Hopp til innhold

Sonja Kibsgaard er dosent ved Seksjon for pedagogikk ved DMMH.

Foto: DMMH

Her kan lærerne ta praksisuke i barnehagen: – Endret måten jeg underviser på

Ansatte ved Dronning Mauds minne høgskole i Trondheim får jobbe en hel uke i barnehagen for å friske opp praksiskunnskapene sine. Kunnskapen de tar med seg tilbake, kan bidra til å dempe praksissjokket til studentene.

Av: Trine Jonassen
26.09.2017

Starten på arbeidslivet som fersk barnehagelærer, kan være krevende. Så krevende at mange velger å gjøre noe annet. Fraværende ledelse, dårlig struktur, for høye forventninger og evig brannslokking sammen med for mye kontortid, oppgis ofte som grunnen til at det første året som barnehagelærer eller pedagogisk leder, kommer som et sjokk.

Det heter ikke praksissjokket for ingenting. Det hevdes også av noen at utdanningen ikke forbereder studentene godt nok på hva som egentlig venter dem der ute, praksisuker til tross.

Ved barnehagelærerutdanningen hos Dronning Mauds minne høgskole i Trondheim, har ledelsen tatt dette på alvor, og tilbyr alle som ønsker en uke på jobb i barnehagen for å friske opp kunnskap og hente ny inspirasjon og motivasjon.

Sonja Kibsgaard er dosent i pedagogikk ved DMMH.
Foto: DMMH

Anbefaler til alle

Dosent i pedagogikk ved DMMH, Sonja Kibsgaard, benyttet seg gladelig av muligheten og kom ut av uka fylt med beundring og ny giv etter endt praksisuke i vår.

– Dette anbefaler jeg alle som har muligheten, sier Kibsgaard bestemt.

Selv begynte hun i jobben som barnehagelærer i 1974. Ingen sjokk ventet henne ute i barnehagen da. Kanskje er kravene større nå, men den nyutdannede, unge damen hadde aldri hørt ordet praksissjokk.

– Det er nok mere press nå, sier Kibsgaard.

Under press

– Barnehagen er under mer press nå, fra både foreldre og politikere. De nye barnehagelærerne må huske at de selv eier tiden sin, og de trenger ikke følge rammeplanen til punkt og prikke.

– Hvorfor tok du en uke på jobb i barnehagen, egentlig?

– Jeg ville kjenne på den praksisen studentene kjenner på.  Det har skjedde mye siden jeg sluttet i barnehagen i 1989. Særlig på det flerkulturelle feltet, som er mitt interesseområde. Det var veldig interessant å se hvor gjennomtenkt praksisen rundt disse barna er, sier Kibsgaard entusiastisk.

Mye frihet

Hun har vært i barnehagene som forsker, men sier det er noe helt annet å være en ansatt som deltar i påkledning og alt som skjer i barnehagen.

– Hva var annerledes enn da du jobbet i barnehagen?

– Blant annet barnegruppa. Det var mye fleksibilitet og frihet. Den pedagogiske lederen var trygg og rolig og lot seg ikke stresse. Det betydde mye for barna og de andre voksne.

For mye flat struktur

– Hva tror du utdanningen kan gjøre for å dempe praksissjokket?

– Jeg tror studentene er engstelige for lederrollen. Det å snakke med foreldre og veilede studenter. Det er mye flat struktur i barnehagen, og vi må hjelpe studentene til å forstå at de utdanner seg til ledere for både barna, studenter og ansatte. Vi forbereder dem via studiet og de sier gjerne at de gleder seg. Men det er klart det er noe annet når du står alene som fersk barnehagelærer og leder og ikke har støtten du hadde i studietiden.

– Hva var dine forventninger til praksisuka etter så mange år ute av praksisfeltet?

– Jeg kjente jo ingen og var spent på hva som ble min rolle. Men alle var så trygge og tok så godt i mot meg, at jeg ble trygg selv. Det var et privilegium og jeg er så glad for at DMMH har denne praksisuka! Det var deilig å få være i barnehagen på heltid og fikk meg til å tenke på at jeg kanskje kan begynne igjen som pensjonist? Erfaringen min har jeg jo, ler Kibsgaard.

Endret undervisningen

Hun tar med seg mye lærdom fra praksisuka tilbake inn i undervisningen.

– Jeg så hvor spennende det didaktiske opplegget rundt mangfold er. Alle valgene som ble tatt hvor de bevisst lærer ungene språk i uformelle settinger, som påkledning og mat. De hadde også flotte språksamlinger og hadde startet en gruppe for flerkulturelle mødre, siden mange har en kultur hvor det ofte er far som snakker ved henting og levering. Det var artig å se hvordan barnehagen gjorde egne valg ut fra barnegruppa og egne forutsetninger, sier læreren begeistret.

Hun nevner også friheten barnehagen har til å tolke rammeplanen ut fra barnegruppa og mener at dette alltid må være utgangspunktet for en god praksis. Alt i alt tar Kibsgaard med seg positive erfaringer tilbake til studentene ved DMMH.

Imponert over kjærligheten til pedagogikken

– Jeg så også tydelig det som må ligge i bunn for all barnehagedrift; nemlig kjærlighet til pedagogikken. Etter denne uka, har jeg fått mer sans for å lage oppgaver til studentene som tar utgangspunkt i hverdagen i barnehagen. For eksempel synliggjøring av språk. I barnehagen jeg var i, sang barna på forskjellige språk og kunne fraser og ord, men de visste ikke hvilket språk det var eller hvilket språk de forskjellige barna hadde som morsmål. For mange år siden hadde jeg et prosjekt i tre førsteklasser og en barnehage. En gutt viste meg flaggene på veggen og spurte om jeg visste hvor mange flagg de hadde i klassen. «Vi har like mange flagg som vi har språk», svarte han selv.

– Dette var eierskap til alle språkene. Her hadde læreren fått til noe om felleskap, og det ønsker jeg at mine studenter skal være bevisst på nå.

– Har du endret noe mer?

– Ja, etter endt forelesning må studentene forklare hvordan vi utfører dette i praksis. Litt av vitsen med praksisuka for oss lærere, er at vi reflekterer over det vi har gjort. Det skal til slutt gagne studentene og gjøre dem best mulig skikket for jobben.

Hans Jørgen Leksen er rektor ved DMMH.
Foto: DMMH

Fulle søkerlister

Rektor ved DMMH, Hans-Jørgen Leksen, forklarer at ordningen startet studieåret 2013/14.

– Vi kaller det praksisstipend, og det innebærer at vi hvert år tilbyr ti av våre ansatte å jobbe en uke i en barnehage. Vi lyser ut tilbudet internt og så langt har det meldt seg ti eller flere hvert år, sier Leksen.

Ordningen er primært ment for ansatte som har ingen eller liten erfaring med å jobbe i barnehage, men dette er ikke et krav.

– Noen ansatte velger å benytte ordningen fordi det er ganske lenge siden de jobbet i barnehagen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Blir kjent med dagliglivet

Hensikten er at våre undervisere, men også ledere og administrativt tilsatte, skal få anledning til å bli bedre kjent med dagliglivet i barnehagen, og deretter kunne nyttiggjøre seg kunnskapen i arbeidet på høyskolen, sier Leksen og legger til at det ikke er hensikten at det skal drives noen form for forskningsaktivitet mens man har praksisstipend.

– Etterpå skriver man et refleksjonsnotat som man sender til praksiskontoret, sier Leksen og tilføyer at ledere og administrativt ansatte kommer i tillegg til de ti plassene for de vitenskapelig tilsatte.

– Jeg har selv benyttet meg av ordningen og hadde utbytte av det, sier rektoren.

Meningen er at de ansatte ved DMMH skal få et realitetsinntrykk av dagliglivet og mulighetene i barnehagen generelt og spesielt i forhold til faget sitt slik at de kan reflektere om dette sammen med pedagogisk leder og personalet for øvrig.

Har en ansatt allerede hatt sin praksisuke, er det ingenting i veien for å søke på nytt. Rektor begrunner dette med at barnehagen er i rask endring og intensjonen med praksisstipendene er å heve undervisningskvaliteten og undervisningsrelevansen.

Her er kjørereglene for praksisuka:

  • Uka skal tas ut i form av en sammenhengende uke i løpet av studieåret og man vil få 40 arbeidstimer til dette på sin arbeidsplan i DRAS.
  • Den normale instruksen er at man arbeider i den barnehagen man får tildelt, i en sammenhengende uke med full arbeidstid i alle hverdagsaktivitetene inne og ute på en avdeling i barnehagen.
  • Man kan være med på møter i barnehagen dersom man blir invitert, men det kan være vel så interessant å se hva som skjer når barnehagelærerne er borte fra avdelingen.
  • Følg med på hva som skjer på «gølvet» i barnehagene, og opplev virkeligheten der. For øvrig vil det her, som ellers i arbeidslivet, være viktig å avklare sin rolle i dialog med tildelt «praksislærer.»
  • Tilbudet er særlig aktuelt for de som har liten, ingen eller ikke helt fersk yrkeserfaring fra barnehagehverdagen. Det kan bli reservert et par plasser til nytilsatte.
  • Også de som har barnehagelærerutdanning eller yrkeserfaring fra barnehagen oppfordres til å søke.

Har du opplevd praksissjokket? Del dine erfaringer i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Tags:

comments powered by Disqus

På forsiden