Hopp til innhold

Eva Heger er utviklingssjef i Barnehagenett.

Foto: Silje Wiken Sandgrind/Istock

Hvor er vi og hvor skal vi?

– Vi må vise at barnehagen er både en god omsorgs- og læringsarena, sier utviklingssjef i Barnehagenett, Eva Heger.

Av: Eva Heger – Utviklingssjef Barnehagenett
09.03.2017

Et klokt hode sa til meg en gang at det er lurt å stoppe opp – minst en gang i året. Stopp opp og tenk på hva du holder på med, reflekter over hva du har lært og hvor du vil gå videre!

Dette er lett å glemme i en hektisk hverdag som ofte er fylt opp med familie, jobb og ulike aktiviteter.

Og det er lett å glemme i en barnehagesektor som er fylt opp med krav om å gi hvert enkelt barn et barnehagetilbud av høy kvalitet hver dag!

Jeg tenker først og fremst på utviklingen fra å være en viktig omsorgsarena til å bli en viktig omsorgs- OG læringsarena.

Hvis jeg tenker en kortversjon av barnehagens historie:

Barnehagene i Norge har sitt utspring i barneasyl og Fröbel Barnehager. Det første barneasylet for den fattige arbeiderklassen ble opprettet i Trondheim i 1837 og hadde fokus på omsorg og tilsyn. Fröbel Barnehager ble opprettet for de bedrestilte familier og ble sett på som et pedagogisk tilbud, og la grunnlaget for den første folkebarnehagen i Norge i 1917.

I 1975 kom Norges første Lov om Barnehager. Det var en viktig begivenhet i norsk barnehagehistorie. Med denne loven kom også fellesbetegnelsen barnehage for det som til da ble kalt daghjem, barnehage, førskoleklasse og familiedaghjem. Barnehagene ble først og fremst sett på som en viktig omsorgsarena, og 1975 var det rundt ti prosent av alle førskolebarn som gikk i barnehage.

Etter dette har det vært en rivende utvikling i sektoren. I 1990 var det ca 35 prosent av alle førskolebarn som gikk i barnehage, og i 1996 kom det en etterlengtet rammeplan for barnehager. Barnehagen hadde da gjennomgått en stor utvikling i løpet av kort tid. Og det var et behov for å tydeliggjøre hvilken rolle barnehagen skulle ha i forhold til barn, foreldre og samfunnet generelt.

Med Rammeplan for barnehager fikk barnehagen et samfunnsmandat som alle barnehager var forpliktet til å følge, samtidig som myndighetene nå overtok mye av ansvaret som den enkelte barnehage tidligere hadde hatt. Det ble i rammeplanen definert hva en god barnehage er og hva den skal inneholde. Barnehagens ansvar handlet om å utvikle barns sosiale, språklige, faglig og kulturelle kompetanse.

Det skal også nevnes at reform 97 kom hakk i hel. Og i 1997 gikk seksåringene over i skolen.

I 2000 var det rundt 60 prosent av alle førskolebarn som gikk i barnehage, i 2004 kom maksprisen som igjen førte til enda flere søkere til barnehagene.

I 2005 ble barnehagesektoren flyttet fra Barne og Familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, og da begynte man så smått å snakke om at barnehagen skulle være en del av utdanningsløpet til barnet.

I 2010 var barnehagedekningen på rundt 80 prosent , og i 2011 endret man finansieringssystemet for barnehager til å gå fra øremerkede midler til rammeoverføring til kommunene. Dette var en stor omveltning for barnehagenes drift, og hele sektoren. Både kommunale og private barnehager fikk merke/merker konsekvensene av at kommunene må regne ut kostnader for en barnehageplass, før midlene blir delt ut til den enkelte barnehage.

I 2014 var jeg på en samling i regi av Utdanningsdirektoratet hvor uttalelser fra daværende direktør Petter Skarheim og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreket viktigheten av barnehagens betydning som en del av barnets utdanningsforløp.

Skarheim sa blant annet at en god start betyr alt og at erkjennelsen av barnehagens viktighet er økende. Han sa videre at man nå gikk fra en kvantitativ utbygging av barnehager til å sette fokus på kvalitet. Han sa også:

« Å få alle barn selvsikre og klare for skole og framtid – er vanskeligere enn et prosjekt på Mongstad!».

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Isaksen sa blant annet at hele samfunnet har interesse i barnehagesektoren, og at vi må jobbe konsekvent og systematisk for kvalitet. Han sa den gang at barn lærer hver dag i barnehagen, og at regjeringen vil styrke kvaliteten i barnehagene.

I 2015 var det 90 prosent barnehagedekning og for aller første gang i Norge, ble det satt i gang et stort forskningsprosjekt på norske barnehager. GoBaN og Blikk for Barn. Prosjektet er det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen.

I 2016 kom kvalitetsmeldingen "Tid for lek og læring", og nå i 2017 venter vi på ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Med denne korte historikken er min konklusjon at barnehagene alltid har vært en god omsorgsarena, og at vi nå må bevege oss framover for å vise at barnehagen er både en god omsorgsarena og en god læringsarena.

At vi er en god læringsarena har vi barnehagefolk visst i alle år, for barn lærer hele tiden. Men min påstand er at vi ikke har vært så gode på å beskrive og synliggjøre denne arenaen. Vi må fronte og ikke minst bevare det syn på barndom og lek som vi har i den nordiske barnehagemodellen.

Og derfor må vi bli flinkere til å beskrive barnehagen som en god læringsarena også. Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk- begge deler».

Har du meninger om barnehagens utvikling? Del i kommentarfeltet eller send til oss på red@barnehage.no.

Les denne og flere meninger på bloggen Barnehagenett.

comments powered by Disqus

På forsiden