Hopp til innhold

Birte Svatun er utdannet lærer og har tidligere jobbet i ti år som journalist i NRK Radio. Hun skriver for både barn og voksne.

Foto: Ketil Born

Har skrevet bok om høysensitive barn: – Det må være plass til alle

Hvordan kan vi som voksne omsorgspersoner ivareta de særlig sensitive barna i barnehagen og hjemme? Det har forfatter og lærer Birte Svatun skrevet en bok om, som hun håper skal være til hjelp for både barn og voksne.

Av: Trine Jonassen
28.06.2017

Å være høysensitiv beskrives som et personlighetstrekk som regnes som medfødt. Dette omfatter barn med et uvanlig fintfølende nervesystem som er ekstra mottakelige for sanseinntrykk. Følelser kan komme kraftig til uttrykk enten gjennom høylytt gråt og raseri, full tilbaketrekning eller strålende smil og latter.

Medfølelsen med andre er ofte sterk, som deres omsorg for dyr. Mange høysensitive er kroppslig sensitive og reagerer sterkt på en merkelapp som klør eller en sokk som er skjev. Et høyt lydnivå kan virke overveldende, og balansen mellom aktivitet og hvile er avgjørende for hvordan hverdagen blir.

En helt normal barnehagedag med faste aktiviteter og lek, kan dermed bli overveldende for et høysensitivt barn, og det er viktig at de voksne rundt forstår barnets væremåte, reaksjonsmåter og uttrykk og hvilken innvirkning dette har på barnets evne til å takle utfordringer, stress og påkjenninger.

Høysensitive barn - I barnehagen og hjemme er utgitt på Kommuneforlaget og illustrert av Manuela Pacheco.
Bokomslag: Kommuneforlaget

Hver femte er høysensitiv

Faktisk regnes hver femte av befolkningen er høysensitive. Det si at de aller fleste kjenner noen som er det i familien, barnehagen, vennekretsen, klassen eller på arbeidsplassen.

Det har forfatter og lærer Birte Svatun nå skrevet en bok om. Boka heter «Høysensitive barn i barnehagen og hjemme», og henvender seg som tittelen sier, både til barnehagen og hjemmet.

– Hvorfor skrev du denne boka?

– Jeg har jobbet i både barnehage og skole som lærer i mange år, og jeg har sett mange av disse barna. De som trenger ekstra tid og som blir urolige når det skjer uventede ting, er uro eller løping rundt dem. Og jeg har ofte lurt på om disse barna blir sett og får den plassen de egentlig trenger å ha rundt seg, sier Svatun.

Kjeft gjør det verre

I første del av boka går forfatteren inn på hva høysensitivitet er, og refererer til forskning og teori på området. Gjennom sju barneportretter får vi innblikk i barnas vare sinn. I bokens andre del ser forfatteren på hvordan voksne kan møte barna på best mulig måte og legge til rette for at de utvikler god selvfølelse. Forfatteren tar utgangspunkt i hverdagssituasjoner i barnehagen og hjemme.

– Dette er barn som suger til seg inntrykk hele tiden. Om man har vært et sted, kan de gjerne fortelle i detalj om rommet de var i. Når det blir for fullt i hodet, kan de bli sinte og oppføre seg det vi vil kalle uskikkelig. Om de voksne da kjefter eller irettesetter, blir det gjerne verre og ender i totalt kaos, forklarer forfatteren.

Selv oppdaget hun at disse situasjonene ble færre når hun var ekstra nøye på struktur, forutsigbarhet og gjorde det lett for barna å stikke seg unna litt.

– Det må være lov å sitte og se litt før man deltar. Vi voksne trenger ikke bli så engstelige om barn ønsker alenetid, det trenger ikke være feil, men nødvendig for det barnet. Jeg skrev denne boka fordi barn ofte blir misforstått. Vi må vite og erkjenne at noen barn har åpnere filtre enn andre. Vi kan alle klappe sammen når begeret er fullt, men for høysensitive barn fylles det opp mye fortere.

Ikke sett på merkelapp

Ifølge sentrale forskere på området – og som omtales i boka – er høysensitivitet ikke en diagnose. Det anses for å være arvelig og kommer til utrykk på forskjellige måter hvor noen er mer og mindre sensitive enn andre.

Svatun mener at dette burde være et tema på både personal- og foreldremøter, ikke minst for å alminneliggjøre disse barna.

– Og om dere i barnehagen ser barn som trenger ro og skjerming, er det bedre å fortelle foreldrene hva dere observerer i stedet for å gi barnet en merkelapp. For det er ingenting galt med disse barna, og det er viktig å vite, sier læreren.

Tema på personal- og foreldremøter

Boka inneholder også refleksjonspørsmål. Disse kan brukes til diskusjoner på personalmøter i barnehagen, foreldre seg i mellom og som utgangspunkt for foreldresamtaler og foreldremøter om temaet.

– Hvorfor barnet er høysensitivt er ikke så viktig. Det viktigste er at vi kommer i møte med barnet og tilrettelegger slik at ingen barn går igjennom en ubehagelig hverdag. De skal ikke føle seg som utskudd, men vite at de har en plass i barnehagen, sier Svatun.

Dette er gjerne kreative barn som stiller undrende og kritiske spørsmål. Blir de møtt med kjeft i stedet for forståelse, ender det gjerne med at de tror de er umulige barn og det vil være vanskelig å endre på for et barn.

For full hverdag

– Barnehageansatte kan også snakke med foreldre om det som skjer hjemme. Om morgenen er stressende for barnet, kan de komme i barnehagen med allerede fullt beger. Det handler om å gi barnet tid, rom og forståelse. Husk på at alle disse knøttene – høysensitive eller ikke – er helt nye i verden. Deres oppgave er å bli kjent med omgivelsene og finne sin plass. For dem skjer det noe nytt hver eneste dag, og kanskje det er nok at vi kan fortelle foreldrene ved dagens slutt at i dag har vi sett og studert en marihøne for første gang, sier forfatteren.

Et tema hun tar opp i boken, er barnehageansattes behov for å forsikre foreldre om at dagene er fylt til randen med fantastiske opplevelser, som gymsal, kunstutstillinger, bytur og teater. Men for barn kan det være spenning nok i å studere et insekt på et blad og snakke om det med andre.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Vi har også mye å vinne på å lære barna og kjenne etter selv når det nærmer seg nok. Slik kan de selv trekke seg unna til et rolig sted og vite at det er greit. Det trenger ikke være så avansert, bare en krok med forheng eller et pledd over et bord, sier Svatun, som er glad for at det snakkes mer om høysensitivitet nå enn før.

– Det må være plass til alle barn uten at noen føler at de ikke hører til.

Birte Svatun er utdannet lærer og har tidligere jobbet i ti år som journalist i NRK Radio. Hun skriver for både barn og voksne. «Høysensitive barn i barnehagen og hjemme» utgis på Kommuneforlaget.

Tror du barnet ditt er høysensitivt? Ta Foreningen for høysensitivitet sin test her (ekstern lenke).

Har du erfaringer med høysensitive barn? Del i kommentarfeltet under eller send oss et innlegg til red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden