Hopp til innhold

Den gode tilvenningen. Mamma Tonje Blomquist, pappa Jarle Gustavsen og pedagogisk leder i Bisjord FUS barnehage, Kine-Karethe Hansen tar seg god tid i sandkassa sammen med lille Mio.

Foto: Trine Jonassen

Tilvenning: – Vi må tilrettelegge for hvert barn

– Ingen barn er like, derfor kan heller ikke tilvenningen være det, sier pedagogisk leder i Bisjord FUS barnehage i Larvik, Kine K. Hansen. Det krever også at barnehagen stiller krav til foreldrene.

Av: Trine Jonassen
20.07.2017

Snart starter et nytt barnehageår og mange tusen ettåringer skal tilbringe dagene uten mamma og pappa for første gang. Noen er så små som ti måneder og kan verken gå, krype eller snakke, og man må gå ut fra at de skjønner lite av det hele.

Da er trygghet alfa og omega. Og det tar mer enn tre dager å få til.

Pedagogisk leder i Bisjord FUS barnehage Kine-Karethe Hansen, stiller gjerne krav til foreldrene om kortere dager og fleksibel tilstedeværelse.

Besøk i barnehagen

– Det handler om å ha en god dialog med foreldrene. Vi anbefaler at de kommer på jevnlige besøk sammen med barnet i løpet av våren og sommeren, slik at barnehagen blir et kjent sted for barnet. De kan gjerne spise her og ta del i aktiviteter, sier Hansen.

På den måten blir overgangen mykere. Etter selve oppstarten, handler alt om barnets behov der og da.

– Enkelte foreldre oppgir at de er gitt kun en til tre dager til tilvenning av arbeidsgiver, men vi anbefaler sterkt at barnet får korte dager de første ukene, for eksempel fra klokken 9/10 til 14 og så utvide etter hvert. Da er voksentettheten på avdelingen størst og vi har muligheten til å organisere i mindre grupper.  Vi mener også at det hovedsakelig er foreldrene som bør ta tilvenningen og oppstarten med barna i barnehagen, men at foreldrene kan avtale med familiemedlemmer som barnet har en god relasjon og trygghet på, dersom det er snakk om kortere dager og å bli hentet tidligere etter endt tilvenningsperiode. En god tilvenning tar mer enn tre dager, forklarer Hansen.

Evaluerer underveis

Gjennom mange år har hun sett gevinsten av korte dager hvor barnet ikke er utslitt ved henting, men opplagt og i god lek. Da avsluttes dagen på en god måte.

– Den gode, løpende dialogen med foreldrene er utrolig viktig. Om barnet viser andre behov enn den første uka, snakker vi sammen og finner andre måter å gjøre det på. Barnet er hele tiden i fokus, og vi på småbarnsavdelingen «bor» på gulvet med barna både i tilvenningen og ellers.

Skal du ha omsorg for de yngste, må du være nær nok til å lese deres behov ut fra kroppsspråk og signaler. Da må gruppene være små og du må være sensitiv nok til å svare på barnets tilnærmelser. Det krever en del av de ansatte, og det må være rett folk til jobben.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Pedagogisk leder på småbarnsavdelingen i Bisjord FUS barnehage i Larvik, Kine-Karethe Hansen.
Foto: Trine Jonassen

Tone seg inn

– Selv et tillitsfullt barn har individuelle behov. Du må være en rolig voksen som trives på gulvet som barnets trygge havn. Ha noen rekvisitter klar, som myke og fargerike baller, såpebobler, sanger og regler og kopper til koppelek.  Jeg liker også å bruke hånddukker av dyr. Det er så mye du kan samtale med barnet om, selv om de ikke kan snakke! sier Hansen.

Det handler om å hele tiden tone seg inn på barna, være på deres frekvens.

– Du må ha en ro i møte med de yngste barna. Ikke la deg kave opp. Og vite hvordan du leser og tolker dem slik at du kan komme dem i møte. Da blir barna trygge. Og foreldrene blir trygge på at barnet har det bra når de går.

Rollelek for de minste

Mio er halvannet år og har hatt tre uker fri sammen med mamma Tonje Blomquist og pappa Jarle Gustavsen. Da han tok ferie, krøp han bare, men nå tusler han selv inn i barnehagen leid av mamma. Han bruker lang tid og ser seg rundt uten å si noe.

Mamma, pappa og Kine Hansen setter seg i sandkassa og finner fram bøtte og spade mens de snakker rolig sammen. Etter en liten stund får Hansen tilbud om en smakeprøve av Mios sandkake og svarer umiddelbart med å åpne munnen og smatte. Mio smiler for første gang og sjekker om mamma og pappa fikk med seg begivenheten. Så er han klar for å gå litt lengre unna og teste sklia.

– Dette er rollelek for de minste! Koppeleken hvor de hermer etter en kjent situasjon. Om vi ikke svarer på leken og støtter ettåringen, er de ikke sikkert de gjør det igjen og du mister også muligheten til å ta leken videre og utvide barnets horisont. Alt dette hører med, også i tilvenningen. Du må hele tiden være på og lese barnet, presiserer Hansen.

Korte dager

Mios foreldre er godt fornøyde med tilvenningen som begynte i februar, da Mio bare var ti måneder.

– Han var så liten og vi var skeptiske. Men vi fikk bruke god tid, være på besøk og henge litt i barnehagen når vi kunne det, sier pappa.

De sørget også for at Mio fikk korte dager.

– Dialogen mellom oss og barnehagen har vært åpen hele veien. Etter et par uker ble det plutselig litt vanskelig for Mio, og da fant barnehagen andre måter å gjøre det sammen med oss foreldre. Det føles veldig trygt og vi ser at Mio trives, sier mamma.

Unngå avbrytelser

Overgangen fra hjem til barnehage blir uansett stor. Derfor er påkoblede voksne så viktig. I Bisjord FUS barnehage, passer de på at barna er skjermet den første tiden. De har også opptak hele året, og får slik fordelt tilvenningen utover.

– Vi praktiserer små grupper og unngår avbrytelser. En annen ansatt kan for eksempel ikke komme inn og si hei til barnet som er i tilvenning og oppstartsperioden.Dette kan nok høres brutalt ut, men kanskje brytes en gryende kontakt eller et godt samspill som ikke er så synlig utenfra. Barnet trenger ikke forholde seg til alle de voksne i barnehagen med det samme, men introduseres for dem etter hvert som tryggheten er på plass, presiserer Hansen.

Slik brukes og rommet rundt barnet aktivt i tilvenningen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Støtter barna

– Hos oss handler det først og fremst om lek. Egenledelse i lek begynner faktisk når barna er så små. Egenledelse i lek handler om ferdigheter barna skal tilegne seg for å mestre leken og sosial kompetanse. Men det krever at vi støtter barna, selv når signalene er små. Noen barn trenger hjelp til å ta initiativ og sette i gang med noe. Andre stabber rett bort til deg med lekekoppen og tilbyr «drikke». Derfor må vi følge hvert barn så nøye for å kvalitetssikre hvert enkelt barns oppfølging og utvikling, forklarer Hansen.

Hun ber hjemmet beholde egne rutiner med hensyn til mat og søvn, slik at barnet har noe kjent i alt det nye.

– De vil etter hvert gli inn i egne rutiner i barnehagen. Det foreldre bør huske, er at barnet selv kan endre spise- og sovemønster i forbindelse med tilvenning i barnehagen. Det går seg som regel til, men som sagt tidligere; korte dager gjør overgangen lettere for alle og spesielt barna.

Det er forsket en del på små barn etter at de gjorde sitt inntog i barnehagen, og for Hansen er det fint å ha denne forskningen og støtte seg på i møte med travle foreldre og krav om at ting gjerne skal gå fort.

– Vi støtter på praksis i årevis med erfaring og forskning og må hele tiden huske på hvem vi er her for, nemlig barna.

comments powered by Disqus

På forsiden