Hopp til innhold

Sissel Mørreaunet er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun er en av forfatterne bak boka "Mot til å være barnehagelærer".

Foto: Istock/DMMH

Kan beskjeden «si unnskyld og bli venner» oppleves som et overgrep?

I iveren etter å opprettholde vennskap kan barnets opplevelse av seg selv bli skadelidende, hevder Sissel Mørreaunet – en av forfatterne bak den nye boka «Mot til å være barnehagelærer».

Av: Øyvind Johansen
04.05.2017

Verdier og verdiformidling er blitt viktige ord innenfor lærerutdanning de senere årene, og begrepene kan ha en brobyggende funksjon i et samfunn med økende kulturelt mangfold.

Hvordan verdier kan få denne funksjonen, hvordan dette kan uttrykkes og hvordan man skal gi mot til å formidle dem, drøfter åtte forfattere fra hver sin synsvinkel i boka som er et samarbeidsprosjekt mellom Dronning Mauds Minne Høgskole og Nord Universitet (tidligere HiNT).

Målgruppe for boka er barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og alle som er opptatt av å gi barn moralsk og kulturell kompetanse.

Tilgir for å leke igjen

I sitt kapittel om vennskap og tilgivelser skriver førstelektor Sissel Mørreaunet ved DMMH at barn ofte forbinder tilgivelse med det å bli venner igjen. Hun peker blant annet på at barn kan være villig til å strekke seg langt for å beholde venner i barnehagen og dermed tilgi noe de egentlig mener ikke er helt greit.

De vil tilbake i leken fortest mulig. Samtidig vil det også noen ganger være nødvendig å be om unnskyldning eller tilgivelse for å bevare vennskapet.

Strekker seg for langt?

Spørsmålet kan også være om barn av og til strekker seg for langt.

– Flere undersøkelser viser at barn er opptatt av å opprettholde og bevare vennskap. Vi ser at noen barn er villige til å godta enkelte krenkelser for å slippe å miste en venn. Vi ser imidlertid at det er forskjell på barn og at de som har status av og til kan tillate seg mer for de er om å gjøre å være sammen med. I slike sammenhenger kan det være fare for at en som mobber får fortsette å mobbe for de er jo venner, sier Sissel Mørreaunet.

Presser vi dem?

Foto: Dronning Mauds Minne Høgskole.

Hun spør seg også om de ansatte i barnehagen i noen tilfeller presser barna til å be om unnskyldning eller tilgi.

Hun peker på at personalet i barnehagen i en del tilfeller kan risikere å gjøre vondt verre om de «krever» av barna at de skal «si unnskyld nå og bli venner» overfor barn som tydelig er uenig eller i konflikt.

Kravet om å skulle si unnskyld kan for barn også oppleves som et overgrep, ifølge Mørreaunet.

– Den krenkelsen et barn er utsatt for kan føles for stor til at man bare skal godta det. Da er det uheldig om meldingen fra et personal formidles som et krav uten at barna blir spurt om «er dette greit for deg?», sier førstelektoren.

Uheldig opplevelse av seg selv

Hun mener de som jobber i barnehage har et ansvar for å ta barns følelser rundt dette på alvor. Det å bli påtvunget å skulle tilgi for å bli venner igjen for tidlig, kan få konsekvenser for hvordan barnet opplever seg sett og forstått.

– Jeg tror det kan være uheldig for opplevelsen barnet får av seg selv. Vi har alle bruk for å bli tatt vare på, for å bli tatt hensyn til, for å bli hørt og forstått for å bli velfungerende mennesker. Barnets rett til medvirkning står sterkt. Det skal ikke være ålreit å behandle noen dårlig eller bli behandlet dårlig, sier Mørreaunet.

Lytt til barnet!

Hun tror ikke det finnes noen oppskrift på hvordan den som jobber i barnehagen skal håndtere de små konfliktsituasjonene som oppstår hele tiden. Men:

– Det er uhyre viktig å lytte til barnet, rett og slett å ta seg tid til å være i dialog. Så mange kloke, forstandige mennesker bør det være i barnehagen, at selv om det kanskje høres både krevende og idylliserende ut, så må det også i en travel hverdag være rom for bevissthet og refleksjon. Så tror jeg også barn har sans for at voksne kommer tilbake, om så dagen etter, og sier «var jeg kanskje litt for snar i går?». Det kan godt hende at barnet ikke lenger husker den aktuelle situasjonen. Men jeg tror det har stor betydning at man gjør det likevel, at man viser at man tar barnets følelser på alvor.

Frivillig og ekte

Sissel Mørreaunet påpeker at tilgivelsen har en relasjonsbevarende dimensjon, men at den må være frivillig og ekte.

– Da er det viktig at den ikke fremstilles som eneste løsning. Det er viktig at barna ikke tvinges til å løse konflikten på den måten voksne ønsker. Det er forskjell på å akseptere krenkeren og krenkelsen.

Mangeårig samarbeid

Professor Sturla Sagberg ved DMMH har ledet prosjektet med boka "Mot til å være barnehagelærer - med verdier som omdreiningspunkt".
DMMH

Professor Sturla Sagberg ved DMMH, som har ledet arbeidet med boka, sier den er blitt til gjennom et mangeårig samarbeid mellom Dronning Mauds Minne Høgskole og tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå Nord Universitet), som utdanner barnehagelærere i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag.

– Vi har hatt flere fagseminar sammen, og i forbindelse med disse er det kommet fram at det er et behov for å supplere den mest brukte litteraturen om etikk, verdier og verdibegrepet. Det finnes også undersøkelser om hvordan barnehageansatte tenker om verdier. Da noen av oss møttes på disse fagseminarene, kjente vi på behovet for å utvikle litteratur og reflektere over verdibegrepet, sier Sagberg.

Det ble søkt om SAK-midler til å realisere boka. Og åtte fagpersoner med lang erfaring innenfor feltet har jobbet i to år med å realisere den.

Hvorfor vanskelig?

– Hvorfor er det vanskelig å snakke om verdier?

– Det var ett av spørsmålene vi ville reise. Vi prøver å se det fra ulike synsvinkler. Men noe som gjør det vanskelig, er at det er en tett forbindelse mellom verdier, livssyn og religion. Og hos mange er det en tilbakeholdenhet for å snakke om det som oppfattes som personlig. Det mangler også et felles språk for spørsmål knyttet til verdier i vårt samfunn. Det berører personlige valg og livssyn. Og verdibegrepet i seg selv kan virke abstrakt, så vi har jobbet med å gjøre det mer konkret, sier Sturla Sagberg.

Mot står sentralt

Boka har fått navnet «Mot til å være barnehagelærer. Verdier som omdreiningspunkt». Mot-begrepet dukker veldig sterkt opp i studier som handler om verdioppfatninger i flerkulturelle barnehager og i intervju med praksislærere.

– Mot er en av de klassiske dydene. I boka knytter vi det opp mot det å våge å snakke om ting man ikke er veldig sikker på, ting som det kanskje ikke er entydig svar på. Vi snakker om mot til å stå i det ufullkomne. I et samfunn som vårt, som viser stort mangfold både når det gjelder moral, religion og etikk, kreves det mot for å snakke om disse forskjellene. Så mot er både noe klassisk, en moralsk dyd, og et begrep vi bruker for å nærme oss usikkerhet i dagliglivet, sier professoren.

Oppskrift?

– Gir boka først og fremst en teoretisk tilnærming til spørsmålene, eller gir den studentene en oppskrift?

– Jeg pleier å si til studentene at de får aldri noen oppskrift av meg. Men noen av kapitlene er didaktisk orientert, og noen er teoretisk orientert. Men alle vi som har skrevet er aktive innen utdanningen. Så vi har studentene for øye i det vi skriver, sier Sagberg.

Snakke om døden

Han viser til et kapittel som handler om det å snakke om døden og livet etter døden på en god måte.

– Forfatteren reiser spørsmålet om å kunne gå inn i de ulike kulturforellingene om døden og livet etter døden. Og der vises det til en barnebok som handler om en et barn som har mistet hunden sin og de ulike svar barnet får på hvor hunden nå er blitt av. Det er en veldig konstruktiv tilnærming som umiddelbart hjelper studentene til å utforske de ulike kulturene og deres fortellinger.

Selv har Sagberg skrevet om behovet for å tegne opp moralske kart.

– Du kan for eksempel tegne opp relasjoner til mennesker som står deg nær, lovverk og samfunnet som gir innhold til dine verdier. Å gjøre det hjelper deg til å se at verdiene er ikke noe du henter ut fra løse lufta. Det er noe som krever at du gjør valg, sier Sturla Sagberg.

Mer enn modeller

I boka prøver forfatterne å skrive om etikk på en måte som blir mer enn å følge etiske modeller.

– Etikk er så mye, mye mer. Bare det å snakke om verdienes plass i etikken, gjør det mer konkret. Da får vi koblet verdiene sammen med etiske resonnementer og verdiforståelse. Det gjør vi både gjennom teoretisk-filosofisk tilnærming og ved å vise til empiriske undersøkelser, sier Sturla Sagberg.

  • Følgende har bidratt til boka: Fra Nord Universitet professor Idar Kjølsvik og universitetslektorene Kathrine Moen og Tryggve Andreassen. Fra DMMH professor Sturla Sagberg, høgskolelektorene Sølvi-Ann Fætten og Marit Hallset Svare, førstelektor Sissel Mørreaunet og førsteamanuensis Svein Sando. Sturla Sagberg har ledet prosjektet og redigert det endelige resultatet. Boka er utgitt på Fagbokforlaget.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

comments powered by Disqus

På forsiden