Hopp til innhold

Hanne Kolnes Williams er daglig leder i Midtstuen Kanvas-barnehage.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Tilvenning: Gir hvert barn én voksen

I Midtstuen Kanvas-barnehage startet tilvenningen for de nye barna allerede før sommerferien. Og når barna for alvor starter i barnehagen i august, får de én tilknytningsperson som de først skal bli trygge på.

Av: Øyvind Johansen
26.07.2017

– Det er nok mye vi gjør som er ganske likt det som de gjør i en del andre barnehager. Men siden 2010 har vi hatt ekstra fokus på å sette teori om barns tilknytning ut i praksis for de nye barna. Det betyr at det er viktig for oss at hele personalgruppa har kunnskap om barns tilknytning, om tidlig tilknytning og hva som skal til for at barn skal få en trygg tilknytning.

Det sier daglig leder Hanne Kolnes Williams i Midtstuen Kanvas-barnehage i Oslo.

Ble kjent før sommeren

Men skal vi fortelle om hvordan denne barnehagen jobber med tilvenning av nye ettåringer i august, må vi spole tiden noen uker tilbake. Arbeidet startet allerede før sommerferien.

To formiddager på forsommeren ble foreldre i foreldrepermisjon som hadde fått plass i barnehagen invitert til å ta med seg barnet sitt til å komme til barnehagen for å delta i en barselgruppe.

– Vi har to dager hvor vi setter av tiden fra morgenen og fram til lunsj for å ta i mot de minste barna som har fått plass i barnehagen vår. Barna leker og spiser her, og når de skal sove, så drar de igjen. Det vi oppnår er at foreldrene blir kjent med oss, mens barna blir kjent med omgivelsene i barnehagen med foreldrene er til stedet hele tiden. Når vi blir litt kjent med foreldrene, vet vi også litt mer om hva som er viktig for dem. Da blir det også mulig for oss å tilpasse oss dem i større grad enn om vi treffer dem for første gang når det nye barnehageåret starter, sier Hanne Kolnes Williams.

Én tilknytningsperson

I Midtstuen Kanvas-barnehage får alle barna sin egen primærkontakt som også kalles tilknytningsperson.

Barnehagen fordeler de nye barna mellom de ansatte.

– Vi synes det er viktig at barna skal ha én tilknytningsperson som de skal forholde seg til. Ifølge tilknytningsteorien har det noe å si hvor mange relasjoner du har. Det skal ikke bli for mange før det føles utrygt. Da er det bedre å ha noen få og trygge relasjoner i begynnelsen, og så utforsker barnet omgivelsene videre sammen med en person barnet er trygt på. Dette skaper igjen nye relasjoner, sier Williams.

Alle må vite

Det er viktig at alle ansatte vet hvem som er et nytt barns trygghetsperson.

– Hvis et barn for eksempel har meg som trygghetsperson snubler og gråter, er det ikke sikkert at jeg er den voksne som er nærmest og som ser dette. Hvis en annen løfter opp barnet, og tar det til meg, så vil barnet få tillit også til den andre personen, som viser at han eller hun vet hvem barnet er trygt sammen med, sier Hanne Kolnes Williams.

Hun legger til at det hender at ting ikke går helt som personalgruppa hadde planlagt – at barnet umiddelbart velger seg en annen tilknytningsperson en slik vi hadde planlagt på forhånd:

– Da lar vi barnet velge, og så gjør vi de endringer som er nødvendig.

Mindre grupper

For å gjøre barnehagestarten tryggere, velger Midtstuen Kanvas-barnehage å dele barna inn i mindre grupper daglig.

– Hvis du har en avdeling med ni barn, kan vi dele den inn i tre grupper der det ofte er hovedfokus på fri lek. Det gjør at du har en voksen som kommer tett på barna. Barna får bedre tid til å uttrykke seg, og vi får bedre tid til å respondere.

Når barna skal ha aktiviteter, eller gjøre noe så hverdagslig som å gå i garderoben for å få uteklærne på, skjer også dette i små grupper.

– En garderobe med ni barn og tre voksne kan bli kaotisk med mye lyd og venting. Når barna er  i mindre grupper, får vi tid til å høre hverandre og bli ordentlig kjent. Det gjør det også lettere for oss voksne å observere hva barna gir uttrykk for at de har behov for, sier Williams.

På morgen og ettermiddag, da det er færre voksne på jobb, er aktivitetene mer voksenstyrt.

– Dette er nok litt annerledes enn vi ofte tenkte før  hvor  den voksenstyrte aktiviteten som for eksempel musikk samlinger foregår når mange er på jobb, sier barnehagelederen. Vi har erfart at små barn trenger mest voksenstøtte og små grupper i leken sammen med andre barn, mens en voksen for eksempel kan ha musikksamling med flere barn.

Lettere å se, lytte og lære

Hanne Kolnes Williams mener kvaliteten i tilvenningen er blitt bedre etter at barnehagen rettet søkelyset på å sette tilknytningsteori ut i praksis.

– Barna får mer tid til å fordype seg i sin egen aktivitet. Organiseringen vår gjør at de kan føre non-verbale samtaler med en trygg voksen i små grupper. Når det ikke så mange på ett sted, er det lettere å se, lytte og lære sammen. Da tåler barna også bedre de ytterkantene av dagene da det er mange barn og færre av de kjente voksne, sier hun. De voksne blir mer sensitive og kan tone seg bedre inn på de minste barna når de er i smågrupper, de blir da kjent på en måte som gjør de voksne bedre i stand til å planlegge å se barna også de gangene på dagen hvor de er i større gruppe.

Plan B ved sykdom

– Men det er ikke alltid at den primære tilknytningspersonen er til stede. Hva gjør dere for eksempel ved sykdom?

– Det er jo klart at en vikar ikke alltid kan dekke det behovet som barnet har. Men da er det viktig å ha en plan for hvordan vi løser slike situasjoner. Så vi har en A-, B- og C-plan. Når alle er på jobb, har vi smågruppene. Hvis vi er to voksne, er det bedre å dele i to og ha kontakt med fire-fem enn med ni barn. For oss er det viktig ikke å kaste perspektivet over bord selv om vi i en kort periode er færre voksne, sier Williams og legger til:

–  Det handler om aldri å miste dette perspektivet. Så ved sykdom, sørger vi for at de faste er mest mulig tett på barna mens ringevikaren i større grad tar seg av andre praktiske oppgaver.

Viktig med rytme

Uroen ved at den faste tilknytningspersonen ikke er til stede til enhver tid, kan ifølge Hanne Kolnes Williams også delvis demmes opp for ved å ha forutsigbare rutiner og gjenkjennelig dagsrytme.

– Barna kan ikke klokka, men gjenkjenner etter hvert rytmen i dagen. Det gir dagen mening. Er man bevisst dette, vil de også tåle bedre de periodene hvor tilknytningspersonen ikke er der. Og når tilknytningspersonen igjen er på plass, er det viktig at barna får «ladet opp» ekstra trygghet, sier hun.

Små grupper for større barn

Midtstuen Kanvas-barnehage synes effekten av smågruppearbeidet har fungert så bra at de har utvidet tilknytningstankegangen også til de større barna.

Også blant dem jobber barnehagen daglig i mindre grupper.

– Hos oss ser du nesten aldri at en flere voksne står i en gruppe og snakker sammen. Selv om det er mange barn i aktivitet, så er det voksne tett på hele veien. Det har ført til at kvaliteten i barnehagen er bedre enn før, sier Hanne Kolnes Williams.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden