Hopp til innhold

Bjørneborgen Norlandia barnehage. Daglig leder Anita Indahl Gangeskar og pedagogisk leder Andreas Langfjell.

Foto: Trine Jonassen

Intervjuet flere hundre barn om trivsel og vennskap i barnehagen

Hva skjer når du spør nesten 900 femåringer hvordan de egentlig har det i barnehagen? Jo, du får et helt nytt blikk på barns medvirkning. Norlandia barnehagene gjorde nettopp det.

Av: Trine Jonassen
11.11.2016

Det finnes et uttrykk som heter at det er fra fulle folk og barn du får høre sannheten.

Nå holder Norlandia barnehagene seg nok langt unna fulle folk, men barn har de nok av. Og det er disse stemmene som barnehagekjeden vil løfte opp slik at barna selv kan være med på å forme sin egen barnehagehverdag.

Det startet med en liten kommentar fra sidelinjen.

– Vi har både egne og kommunale foreldreundersøkelser, og synes det er så fint at foreldrene uttrykker at de er fornøyde med tilbudet vi gir barna. Så det er flott, men hva med mottakerne? Barna. Hva synes de om barnehagen, spør fagsjef i Norlandia barnehagene, Nina Knarvik.

Basert på forskning

Tanke ble til handling og i april i år startet kjeden med en spørreundersøkelse for femåringene i både norske og svenske barnehager. Til sammen ble 863 femåringer intervjuet og spørsmålene dreier seg om barnas trivsel og medvirkning i barnehagen. Spørsmålene ble hentet fra en undersøkelse kalt «Barns trivsel og medvirkning i barnehagen», og er produsert av NTNU Samfunnsforskning.

Spørsmålene er konsentrert rundt tre viktige områder innenfor pedagogisk kvalitet:

  • Barns trivsel
  • Barns medvirkning
  • Relasjoner mellom barn/barn og voksen/barn.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Daglig leder i Bjørneborgen Norlandia barnehage, Anita Indahl Gangeskar, fagsjef i Norlandia barnehager Nina Knarvik og regionleder for Norlandia i Nordland, Vigdis Lillebjerka.
Trine Jonassen

Venner og trivsel

Spørreskjemaet fungerer som grunnlag for samtalen med femåringene, gjennomført av en pedagog de kjenner godt. Pedagogen og barnet blir enige om hva som skal skrives ned.

Dette blir barna spurt om:

  1. Liker du å gå i barnehagen?
  2. Hva er mest artig å holde på med?
  3. Kan du være med å bestemme hva dere skal gjøre i barnehagen?
  4. Kan du bestemme hvem du vil leke med i barnehagen?
  5. Har du noen gode venner i barnehagen?
  6. Hører de voksne på deg når du snakker?

– Pedagogen følger opp spørsmålene med «Kan du si litt mer om det?», sier Knarvik.

– Da åpner barna veldig opp.

Tegner sitt favorittsted

Som en avslutning på samtalen lager barna en tegning av det stedet de liker best i barnehagen og forteller litt om tegningen.

– Et barn tegnet skuffen sin, og pedagogen syntes det var et merkelig favorittsted og spurte barnet om dette. Barnet svarte at hun likte skuffen best fordi der lå alle de fine tingene hun hadde laget som hun skulle gi til mamma, sier Knarvik med et stort smil.

En annen tegnet hele barnehage fordi han likte alle stedene best. Mange tegnet kjøkkenet og lekerom eller gymsaler.

Vil øke kvaliteten

Norlandia barnehagene mener at barn i alt for liten grad blir spurt om hvordan de vil ha det. Knarvik tror at systematisk informasjon fra barna om deres trivsel og opplevelse av medvirkning vil kvalitetsmessig styrke forbedringsarbeidet og øke kvaliteten i barnehagene.

– Vi vet at vi kan stole på barns svar. De er så ærlige og sier det som det er. Og ungene ga tilbakemeldinger til de voksne om at det var en fin situasjon hvor de ble sett, hørt og tatt på alvor. De ansatte i barnehagen lærte også mye om barnesamtaler. Men det er det som skjer etterpå, som skaper kvalitet. Endringen vi gjør som følge av intervjuene, sier Knarvik.

– Svarkurvene viser at en liten andel barn forteller at de ikke har gode venner eller trives i barnehagen. Hva skjer da?

– Da vet vi. Og når vi vet, gjør vi noe med det. Da vil vi jobbe med vennskap og finne ut nøyaktig hvorfor dette barnet ikke trives, sier Knarvik.

Og om barna melder om at de nesten ikke får bestemme hva de skal gjøre, er det noe som må endres.

– Vi lærer mye om hvordan barn tenker, sier Knarvik.

Presenterer for foreldrene

Som gutten i Bjørneborgen Norlandia barnehage i Bodø, som ble spurt om han hadde mange gode venner, og svarte nei. Pedagogisk leder Andreas Langfjell ble bekymret og fulgte opp spørsmålet.

– Da fikk han vite at gutten «kun» hadde åtte gode venner i barnehagen. Ikke like mange som 1000, liksom, ler daglig leder i Bjørneborgen barnehage, Anita Indahl Gangeskar.

Hver enkelt barnehage presenterer resultatet i grafer for foreldrene.

– Jeg tror det er ekstra fint for foreldrene å få dette fra barnemunn. Og de individuelle svarene kan vi bruke i kontaktsamtalene, sier Gangeskar.

Skal ha effekt på barna

Til slutt sitter hver enkelt barnehage igjen med en ordsky der ordet som er mest brukt av barna i samtalene, trer fram.

– Våre valg i barnehagen har en effekt for barna. Det er vårt ansvar å ta gode valg og alltid spørre hva effekten er for barna ved dette valget, sier Knarvik.

For absolutt alle barn skal ha det bra i barnehagen og alle skal ha minst en god venn. Alle voksne i barnehagen skal være en slik voksen som barna søker mot.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Pedagogisk leder Andreas Langfjell i Bjørneborgen Norlandia barnehage i Bodø.
Trine Jonassen

Stas for ungene

Pedagogisk leder Andreas Langfjell, husker godt intervjuene med femåringene. De ble på korrekt vis invitert til møte i barnehagen og fikk som seg hør og bør servert møtemat. Det var noen stolte og fornøyde femåringer som møtte opp klare for intervju.

– Ja, det var stas. Jeg brukte vel en halvtime på hvert møte, og vi hadde snakket om det på forhånd. Du får en helt annen type informasjon i en slik samtale, selv om jeg selv mener jeg ser ungene og kjenner dem godt, sier Langfjell.

– Har dere fått noen overraskelser?

– For oss ble svarene mest bekreftelser på det vi ante fra før. Foreldrene kjente også igjen sin egen unge da vi presenterte resultatene for dem, sier Langfjell.

Han legger til at det er god øvelse i å være årvåken og tilstede i samtaler med barna. For det skjer at de ikke helt skjønner hva de voksne mener selv om vi tror vi uttrykker oss klart.

Vil utvide

Nå har Bjørneborgen lyst til å utføre intervjuer med fireåringene, med oppfølgingssamtaler når de er fem.

– Undersøkelsen kom litt sent i år, i april. Da er skolestarterne nesten ferdig i barnehagen og vi rekker ikke endre på så mye. Om vi intervjuer fireåringene og følger opp i januar når de er fem, kan vi jobbe med dette over tid, sier Gangeskar.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Dette er Knarvik enig i, og undersøkelsen skal utvides med noen flere spørsmål og hvor både fire- og femåringene er med. Norlandias arbeid på dette området henger sammen med barnehagelovens § 3 om barns rett til medvirkning. Lovteksten er som følger:

  • Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
  • Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
  • Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Om barneintervjuene:

  • Foreldrene til barn i Norlandia Barnehagene blir orientert om undersøkelsen i forkant, og kan reservere seg mot at deres barn deltar.
  • Foreldrene får informasjon om felles, anonymisert resultat som et utgangspunkt for en samlet refleksjon om utvikling av barnehagens tilbud.
  • Der det er behov for særskilt oppfølging rundt et barn, danner det utfylte skjemaet et grunnlag for refleksjon i foreldresamtaler.

Forfatterne av NTNU-studien poengterte i sin oppsummering følgende:

«Det er positive sammenhenger mellom barns generelle trivsel i barnehagen og at de liker vanlige hverdagsaktiviteter, at de fritt kan ta i bruk rom, leker og inventar inne og ute og får være med å bestemme det som skjer der. Medvirkning i form av muligheter til selv å påvirke hvor de skal bevege seg og hva de skal gjøre ser altså ut til å være viktig for barnas trivsel i barnehagehverdagen. Det er ulike forhold som ser ut til å bidra til at barna trives dårligere i barnehagen. Dette er hvis voksne ikke støtter og videreutvikler samspill mellom barn eller mellom seg selv og barnet, at voksne kjefter, at de ikke føler seg sett av de voksne, at de selv eller andre barn ofte blir plaget eller at de må delta i aktiviteter som de ikke ønsker å delta i.»

Holder din barnehage på med kvalitetsarbeid som dere gjerne vil fortelle om? Send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden