Hopp til innhold
Godt samarbeid mellom barnehage og foreldre er viktig, understreker Anne Grethe Sønsthagen. – Hvis du har trygge foreldre vil du også få trygge barn.
Istock

Slik bør barnehagen møte minoritetsforeldrene

Barnehagen må legge til rette for en gjensidig og åpen dialog, der foreldrene kan dele sin bakgrunn og hva som er viktig for dem, og der barnehagen deler det som er viktig for barnehagen og den norske barnehagetradisjonen, mener høgskolelektor Anne Grethe Sønsthagen.

Av: Silje Wiken Sandgrind
07.10.2016

Den norske barnehagen er ofte sterkt styrt av norske tradisjoner og kultur, med et nordisk syn på barn, lek og læring.

Foreldre med andre kulturelle bakgrunner kan imidlertid ha et syn på barn og oppdragelse, hva en barnehage skal være og hvordan barn lærer, som kan stå i kontrast til den nordiske barnehagemodellen. Dette kan føre til misforståelser når barna begynner i en norsk barnehage. Så hvordan kan barnehagen på best mulig måte møte foreldre med andre kulturelle bakgrunner?

For det første er det viktig at barnehagepersonalet reflekterer over hva som skjer med en person når man flytter til et nytt land som er helt ulikt hjemlandet, mener høgskolelektor Anne Grethe Sønsthagen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

– Enten det er snakk om arbeidsinnvandrere, flyktninger eller personer som har flyttet hit av eget ønske, er det en ganske stor endring i personens liv, sier Sønsthagen, som har flerkulturalitet i barnehagen som spesialfelt og tidligere har jobbet som pedagogisk leder i barnehage og programrådgiver i flyktningetjenesten.

Ikke alle kjenner den norske barnehagen

Anne Grethe Sønsthagen er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og har flerkulturalitet i barnehagen som spesialfelt.
Høgkulen i Sogn og Fjordane

For å skape et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagen må man legge til rette for en gjensidig og åpen dialog, der foreldrene kan dele sin bakgrunn og fortelle om hva som er viktig for dem, og der barnehagen deler det som er viktig for barnehagen og den norske barnehagetradisjonen, råder Sønsthagen.

– Man må ha en gjensidig dialog istedenfor en informerende monolog. I barnehagen er kommunikasjonen med foreldrene ofte mer praktisk – om planer, bekledning, matboksens innhold, soving, når man skal på tur og så videre – men man går ikke så ofte ned i dybden for å få tak i forventningene til foreldrene og til barnehagen, sier høgskolelektoren.

– I delingsprosessen mellom barnehagen og foreldrene er det viktig at barnehagen sier noe om hva en norsk barnehage er; om hva man forventer av foreldrene og barna, og om den nordiske modellens fokus på læring gjennom lek, som er ganske spesielt i verdenssammenheng, sier Sønsthagen.

Enkelte foreldre har kanskje ingen erfaring med barnehage fra tidligere fordi det finnes få barnehager i landet de har flyttet fra. Andre igjen kan ha erfaring med barnehage fra hjemlandet, men er vant til en barnehage som er ganske annerledes enn den norske.

– Dette viser hvor viktig det er å snakke med hver enkelt om deres bakgrunn og hvilke forventninger de har, sier Sønsthagen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Ute i all slags vær

Den nordiske barnehagens fokus på læring gjennom frilek og uteaktivitet kan for mange utenfor Norden virke noe uforståelig, påpeker Sønsthagen.

– Noen foreldre kan komme fra en tradisjon der man har et mer skolerettet fokus på læring og er vant til større grad av skoleforberedende aktiviteter i barnehagen. De kan derfor tenke at den norske barnehagen har et vel stort fokus på frilek, forklarer hun.

At barna skal være så mye ute og i all slags vær, kan også virke merkelig for enkelte.

– Det er for eksempel ikke alle som skjønner hvorfor barna skal være ute selv når det er ti kuldegrader, sier høgskolelektoren.

– Noen foreldre er kanskje heller ikke vant til at det blir stilt mye krav til dem. Det kan hende de ser på barnehagen som ansvarlig for opplæringen og at foreldrene ikke skal involvere seg så mye i det som skjer, men i den norske barnehagen er man opptatt av at foreldrene skal involvere seg gjennom foreldremøter, dugnader og lignende. Da må barnehagen snakke med foreldrene om disse tingene.

– Still kritiske spørsmål rundt egen praksis

Sønsthagen mener det er viktig å stille spørsmål og lytte til foreldrene for å få tak i hva målet deres er med barnehagen og hva de ønsker.

– Det er ikke bare de som kommer som nye inn i barnehagen som skal tilpasse seg. Barnehagen må også tilpasse seg foreldrene og alle barna som går der, sier hun.

– Hvor langt skal barnehagen strekke seg i tilpassingen hvis foreldrene har et annerledes syn på ting enn barnehagen?

– Det er det som er utfordringen, for man kan ha mange foreldre med ulike meninger. Samtidig står det i rammeplanen og barnehageloven at det som skjer i barnehagen skal være i samarbeid og forståelse med hjemmet. Det som er viktig da er at personalet har en kritisk refleksjon rundt sin egen praksis. I den norske barnehagen står ofte, og naturlig nok, norsk kultur og tradisjon ganske sterkt. Da må man kanskje stille seg litt kritiske spørsmål rundt den praksisen man har og finne ut hva man mener er viktig å videreføre og ha fokus på, og hva man kanskje kan endre litt på, sier Sønsthagen.

– Når man har en gjensidig og åpen dialogen med foreldrene, kan barnehagepersonalet bruke faglig argumentasjon for å begrunne hvorfor man for eksempel synes at læring gjennom lek er viktig og vise til rammeplanen og teori som sier noe om dette. Foreldrene kan jo ikke vite noe om dette hvis ingen forteller dem det. Dette letter også situasjonen hvis du har foreldre som er uenige med praksisen, for det er ofte lettere å akseptere en faglig begrunnelse enn at man bare sier; «det er en del av norsk kultur». Jeg mener ikke at barnehagen skal gi slipp på alt det de allerede gjør, men man bør være litt mer kritisk til sin egen praksis og i litt større grad tilpasse seg ulike kulturer og syn på både barn og læring, sier høgskolelektoren.

Trygge foreldre gir trygge barn

Høgskolelektoren har erfart at en del barnehageansatte er usikre på sin egen kompetanse i møte med foreldre og barn fra andre kulturer. Dette underbygges også av forskning.

– Personalet har mye pedagogisk kompetanse, men hvis det kommer noen som er litt annerledes blir mange veldig usikre. Da gjelder det å huske at man allerede har mye kompetanse både når det gjelder foreldresamarbeid og barn og å bruke denne kompetansen også i møte med dem som har en annen kulturell bakgrunn, sier Sønsthagen.

– Samtidig er det viktig å heve kompetansen sin på flerkulturell pedagogikk og flerkulturalitet. Og at man i møte med dem som er litt annerledes enn seg selv, kan sette sine egne behov litt til side og prøve å være åpen for det den andre formidler for å virkelig forstå deres perspektiv. I en profesjonell barnehage må du faktisk åpne opp for ulike perspektiver.

Sønsthagen understreker at et godt forhold mellom foreldre og barnehage er svært viktig for å skape en god barnehage.

– Hvis du har trygge foreldre vil du også få trygge barn. Og barn merker veldig fort om det er skurring mellom foreldrene og personalet, utdyper hun.

Må ta seg tid

Man må imidlertid være forberedt på at det kan ta tid å bygge opp et tillitsforhold mellom foreldrene og barnehagen. Én ordinær foreldresamtale er ofte ikke nok.

– Man må ta seg tid for å gjøre foreldrene trygge nok til å dele sin bakgrunn. I en del kulturer bruker man veldig lang tid før man kanskje uttrykker det man egentlig mener. En del foreldre ser også på barnehagepersonalet som eksperter og da er det vanskelig for dem å være kritiske til det som skjer i barnehagen. Da er det personalets hovedansvar å etablere et miljø for den tilliten og tryggheten som må til, og da trenger man tid, avslutter Sønsthagen.

comments powered by Disqus

På forsiden