Hopp til innhold

I Solås barnehage i Gjesdal kommune, bruker både barn og personal tegn til tale når de kommuniserer.

Foto: Privat

Fører samtaler med tegn: – Mindre frustrasjon hos både barn og voksne

I Solås barnehage kan barn helt ned i ettårsalder fortelle hva de vil ha på brødskiva og hvordan de har det. Ikke fordi de kan så mange ord, men fordi barnehagen bruker tegnspråk i alt de gjør.

Av: Trine Jonassen
09.05.2017

– Tegnspråk kan være en ressurs for alle barn, enten de er hørselshemmet, har språkproblemer, er for små til å ha utviklet talespråk eller er fremmedspråklige, sier lærermiddelutvikler i Statped, Aud Stangvik.

Derfor har Statped utviklet en barnehagepakke og en veileder for hvordan barnehagene kan ta i bruk tegnspråk.

– Et lite barn skjønner mye og har mye på hjertet, uten at det har ord til å fortelle om dette. Tegn lar små barn komme i gang med kommunikasjon før de klarer å bruke talespråk. Det fører til mindre frustrasjon hos både barn og voksne, sier Stangvik.

Begynn fra seks måneder

– Hvor tidlig kan man begynne?

– Allerede når barnet er seks måneder gammelt. Da gjelder enkle ting som mat, vondt og annet. Dette er ikke så utbredt i Norge enda, men brukes mye i USA og England, sier Stangvik.

Ressurssiden "Norsk tegnspråk – en ressurs for alle barn" som Statped har utviklet er lett tilgjengelig på nett. Der er det også informasjon om spillesken "Tegn Myggen og knottene".

Ønsker tegn i barnehagen

– "Tegn Myggen og knottene" har blitt godt mottatt og folk synes den er artig å bruke. Og det at språket er så visuelt sammen med tegninger og illustrasjoner, skaper nysgjerrighet hos barna.

Stangvik presiserer at hun ikke bare snakker om tegn til tale, eller norsk med tegnstøtte, men alt som rommer tegnspråk.

– Vi ønsker tegn i barnehagen, uansett hvordan man velger å gjøre det, sier Stangvik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Alle bøker og sanger i Solås barnehage, er tegnsatt.

Snakker med ettåringer

I Solås barnehage i Gjesdal kommune, bruker både barn og personal tegn til tale når de kommuniserer. De ansatte bruker tegn i alt de gjør og har til og med tegnsatt sangene de synger. Det har ført til at selv ettåringer kan kommunisere sine behov og bli umiddelbart forstått.

– Det begynte med et barn som trengte tegn til tale for ti år siden, på grunn av store språkvansker. Vi kurset alle de ansatte, men merket at tegn kun ble brukt av de som arbeidet nærmest barnet. Dermed nådde vi ikke målet om at alle barn skal bli møtt med forståelse av alle voksne og alle barn, forteller styrer i Solås barnehage, May Britt Nortveit.

Dermed gikk de systematisk til verks med opplæring av alle ansatte barn, samt involvering av foreldre. Det gikk litt tregt i begynnelsen, men etter hvert ble det helt naturlig å legge tegn til alt som ble sagt og gjort. Nå bruker tegn i alle sammenhenger, uavhengig om barnehagen har barn med spesielle behov eller ikke. Effekten er slående.

Småbarn formidler historier

– Vi har virkelig sett verdien for de yngste som ikke har talespråk enda. De forteller helt naturlig om sine behov, sier styreren og forteller om en opplevelse hun hadde ved matbordet for noen dager siden:

– Ei lita jente på ett og et halvt år som ikke snakker enda, fortalte at hun hadde lyst på skinke og ost på brødet. Det sto ikke på bordet, og jenta slo seg to ganger på låret for skinke og dro hånda over håndflaten for ost. Hun ble umiddelbart forstått og fikk pålegget hun hadde lyst på.

I barnehagen bruker de yngste mye tegn og formidler mange historier ved hjelp av tegn og lyder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Personalet i Solås barnehage øver jevnlig på tegn og praktiserer på hverandre.

Samarbeider med foreldre

– Det høres utrolig ut at det er mulig å føre en samtale med så små barn?

– Ja, det er helt fantastisk! Jeg ønsker at alle som jobber i barnehager skal se verdien av dette. Alle barnehager burde innføre tegn til tale på småbarnsavdelingen.

Og når barna kommer hjem og forventer at også foreldrene skal forstå dem, er det viktig at de er med på laget. Barnehagen har sørget for at foreldrene har fått et hefte med hverdagstegn og dette er også et tema på foreldremøter.

Tegnsetter sanger

– Når nye barn begynner i barnehagen, plukker de fort opp tegnene. I starten møter vi de yngste med enkle hverdagstegn, og etter hvert ser vi at ungene som er tidlig ute med tegn, også utvikler et godt ordforråd, sier styreren.

Også eventyrene er tegnsatt. Barn lærer best når de får bruke flere sanser. Nå personalet formidler eventyr – så får barna eventyret både visuelt og auditivt. Barna er mer fokuserte. I tillegg blir de mer delaktige for de tar selv i bruk tegn underveis. Nortveit sier at de voksne også er mer påkoblet når de bruker tegn.

– Du må ha blikkontakt og være tunet inn på barnet. De ansatte har blitt mer bevisst på egen kommunikasjon og bruk av ord. Vi voksne bruker alt for mange ord i samtale med barn. Nå gjør vi det enkelt og legger til tegn og mimikk. Det skaper en god relasjon med barnet.

Alle nyansatte må lære seg tegn når de begynner i Solås barnehage.

Innfører tegn i møte med flerspråklige

– Fungerer dette like bra på flerspråklige barn som ikke kan norsk?

– Ja, det fungerer utrolig bra! Faktisk ønsker Gjesdal kommune på sikt å innføre tegn i møte med alle flerspråklige barn. Ved hjelp av enkle tegn kan barna vise sine behov før talespråket kommer på plass. De lærer dermed språket fortere. Det viktigste er at vi har verktøyer på plass så barn kan gjøre seg forstått, ikke hvilken metode vi bruker, sier barnehagestyreren.

Hun deler en liten anekdote fra en vanlig dag i barnehagen der en samtale kan foregå noenlunde slik:

De små sitter og spiser fra matboksen sin. En stund etter dette, bruker barnehagen servere frukt mens de synger en fast sang. En jente på 16 måneder som ikke har språk, gjør tegn fra fruktsangen (som selvfølgelig er tegnsatt). En ansatt skjønner med det samme at jenta vil ha frukt og bekrefter barnet. Jenta smiler med hele seg og frukten blir etter hvert servert.

Sprer det glade budskap

Dette er så suksessfullt at Solås barnehage drar rundt og kurser andre barnehager i området.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Nå begynner dette å spre seg. Det er så bra at Statped har laget ressurssiden og spillesken. Dette var noe vi savnet da vi begynte, og mye fant vi ut av selv, sier Nortveit, som sammen med de andre ansatte er for en pioner å regne.

Faktisk så er tegnene så innarbeidet, at de også tas i bruk utenfor barnehagen. Dog mer eller mindre ubevisst.

– Vi gjør oss i alle fall godt forstått i butikken og andre steder. Du blir litt miljøskadd, ler Nortveit.

Forstyrrer ikke barna

Et annet frynsegode, er at det er lettere å gi beskjeder mellom de voksne uten å forstyrre barna.

– En ansatt kom til meg mens jeg satt med barna og fortalte med tegn at to menn sto utenfor og ventet på meg. Helt uten at leken og samspillet ble forstyrret, sier Nortveit.

Hun håper at alle barnehager der ute ser verdien i innføring av tegn for alle barn og voksne.

Om Statpeds barnehagepakke:

Kampanjens hovedkomponent er spillet «Tegn Myggen og knottene». Spillet gjør det enklere å ta i bruk tegn i barnehagen (og hjemme). Materialet består av en nettside og en spilleske med dyrelotto, svarteper, memory, en tallinje og to temaplakater – alle med tegn fra norsk tegnspråk. På nettsiden gis det tips om hvordan dere kan komme i gang med å bruke tegn i barnehagen. Her finnes også linker til nyttige læringsverktøy og andre digitale ressurser, for eksempel:

Kampanjen bygger på funn fra «Tegnspråkpiloten» fra 2015. Her kan du lese om hørselshemmede Elida i Bø Barnehage, hvor hun rett og slett regnes som flerspråklig i stedet for funksjonshemmet.

comments powered by Disqus

På forsiden