Hopp til innhold

Elisabeth Sneis Jensen, daglig leder i Østre Strøm FUS barnehage.

Foto: Privat

– Jeg er ikke slem, jeg prøver å fortelle deg noe

Det er ikke lett å fortelle når man ikke har så mange ord, sier barnehagelærer Elisabeth Sneis Jensen.

Av: Elisabeth Sneis Jensen, daglig leder i Østre Strøm FUS barnehage
21.10.2016

All atferd er kommunikasjon. Vi mennesker kommuniserer hele tiden, selv om vi ikke sier noe. Når vi velger å ikke si noe i et møte, kommuniserer vi et eller annet. Menneskene rundt oss tolker, antar og mistolker det vi sier eller ikke sier, hele tiden. Som voksne har vi utviklet ulike strategier og et velutviklet verbalt språk for hvordan vi skal kommunisere vårt budskap.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Til tider tolker motparten det på en annen måte enn vi opprinnelig ønsket. Vi misforstår hverandre, vi trekker slutninger og vi lager vår egen sannhet om den andre. Som voksne kan vi forsvare oss gjennom å utdype, gå inn i diskusjoner og forklare oss. Selv da er vi ikke alltid enige, selv da er det ikke alltid vi forstår hverandre fullt og helt. Å føle seg misforstått og mistolket er en forferdelig følelse og en kan raskt føle seg forsvarsløs, selv som voksen.

Jeg som bare er fire år, på lik linje som voksne, kommuniserer også hele tiden. Jeg prøver også å fortelle omverden noe, samtidig som jeg søker etter å forstå mine omgivelser. Jeg, på lik linje med voksne, ønsker også å få andre til å reagere, jeg forsøker også å bli sett og hørt. Jeg forsøker hele tiden, men til slutt går jeg tom for strategier og ideer. Jeg har ikke like mange strategier eller ord som en voksen, jeg har ikke alle de erfaringene en voksen har.

Til slutt slår jeg, til slutt dytter jeg, til slutt tar jeg den fine dukken fra deg fordi jeg aldri får leke med akkurat den dukken. Til slutt tar jeg den leken fordi du alltid tar den før jeg får muligheten. Jeg er ikke slem, men jeg prøver å fortelle deg noe. Det er ikke så lett for meg å fortelle deg noe når jeg ikke har så mange ord som deg. Jeg ønsker å leke med deg, jeg vil bygge et like fint tårn som du bygger og jeg vil le og tulle sammen med deg.

Noen ganger opplever jeg at du er redd for meg og at du tror jeg plager deg. Det er ikke så rart at du ikke forstår meg da jeg ikke kan fortelle deg det. Men til slutt går jeg tom for strategier og ideer, til slutt blir jeg følsom. Til slutt raser jeg ned tårnet ditt. Og til slutt forlater du meg eller skriker til meg. Men, jeg er ikke slem, jeg prøver bare å fortelle deg noe. Noen ganger kaller til og med de voksne meg slem eller sier jeg gjør slemme ting når jeg slår og dytter. Noen ganger løper jeg min vei fordi jeg ikke klarer å forklare meg til deg. Noen ganger klarer jeg ikke å forsvare meg.

Det er ikke så rart at du ikke forstår meg da jeg ikke kan fortelle deg det. Jeg har jo ikke like mange ord som deg. Noen ganger, eller egentlig hele tiden tenker jeg på hvor godt det ville vært om noen forstod meg. Tenk om alle kunne slutte å anta at jeg bare er slem. Tenk om alle visste hvordan jeg egentlig har det? Tenk om alle visste at jeg ikke har like mange ord som deg.

Tenk om alle kunne forstå at jeg ikke er slem, men at jeg bare prøver å fortelle deg noe!

Har du meninger eller en historie du vil dele med andre? Send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden