Hopp til innhold

– Vi snakker mye om følelser og om at alle følelser er lov, sier styrer Anette Lauareid Hovda i Småfolk barnehage.

Foto: Småfolk barnehage

Her er alle følelser lov

– Fokus på relasjoner skaper tryggere og rausere barnehageansatte, sier styrer Anette Lauareid Hovda i Småfolk barnehage. Her får alle de ansatte videreutdanning innen relasjonskompetanse.

Av: Silje Wiken Sandgrind
20.04.2017

Gode relasjoner er viktig for å skape en god barnehagehverdag for både barn og ansatte.

I Småfolk barnehage i Etne kommune i Hordaland har de gjort nettopp relasjoner til et av sine hovedsatsingsområder.

Barnehagen kom i kontakt med Relasjonssenteret (nå EQ Institute) i 2014. Siden den gang har flertallet av de ansatte tatt en ettårig deltidsutdanning ved senterets avdeling i Stavanger og utdannet seg til å bli relasjonsmedarbeidere. Det gjorde barnehagen til landets første EQ-barnehage – en barnehage som skal jobbe for å fremme barnas emosjonelle intelligens (EQ) og gjennom dette styrke deres språkutvikling og evne til relasjonsbygging.

– Vi har alltid vært opptatt av relasjoner og har jobbet mye med dette i mange år, men vi kjente på at vi hadde lyst til å gå enda mer i dybden og øke relasjonskompetansen vår ytterligere, forteller styrer i Småfolk relasjons- og språkbarnehage, Anette Lauareid Hovda.

Personlig språk

Å være EQ-barnehage innebærer at barnehagen jobber målrettet med å utvikle barnehagens lek- og læringsmiljø ved å ha fokus på den emosjonelle intelligensen hos de voksne. (Se faktaboks om EQ-barnehager nederst i saken)

Styrer i Småfolk barnehage, Anette Lauareid Hovda.

Anette Lauareid Hodva har merket store endringer i barnehagehverdagen etter at de startet satsingen på å heve de ansattes relasjonskompetanse. Blant annet at personalet er blitt tydeligere i kommunikasjonen med barna og med hverandre.

– De ansatte er flinke til å bruke personlig språk som «jeg vil» og «hva vil du?», både overfor ungene og kolleger, forteller hun.

Istedenfor for å si til barna: «Nå skal vi gå i garderoben og kle på oss, og så skal vi ut», sier de voksne heller: «Nå vil jeg ut, og jeg vil at du går i garderoben og kler på deg».

– Før sa vi oftere: «Nå skal vi ut», som mer er et uttrykk for at hvem som helst kan ha bestemt dette. Når man bruker et mer personlig språk og sier: «Jeg vil ut og jeg vil at du skal ta på deg dressen nå fordi det er kaldt ute», blir det mer forutsigbart for ungene. De skjønner at det er du som sier det istedenfor at det blir veldig generelt, sier styreren.

– Alle følelser er lov

De siste par årene har det også blitt mer fokus på følelser i barnehagen, opplyser Lauareid Hovda.

– Vi snakker veldig mye om følelser og om at alle følelser er lov. Vi er opptatt av å formidle til ungene at det er lov å være lei seg og sint, og er blitt mye mer bevisste på å følge ungene gjennom følelsene. De ansatte setter også mer ord på følelsene de ser hos ungene og undrer seg sammen med dem, forteller hun.

De ansatte kan for eksempel si: «Jeg opplever at du er lei deg, er du det?»

– Når man formulerer seg slik, istedenfor å bare konstatere: «Du er lei deg nå du», gir det barnet en mulighet til å si noe om hvordan det har det, sier styreren.

– De ansatte skal gå foran som trygge, gode voksne. Og vi er opptatt av å sette ord på det som skjer i oss selv også: «Nå ble jeg redd» eller «nå kjenner jeg at jeg faktisk blir sint fordi…». Når vi både kan sette ord på egne behov og følelser og de behov og følelser vi opplever hos barna, vil barna lære seg å gjøre det samme, fortsetter hun.

– Barn kopierer de voksne

– Å være EQ-barnehage er ikke en metode, men en måte å være i verden på for de voksne, sier Herdis Palsdottir til barnehage.no.

Palsdottir grunnla Relasjonssenteret, som nylig endret navn til EQ Institute, sammen med datteren Dora Thorhallsdottir i 2006. Palsdottir er utdannet barnehagelærer, spesialpedagog og familieterapeut, og har vært selve drivkraften i utviklingen av «EQ-barnehagen».

– Barn kopierer de voksne rundt dem og det handler om å ta konsekvensen av dette. De voksne som er rundt barna gjør så godt de kan, men hvis de har hatt en vanskelig barndom, ikke har høye tanker om seg selv eller ikke føler seg verdifulle, vil det også forplante seg i måten de møter barna og er i verden på, sier Palsdottir, som mener det er svært viktig å ha en god relasjon til seg selv for å kunne ha nære, kjærlige og slitesterke relasjoner til andre.

– Mitt ønske er at barnehagebarn skal oppleve å være sammen med voksne som har det godt med seg selv, for har ikke den voksne indre ro, blir det vanskelig for barnet finne å ro hos den voksne, fortsetter hun.

De viktige barnehageårene

Herdis Palsdottir (venstre) og datteren Dora Thorhallsdottir grunnla EQ Institue sammen i 2006. Palsdottir er utdannet barnehagelærer, spesialpedagog og familieterapeut, og har blant annet skrevet boken «Relasjoner med barn» og er medforfatter til barnebokserien om «Maya».
Silje Wiken Sandgrind

Ifølge den amerikanske psykologen Peter Salovey ved Yale University, er det fem ferdigheter som kan knyttes til emosjonell intelligens: Innsikt i egne følelser, styring av følelser, motivering av seg selv, gjenkjennelse av følelser hos andre og kunsten å omgås andre mennesker.

Barn tilegner seg ferdighetene som er knyttet til EQ-begrepet før syvårsalderen, ifølge Herdis Palsdottir.

– I denne perioden legges grunnlaget for om barna har en grunnfølelse av at de får til det de vil, eller en grunnfølelse av at de ikke får til noen ting. Om de har den ene tenkningen eller den andre blir veldig avgjørende for hvordan barna møter skolen og livet. I alle læringsprosesser møter vi ting vi ikke får til og hvis vi gir opp med en gang stopper prosessen. Men hvis vi har en grunnholdning om at «jeg får til det jeg vil», vil vi gyve på igjen og få det til, til slutt, sier hun.

I en EQ-barnehage skal de voksne være opptatt av å ta ansvar for egne følelser på en konstruktiv måte og møte barna på en kjærlig måte ved å anerkjenne barnas følelser, opplyser Palsdottir.

– Når barn er sammen med voksne som er godt forankret i seg selv og som lytter til og respekterer egne og andres følelser, vil barna speile de voksne og selv lære å respektere egne og andres følelser, sier hun.

– Har blitt rausere

Styrer i Småfolk barnehage Anette Lauareid Hovda synes at det økte fokuset på relasjoner har gjort at personalet er blitt både rausere og tryggere på seg selv og dermed også tryggere sammen med andre.

– Jeg opplever at de ansatte møter ungene, foreldrene og hverandre mye rausere enn før, sier Lauareid Hovda.

– På de tre årene vi har satset på å heve relasjonskompetansen har det skjedd masse, både med ungene, men kanskje mest med de voksne, og det er dette som igjen kommer ungene til gode, avslutter styreren.

Hva er en EQ-barnehage:

  • Det er EQ Institute som står bak EQ-barnehagen. Senteret ble etablert av Herdis Palsdottir og datteren Dora Thorhallsdottir i 2006.
  • Eksisterende barnehager kan bli EQ-barnehage.
  • For å bli en godkjent EQ-barnehage må minimum to tredjedeler av de ansatte i barnehagen ha gjennomført eller være underveis i EQ Institutes ettårige deltidsutdanning i EQ-kompetanse eller treårige deltidsutdanning i EQ-terapi.
  • Utdanningen går ut på å bearbeide egen historie, tilegne seg et konflikthemmende personlig språk og revurdere «egne sannheter».
  • En EQ-barnehage har som visjon å fremme barnas emosjonelle intelligens (EQ) og dermed styrke deres språkutvikling og evne til relasjonsbygging.
  • Så langt finnes det fire EQ-barnehager i Norge.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden