Hopp til innhold

Tar barnas undring på alvor

Får de en ide, gjennomfører de den. Hemmeligheten bak Tusseladden friluftsbarnehage sin sterke drivkraft, er foreldrekompetansen, engasjerte ansatte og undrende barn. Se bildeserie over.

Av: Trine Jonassen
09.05.2017

Mange barnehager drømmer om å gjøre noe ekstra, sette prikken over ién og trå utenfor boksen. De drømmer om å klekke kyllinger, dra på jakt og telttur, lage kjøkkenhage, lage mat av det de finner i naturen, forske på alger, ha eget kunstatelier med kunstpedagog, ha eget barnehagekor og skramleorkester, gå toppturer og bygge barnehagehytte i fjæra.

For mange barnehager er drømmen å få til i alle fall én av disse fine tingene. I Tusseladden barnehage i Tromsø, krysser de av for alle. Og litt til.

Tusseladden friluftsbarnehage er stolte mottakere av Forskerførprisen i fjor. De fikk prisen for sitt økologiske matprosjekt «Fra jord til bord», et samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.

Lærte hvor maten kommer fra

Barnehagen utmerket seg på så mange måter, at de ble selvfølgelige vinnere. Hør bare juryens begrunnelse:

«De ansatte i barnehagen utvikler sin kunnskap sammen med barna og i samarbeid med andre i samfunnet rundt dem. Barna medvirker på mange måter, de får utforske, undre seg og oppdage naturenes små og store undere med frø som spirer og blir til mat. De ansatte utforsker forskjellige dyrkingsmetoder for blant annet gulrot sammen med barna. Barna har ansvarsoppgaver i veksthuset og på frilandsområdene og de største har også hatt egne små drivhus med egne frøvalg.»

De jobbet med prosjektet et år, og ungene elsket det.

– De lærte masse om hvor maten kommer fra, hva vi kan dyrke i nord og hvordan vi kan få til best mulig vekstvilkår. Innad i barnehagen har det vært en stor suksess, at det nå blir lagt merke og satt pris på av andre, er kjempestas, sa pedagogisk leder i Tusseladden barnehage i Tromsø, Heidi Buvang.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Flerbrukssalen gjøres klar for en hvil i soveposer. Men hallen brukes også til utleie i anledning dåp og konfirmasjon, og det er rom for å løpe og leke, og under scena er det oppbevaring.
Foto:Trine Jonassen

Får til det de vil

Tusseladden barnehage har i mange år jobbet med å høste mat fra naturen, samt dyrke grønnsaker i barnehagens område. Den lille foreldreeiede barnehagen, har vist at det er fullt mulig å få til det du vil, uten at det koster noe særlig ekstra. Det handler bare om å tørre og inkludere både unger, foreldre og lokalsamfunnet.

– Målet med dette prosjektet har vært å systematisere arbeidet med økologisk dyrking i barnehagen. Selv om vi bor i nord og har en kort vekstsesong, skal det ikke så mye til for å få dette til, sier Buvang.

Hun sparker i den råtne snøen som fremdeles dekker jorda 69 grader mot nord. Allerede nå har barnehagen store planer for neste sesongs grønne vekster, og inne i det splitter nye barnehagebygget i fjæra, spirer sukkererter og agurk mens de venter på å få flytte inn i et av de to drivhusene.

Med fjæra som lekeplass

Friluftsbarnehagen lever opp til navnet, og har en sterk miljøprofil. Naturlekeplassen ligger åpent til i Løkåsfjæra rundt 200 meter unna barnehagens hovedbygning. Her fikk barnehagen kjøpe tomta de hadde leid, og bygde huset som nå buer seg med landskapet og åpenbarer panoramavinduer ut mot det åpne Sandnessundet omkranset av fjell.

For et sted å tilbringe sine første leveår.

– Lyset slår vi nesten aldri på, sier Buvang og myser ut mot lekende barn.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Pedagogisk leder Heidi Buvang forteller en spennende historie til ungene som ligger godt i soveposene sine.
Foto: Trine Jonassen

Alle har hviletid

Dagslyset flommer inn gjennom glassveggen og fyller hallen med et kaldt lys. Aktivitetsbygget signert arkitektfirmaet LMR, er et passivhus holdt i naturfarger med nøye utvalgte materialer. Innerst finner vi en glassdør med skiltet «Stillerom».

– Her hviler vi eller leser bøker, forklarer to fireåringer på vei inn for å ta hvilestunden sin.

– Hos oss hviler alle, forklarer Buvang, og trekker ut en stor sekk sammen med en ansatt.

Den gode roen

I sekken ligger barnas soveposer, som legges rundt på scena. Fireåringene blir ivrige og kler av seg før de hopper i posen sin. Heidi Buvang forteller en historie og ungene lytter med trillrunde øyne.

– Nå sover agurkplantene, så vi må være stille, hvisker Buvang.

Ungene nikker stille og kryper ned i posene. Stillheten senker seg i salen, mens noen lukker øynene. Andre ligger rolig og ser oppi taket eller ut av vinduene. Roen føles god.

– Ungene våre er så mye ute og i aktivitet, at hviletiden blir nødvendig. De trenger ikke sove. Noen hviler i lavvoene våre, med fyr på peisen, og da er det stas, ler Buvang.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Kyllingene bor på badet, men begynner å bli store nok til å flytte til Læringstunet 4H-gård.
Foto:Trine Jonassen

Ble kyllingmamma

Bygget rommer også et stort kjøkken, matrom med kjøl og to bad. På det ene bor det nå kyllinger, som barnehagen har klekket fram. Rugemaskin fikk de låne av Læringstundet 4H-gård, og nå som kyllingene begynner å bli store, skal de få flytte på gården slik at de kan vokse seg store og legge egg. Så kan barnehagen klekke flere, til stor glede for store og små.

– Jeg er blitt rene kyllingmamma, jeg. Da påska kom måtte de jo bli med på hytta, det er klart, ler Buvang og småsnakker med de dunete små fuglene.

En del at Tusseladdens indre liv, er nettopp deres nære forhold til naturen. Både foreldre og barn bruker barnehagen etter stengetid, og alle lærer respekt for naturen og hvordan de best kan ta vare på den. Tusseladden har flere bygninger, og alle er flyttbare. Det er en grunn til det.

– Uteområdet vårt brukes mye, derfor må vi la det hvile av og til. Vi flytter byggene våre og lar et område hvile hvert år slik at det kan komme seg og at planter og trær kan spire i fred og ro. Dette respekterer barna. Akkurat som de trenger hvile for å få overskuddet tilbake.

Bruker foreldrenes kompetanse

Foreldrenes kompetanse spiller en stor rolle, enten de er leger, rørleggere, jegere eller lærere. Om barn lurer på noe, setter personalet i gang med å finne ut hvem som kan hjelpe til.

– Noen ganger vet vi like lite som barna. Da må vi finne ut dette sammen. For eksempel hva skjer med tomflaskene vi panter? Da fikk vi bli med bak i butikken der flaskene kommer igjennom pantemaskinen. Neste steg er å dra til fabrikken der flaskene ender opp, sier Buvang.

– Dere planter, har drivhus, er ute nesten hele tiden, har kyllinger, lager maten selv, fikser uteområdet og bygger. Hvordan får dere tid til alt dette med de samme ressursene som alle andre barnehager?

– Greia er at vi ikke gjør dette i tillegg til alt det andre. Vi gjør disse tingene sammen med barna. Prosjektene våre følger rammeplanen og vi innlemmer barna i alt vi gjør. Det som opptar ungene, opptar oss, enkelt og greit, sier Buvang og smiler bredt.

Så snart snøen tiner, kan erter- og agurkplantene flytte ut i drivhuset.
Foto: Trine Jonassen

Innkaller til barnemøte

Selv kaller hun inn «sine» unger til møte en gang i måneden, siden det var noen som lurte på hva de voksne egentlig drev med når de dro på møte.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Da innkalte jeg ungene til møte på møterommet med lett servering. Der noterte vi oss hva barna hva opptatte av og hva de lurte på. Det var ting som «hvor kommer snørret fra» og «hvorfor fjerter vi» og «hvorfor smaker havet salt».

Viktige ting, altså. Så ble det et prosjekt, som ble oppsummert på neste møte etter besøk av blant annet en forskerforelder. Fikk ungene svar? Var svaret godt nok? Er det andre ting?

– De elsker det og føler seg viktige og både sett og hørt.

Bruker de ansattes engasjement

Tusseladden barnehage har et hovedbygg lengre oppe over veien, men det er i fjæra det skjer. Det er der naustet ligger hvor de hadde VM og ungene tok skikortet i vinter. Det er der trollskogen ligger hvor barna kan gjemme seg bak grønne furutrær. Det er der ute på sletta, at de gikk på liksomjakt med geværer med den lokale – og noe bedagelige – reinen i rollen som løver og bjørner. Og det er der spiser sammen med den halvtamme røyskatten som bor i naustet og tigger brødbiter og leverpostei.

– Nå har vi lyst på kano, siden trebåten vår gikk i stykker, sier Heidi Buvang.

En av de ansatte er nemlig kanoinstruktør. For Tusseladden barnehage får til det de vil med de ressursene som allerede ligger der og venter på dem.

– Og jo mer vi strekker oss ut mot både foreldre, organisasjoner, styre og stell. Jo mer får vi tilbake i form av kunnskap, assistanse, frivillighet og kompetanse. Vi får stort sett ja over alt, og det er veldig givende, sier Buvang.

– Og når jeg treffer tenåringer som sier at deres beste barndomsminner er fra Trollskogen, tur på fjorden eller å sove på reinskinn. Ja, da vet jeg at vi gjør noe rett, konstaterer Buvang og retter blikket mot de to små drivhusene.

Nå må bare snøen tine, så kan Tusseladden friluftsbarnehage begynne på neste kapittel: Våren.

Ungene i Tusseladden friluftsbarnehage er enige om at maten smaker best ute. Her nyter de formiddagsmaten sammen med Lisa Strøm Brovold.
Foto: Trine Jonassen

Gjør din barnehage noe du vil dele med andre? Tips oss her: red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden