Hopp til innhold

Erle Sellevåg er pedagog og kronikør, og medforfatter av boken "Vondt i magen".

Foto: Trine Jonassen/Istock

– Jeg ser. Ser du?

– Har din barnehage en beredskapsplan for å se og ivareta de sårbare barna? spør pedagog Erle Sellevåg.

Av: Erle Sellevåg - pedagog og skribent
10.07.2017

Nytt barnehageår står for tur. Vi er i perioden etter ferie opptatt av tilvenning, nye planer, nye grupper, kanskje nye personalsammensetninger også, og ikke minst ny rammeplan. Mye nytt, mye å fokusere på. Så dermed benytter jeg anledningen til å komme med en oppfordring;

Sett arbeidet med sårbare barn på planen for høsten 2017 og fremover i evigheten.

Mål for arbeidet? Jeg skal se de sårbare barna. Så enkelt som det. Forutsetninger? Bry deg på ekte. Fremgangsmåte? Se med hjertet via trygge relasjoner og kunnskap. Varighet? Et kontinuerlig samfunnsmandat.

Dette handler ikke om at man skal mistenke eller melde fra om hver minste ting. Det handler vel så mye om å gå i dialog, tilrettelegge, observere. Vi har et ansvar i alle barnehager - nå mer enn noensinne – for å tilrettelegge for barn som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte og struktur.

Vi skal ikke skape spesialpedagogiske behov.

Hvis man vet om et barn som er i en sårbar situasjon, så snakker man med styrer og personale om det. Man synes synd på, lager handlingsplan med mål for barnet og snakker med foreldrene. Men om man likevel ikke endrer på strukturen i hverdagen – ja, da står man i faresonen for å skape spesialpedagogiske behov som kunne vært unngått.

Tilrettelegg heller for gode barnesamtaler, trygge relasjoner, stabilitet, små grupper, arbeid med selvbilde og visuell tilrettelegging for å nevne noe. Det skrives mye om barn som ikke får dra på ferie dette året heller, barn som har foreldre som drikker for mye under ferien, barn som blir utsatt for overgrep – som ikke stanser grunnet ferie. De er der ute - i barnehagene, skolene, sfoene.

De trenger oss.

Med sårbare barn mener vi barn som vokser opp i hjem hvor omsorgspersonene har nedsatt omsorgsevne på grunn av psykiske problemer, alkohol- eller annet rusmisbruk. Sårbare barn har spesielle behov som krever oppfølging eller tilrettelegging.

Det er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange barn som lever i såkalte sårbare familier. En rapport fra Folkehelseinstituttet (2011) hjelper oss å se omfanget av og risikoen knyttet til barn med foreldre som har psykiske lidelser eller som misbruker alkohol (rapporten omhandler kun psykiske lidelser og alkoholisme, ikke rusmisbruk, som vi har med i tillegg i vår definisjon av sårbare barn).

  • 260 000 barn (23 prosent) har foreldre med en moderat psykisk lidelse som kan gå ut over daglig funksjon.
  • Rundt 70 000 barn (6,5 prosent) har foreldre med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig funksjon.
  •  Til sammen har 290 000 barn (27 prosent) foreldre med slike mer alvorlige tilstander.
  •  Teller vi kun klart alvorlige lidelser, rammes 115 000 barn (10 prosent) av foreldres psykiske lidelser og 30 000 (3 prosent) av foreldres alkoholmisbruk, totalt 135 000 barn (12 prosent).

Disse tallene viser at du trolig har flere barn i din umiddelbare nærhet som har en vanskelig hjemmesituasjon på grunn av pårørende sitt alkoholmisbruk eller psykiske helse. (Jegser.no)

Så hva sier dere barnehagefolk? Skal vi brette opp ermene alle sammen og virkelig sette oss inn i « Hva, hvordan, hvorfor?»

 Mange har en strategisk plan for dette arbeidet, mange har ikke det. Hva skjer hvis brannalarmen går i barnehagen din? Du vet vel hva du skal gjøre? Alle i personalet har egne fastsatte oppgaver; man evakuerer – det er stort fokus på sikkerhet og trygghet for barna.

Vel – hvorfor har man ikke da en beredskapsplan for sårbare barn? Alle må vite hva de skal gjøre dersom mamma lukter alkohol og/eller pappa er fraværende. Alle må vite hva de skal gjøre dersom lille Alex plutselig sier; jeg er redd pappa, jeg. Møter du Alex med; nei, det trenger du ikke å være lille venn. Pappa er så grei, han?

Da har du tapt – Alex vil ikke åpne seg igjen. Men dersom du møter Alex med; du er redd pappa, du. Kan du fortelle meg mer om det? Lytt, still riktige spørsmål - vær der.

Gjør noe!

Å gjøre noe kan være å spørre noen om hjelp og deretter gå inn i samtalen med Alex igjen. Det er aldri for sent. Å gjøre noe kan være å ringe barneverntjenesten og spørre om råd. Å gjøre noe kan være å snakke med foreldrene.

Kanskje de trenger din støtte nå? Kanskje de trenger hjelp i en periode? Viktigst av alt; ikke slipp taket på barnet. Barnet har valgt å åpne seg til deg for en grunn.

Du er da utnevnt som en meget viktig person – ta det til deg.

Har din barnehage en beredskapsplan for å ivareta sårbare barn? Del i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Erle Sellevåg er medforfatter av boken "Vondt i magen" skrevet sammen med Blåkors.

comments powered by Disqus

På forsiden