Hopp til innhold

Barna lærer via lek.

Foto: Istock

Fri lek eller voksenstyrte aktiviteter?

– Klarer vi å følge opp at barna får det de trenger i den frie leken? spør prosjektleder i Barnehagenett, Solveig H. Tollefsen.

Av: Prosjektleder i Barnehagenett, Solveig H. Tollefsen
09.01.2017

I barnehagen brukes begrepet fri lek i stor grad. Men, vi kan starte litt med å reflektere rundt hva som er fri lek? Man kan definere fri lek som en lek som er motivert og initiert av barna selv.

Lek er først og fremst noe barnet opplever som morsomt og gledefylt – noe barnet har lyst til å gjøre av egen fri vilje. Leken er helt på barnas initiativ, enten de setter den i gang selv, eller har lyst til å være med på noe andre inviterer til. Barnet tenker ikke på at «nå lærer jeg noe», eller «nå er jeg flink».

I leken opplever barnet noe som vi kaller «flyt». Flyt er når barnet har liten indre motstand, kan glemme seg selv og bare være til stede i aktiviteten. Barnet har en sterk opplevelse av frihet og kan utfolde seg fritt. Vi vet i dag hvor viktig det er å skape gode lekemiljøer, og hvor viktig det er for barns utvikling og læring. Vi vet at lek stimulerer alle områder på barns utvikling, både sosialt, motorisk, språklig og kognitivt. Men, hvordan skal vi sikre at barn lærer?

Hvordan skal vi som pedagoger kunne sikre at alle barn får den kompetansene de trenger? Jeg, som så mange andre, er ikke for å sette opp læringsmål for enkeltbarn i barnehagen, men vi må likevel være sikre på vårt bidrag i barnas dannelsesprosess. Klarer vi å følge opp at barna får det de trenger i den frie leken? Jeg mener at for å sørge for at vi gjør det, så handler det om planlegging.

Men, her reiser det seg et annet problem. Jeg er kanskje litt i overkant eplekjekk når jeg sier at det virker som at svært ofte når ordene planlegge, organisere og målrettet læring blir nevnt, så settes det i sammenheng med undervisning. Det kan jo ha en sammenheng med at veldig mye av det som er skrevet om didaktikk i stort omfang er relatert til skolens undervisning.

Jeg tror at vi må inn med mer didaktisk tenking i barnehagen, i troen på at det kan være et verktøy i forbindelse med formulering av mål, og bevisst valg av pedagogisk innhold, og en kilde til kritisk refleksjon hos de ansatte. Barn møter hele tiden nye utfordringer i hverdagslivet, i den sosiokulturelle handlingskonteksten de befinner seg i.

I møtet med nye utfordringer bruker barnet de kunnskapene de allerede har, men de lærer også nye ved å tilpasse og videreutvikle. I disse interaksjonene innretter barnet seg etter andre barn, og de voksnes krav og forventninger, og de uttrykker sine egne ideer og handlinger. Gjennom dette bidrar barnet både til å forandre seg selv, og omverdenen, og oppnår nye kompetanser.

Kompetanseutvikling skjer altså et sted imellom barnas deltakelse i en bestemt sosial omverden, og en bestemt sosiokulturell praksis, hvor det igjennom dette omsettes en kompetansepraksis som igjen omsettes i erfaringsdannelse (kunnskaper og ferdigheter), meningsdannelse (verdier) og kommunikasjon (identitet) og handlinger. Det skjer så mye i leken og i møtet med andre, at jeg mener at det er et for stort område å gi slipp på! Jeg har på denne siden bare så vidt vært inne på et svært ømt og omdiskutert tema, og skal ikke gå videre inn på det i denne omgang.

Men, jeg håper at jeg kan ha vekket nysgjerrigheten i noen. Jeg tror bestemt på at lek er læring.

Hva er barns lek for deg? Si din mening i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no om du har mer på hjertet.

Les denne og flere meninger på bloggen Barnehagenett.

comments powered by Disqus

På forsiden