Hopp til innhold

En av de viktigste oppgavene til de voksne i barnehagen er å styrke selvtilliten til hvert enkelt barn, slik at de tør å kaste seg ut i det ukjente, og med det oppsøke nye spennende situasjoner i barnehagehverdagen.

Foto: Istock

Emil, Alfred, medvirkning og pedagogikk

– Hva betyr det at barn skal medvirke i barnehagen? spør styrer i Hjørgunn barnehage, Lars Bjørge Pedersen.

Av: Styrer i Hjørgunn barnehage, Lars Bjørge Pedersen
21.11.2016

I barnehagesektoren er begrepet «medvirkning» kjent. I mange år har begrepet blitt drøftet frem og tilbake i personalgrupper, og overraskende mange klarer fremdeles å blande medvirkning med medbestemmelse.

Hva betyr det at barn skal medvirke i barnehagen?

For meg handler det om å jobbe sammen, leke sammen, påvirke sammen. Å la barn være en påvirker av sitt eget liv. Det handler om å gjøre ting sammen. Og det handler om en jevnbyrdighet hvor en voksenperson ikke bruker sin overlegne kunnskap og erfaring, og dermed makt, til å manipulere barn til å gjøre hva den voksne ønsker.

Dette er noe ganske annet enn at et barn skal være med å bestemme – altså medbestemmelse. Medbestemmelse handler mer om et demokratisk prinsipp og fordeling av goder og belastning. Det betyr å utøve makt over andre mennesker- noe som for øvrig også er viktig å trene på. Men det er i denne sammenhengen noe annet enn medvirkning.

Det skulle bare mangle om ikke barn skulle medvirke. Det er i grunnen det som pedagogikk handler om – å gjøre ting sammen. Pedagogikk betyr «å lede barnet», og begrepet ble opprinnelig til i det antikke Hellas.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

At barn skal medvirke er en viktig rettesnor for barnehagens pedagogiske personale. Medvirkning skal regulere voksnes syn på barns behov for utvikling. Det skal regulere vår holdning i forhold til barn.

Vår holdning må være preget av at barn er kompetente vesen i sitt eget liv, og at vi med denne kunnskapen innretter vår atferd mot å tilrettelegge for best mulig utvikling av det enkelte barns potensiale.

Voksne skal lede barn mot å bli selvgående individer, med selvstendige meninger og behov. På denne veien trenger barn støtte, veiledning, rådgivning og klare grenser fra velmenende og kloke voksenpersoner.

Det vi driver med i barnehage er å legge grunnmuren for livskunnskap. Og livskunnskap handler i stor grad om klokskap og godhet.

Vi ønsker ikke å utvikle mennesker som følger ordre uten å mukke, selv om vi i visse situasjoner logistisk må være meget klare i vår kommunikasjon. Det blir fort litt livlig når 25 barn går i hver sin retning.

Men dette er organisatoriske og administrative verktøy som skal brukes hensiktsmessig og ikke automatisk. De er til for å skape handlingsrom innenfor grensene.

Å være en voksenperson som er bevisst medvirkningens intensjon er en kunst, og mange ganger har jeg henvist til to personer når jeg prøver å formidle hva jeg mener med det. De to personene er Alfred og Emil i Lønneberget.

Alfred er på mange måter en enfoldig sjel, men han innehar også en klokskap og trygghet. I motsetning til faren til Emil, som i stor grad er en administrerende og sanksjonerende figur, er Alfred en trygg, likestilt og samlende kraft. Han snakker med Emil som om de er jevnbyrdige.

Og hvorfor ikke?

Å opptre og kommunisere jevnbyrdig der handlingsrommet tillater det, er medvirkning i praksis.

Tilbake til det antikke Hellas; paidagogikos (hvorfra pedagogikk er avledet) ble brukt om slaver som fulgte barn på veien til læreren og som deretter hjalp dem med leksene.

Hvorfor det var denne oppgaven som førte til begrepet pedagog kan vi med hell reflektere litt over.

comments powered by Disqus

På forsiden