merke til dette at vi fant ut at det finnes facebookgrupper for de som liker å klemme trær, og også noe som heter Norsk treklemmerklubb. Gjennom å se på naturen som et livgivende system som vi alle er en del av, skapes også en relevant anledning til å lære om vår relasjon til dette systemet, til naturen. Det handler om å skape møter mellom barn og natur der voksne og barn sammen kan utforske relasjonen mellom mennesket og dette livgivende systemet.

Styrer i Tonsåsen Naturbarnehage på Hell, Hege Nordnes.
Trine Jonassen

Ta med ark og fargesifter

Et annet spørsmål var hvordan man kommer fram til barns oppfatning av trær. Hva er trær for dem? Personalet oppdaget da de så etter, at trærne faktisk snakker med ungene.

– Når barn møter natur kan et samspill komme i gang, og naturen får en sjanse til å forhandle med oss mennesker. Ta med ark, fargestifter, lupe og hva som helst. Ulike miljø gir ulike muligheter. Og trærne snakker med ungene i den forstand at de innbyr til ulike aktiviteter. Noen trær innbyr til klatring, noen til klemming, andre til undring over fargespill i løvverk. Ungene fant for eksempel lys og mørk bark og det var ofte dyr i barken. Mange trær hadde sår og det reagerte ungene på.

– De ville plastre sårene og viste mye empati. Og de prøvde med bark og mose. Så satte de på ekte plaster. Men det grodde ikke. Men de så på noen trær at kvaen hadde stivna og tetta hullet, forteller Nordnes.

Barn besjeler alt

Så hva om vi tenker at alle dyr og planter har samme følelsesregister som oss? En slik tanke er det naturlig for en treåring å tenke, siden de gjerne besjeler alt rundt dem. Om vi hadde tenkt slik, hadde vi nok behandlet naturen annerledes.

Men ungene fant mer enn bark og sår på trærne. De fant fingre, rumper og treets hjerne og ble forbløffet da de så at treet hadde ører og øyne!

– Da spør vi ungene: Hva tror du treet hadde tenkt om det hadde hjerne? sier Nordnes.

Noen trær er bedre til klatring enn andre.

Skap assosiasjoner

– Hvis vi vil at ungene skal lære om bærekraftig utvikling, at møtet med naturen skal vare så lenge som mulig. Så vi tar med materialet inn. Barna gjenopplever via sansene sine. Minnene sitter i kroppen. Ungene reflekterer når de gjør, ikke når de blir spurt, forklarer styreren.

Ungene får en dypere forståelse og de lærer begreper. En appelsin er ikke bare en appelsin. Den har lukter, smaker og form. Det samme med trær.

– Skap assosiasjoner! Hva er egentlig pinner? Jo, de kan brukes til alt. Til telling, hva som er kortest og lengst og lett og tungt. Trær er ikke bare trær, de er så mye mer. Røttene gjør at treet kan stå oppreist. Og hva skjer med bladene når de dør?

Ta barns undring på alvor

Personalet i barnehagen la bladene i en bøtte og fulgte med på det som skjedde. De yngste fant en halvdød kvist som de satte i vann og for å se om den ble grønn. Og det ble den!

– Ta barns undring på alvor og utforsk sammen med dem, oppfordrer Nordnes.

Også om vinteren når det nesten ser ut som om trærne dør. Og utforsk hva treet betyr for sine omgivelser og hvordan de legger grunnlaget for et rikt dyreliv, som ekorn, fugler og larver. Barna vil se hvor viktig trærne er for fuglene og i Tønsnåsen Naturbarnehage lagde ungene statistikker og en oversikt over de forskjellige fuglene for å finne ut hvilke fugler som brukte trærne mest.

Hva kan vi bruke treet til?

De tok også for seg treets nytteverdi.

– Hva kan vi gjøre med treet? Jo, vi kan bruke det til ved og bål, lage tømmer til å bygge med. Ungene har bygget egne ting og det har vært mye matematikk involvert, hvor de har laget arbeidstegninger og planer. Hvor mange skruer, for eksempel? Også lærte vi at vi ikke skrur eller spikrer i trærne, for da får de sår. Vi bruker tau og skrur kun i plankene.

– Det fine er at ungene tenker og filosoferer mye mens de holder på. Hva hadde for eksempel skjedd om vi sagde ned alle trærne? Vi målte også tykkelsen på trærne der ungene målte med kroppen sin for å finne høyden og holdt rundt treet for å finne tykkelsen, forteller Nordnes.

Tegnet blad.

Mye folklore i skogen

Ikke minst oser jo skogen av mystikk og symbolikk. Er det et hull under rota? Hva er inni der? Heks eller kanskje troll? Eller nei, det er en portal til en annen verden!

– Da de kom tilbake til barnehage «hoppet» de inn i speilet og kom til andre, spennende verdener. Leken pågikk hele dagen. Det fine med skogen, er at det ligger så mye folklore der, så mye overtro som vi brukte aktivt. Utfordringen lå i mellom det å gi ungene faktasvar og la dem filosofere seg fram til noe selv, sier Nordnes.

– Om vi lærer å respektere naturen og vet at den har en egenverdi, vil vi handle annerledes, avslutter Hege Nordnes og kommer med en siste oppfordring:

– Klem et tre!

comments powered by Disqus

På forsiden